Menneskerettighetene – konkrete juridiske regler

Dommerklubbe over by

Hva tenker du på når du hører ordet «menneskerettigheter»? Mange vil si at dette er rettigheter som alle mennesker har, uavhengig av hvem de er og hvilken bakgrunn de har. Andre vil tenke på friheten til å si hva man vil, tro på hva man vil, og retten til å ikke bli diskriminert. Og noen vil tenke på noen grunnleggende verdier som bidrar til et fungerende demokrati og en sterk rettsstat.

Alle disse tingene stemmer. Men visste du at menneskerettighetene er konkrete juridiske regler som myndighetene må følge? Med andre ord: Menneskerettighetene kan ikke velges bort. Hvis det skjer, brytes menneskerettighetene.

 

Illustrasjon av luftballong med FN-logoen på.

Disse reglene er skrevet ned i flere menneskerettighetskonvensjoner, som er internasjonale avtaler som er inngått mellom stater. Eksempler er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon. Norge har forpliktet seg til å følge disse konvensjonene.

Kort fortalt kan man si at menneskerettighetene er rettslige rammer for hva myndighetene kan og ikke kan gjøre overfor innbyggerne i landet.

Menneskerettighetene krever at kommunen:

Protesterende perosner forran rådhus.
1. Unngår å gjøre visse handlinger

For eksempel ved å la være å begrense innbyggernes rett til å ytre seg fritt med mindre det er helt nødvendig.

Rullestolbruker på rampe ved hus.
2. Tar aktive skritt for å sikre innbyggernes rettigheter

For eksempel ved å sørge for at offentlige bygg er universelt utformet.

Hvorfor har vi menneskerettigheter?

Menneskerettighetene har ulike funksjoner. Trykk på eller hold musepekeren over bildene for å se noen av dem.

Menneskerettighetene skal:

Ivareta menneskeverdet

Hindre maktmisbruk overfor innbyggerne

Bidra til maktfordeling og demokrati

Beskytte rettighetene til minoriteter og utsatte grupper

Sikre likebehandling og ikke-diskriminering