Hvordan sikres menneskerettighetene i Norge?

For at enkeltpersoner skal kunne nyte godt av menneskerettighetene, må de både ha rett på papiret og få rett i praksis. Det er opp til myndighetene å sørge for at menneskerettighetene sikres i hele landet.

Staten må sørge for at alle får rettigheter på papiret, ved å ta menneskerettighetene inn i nasjonale lover.

I Norge er dette gjort på flere måter. Trykk på ikonene for å lære mer:

Konvensjoner som er tatt inn i norsk lov

Mange av menneskerettighetskonvensjonene er tatt inn i norsk lov. Noen av konvensjonene er tatt inn i vanlige lover, men de fleste er tatt inn i menneskerettsloven. Denne loven sier at konvensjonene er på et nivå over andre lover. Det betyr at hvis det er konflikt mellom en av disse konvensjonene og en vanlig norsk lov, er det konvensjonen som gjelder. To eksempler på slike konvensjoner er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon.

Konvensjoner som ikke er del av norsk lov

Noen konvensjoner har Norge forpliktet seg til å følge uten å ta dem direkte inn i loven. Norge er likevel fullt ut bundet av disse konvensjonene. Hvis det er konflikt mellom en av disse konvensjonene og en vanlig norsk lov, er det den vanlige loven som gjelder. I praksis skjer dette sjelden. Et eksempel på en slik konvensjon er FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Grunnloven

Grunnloven har et eget kapittel om grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, ytringsfrihet og barns rett til å bli hørt. Grunnloven står over alle andre lover. Der det er konflikt mellom vanlige lover og Grunnloven, må de andre lovene vike.

Vanlige lover

Flere vanlige lover reflekterer menneskerettighetene godt. For eksempel er hensynet til barnets beste tatt inn i flere lover, og tvangslovgivningen i helsesektoren reflekterer i stor grad reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Det er også viktig at rettigheter sikres i praksis. I tillegg til å sørge for at lovene som lages oppfyller menneskerettighetene, må regjeringen og Stortinget passe på at offentlige tjenester har ressursene, kompetansen og systemene de trenger for å følge lovene. Kommunene må sørge for at all kommunal tjenesteyting faktisk oppfyller kravene som menneskerettighetene stiller.

For å være sikker på at innbyggerne får oppfylt sine menneskerettigheter, må gjennomføringen av rettighetene også overvåkes. Trykk på ikonene for å lære mer:

Nasjonal overvåking

Domstolene spiller en viktig rolle i å kontrollere at menneskerettighetene overholdes. I tillegg er det flere i Norge som jobber med å overvåke rettigheter, som Sivilombudet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Helsetilsynet, Norges institusjon for menneskerettigheter og statsforvalterne.

Internasjonal overvåking

I FN-systemet er det flere komiteer som overvåker gjennomføringen av menneskerettighetskonvensjonene i hvert enkelt land. Et eksempel på en slik komité er FNs barnekomité, som overvåker barnekonvensjonen. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg behandler også klager om brudd på EMK.