1. Trekk menneskerettighetene inn i kontrollarbeidet

Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for å drive internkontroll i kommunen. Ledere på ulike nivåer i kommunen får tildelt ansvar for internkontroll på sitt område, men kommunedirektøren har alltid det samlede ansvaret. Menneskerettigheter kan tas inn i internkontrollen på flere måter.

Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) anbefaler for eksempel kommunedirektøren å gjennomføre en overordnet risikovurdering av kommunens virksomhet. KS anbefaler også at hvert kommunalområde gjennomfører en tilsvarende vurdering av helheten i internkontrollen for sitt område. I risikovurderingene kan man for eksempel se på hvilken kunnskap kommunens ledere og ansatte har om menneskerettigheter. Jo mindre kunnskap man har om menneskerettigheter, jo større er risikoen for at menneskerettighetene brytes.

I den mer tjenestespesifikke internkontrollen, kan man gå mer detaljert til verks. Kanskje kan man vurdere om kommunens rutiner på ulike områder bidrar til å fremme de ansattes ytringsfrihet, også der de er kritiske til kommunens arbeid. Eller man kan vurdere om man har gode nok rutiner til å fange opp saker om mobbing eller læringsvansker i skolen. Man kan også se på om det er gode nok rutiner for opplæring innen tvangsregelverket i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Kontrollutvalget skal kontrollere at kommunestyret overholder sitt overordnede ansvar for at kommunen følger lover og regler. Kontrollutvalget sitter på flere virkemidler for å kontrollere kommunens gjennomføring av menneskerettighetene.

Et slikt verktøy er kontrollutvalgets lovpålagte plikt til å utarbeide en plan som viser hvilke områder det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon på i løpet av valgperioden. Planen, som vedtas av kommunestyret, skal baseres på en vurdering av hvilke områder det er risiko for vesentlige avvik og hvor alvorlige konsekvenser avvikene vil kunne få (risiko- og vesentlighetsvurdering). Menneskerettslige problemstillinger kan inngå både i risiko- og vesentlighetsvurderingen og i valg av områder for forvaltningsrevisjon. På den måten kan kommunestyret bli oppmerksom på områder hvor det er risiko for menneskerettighetsbrudd og prioritere dette når de vedtar planen.

Hvilke menneskerettslige områder det er mest aktuelt å kontrollere, vil avhenge av hva som er de største utfordringene i akkurat deres kommune. For eksempel kan man kontrollere status for de ansattes ytringsfrihet i kommunen. Man kan også se på om praktiseringen av tvungen helsehjelp på kommunens sykehjem lever opp til regelverket. Eller man kan vurdere om handlingsplaner mot vold og overgrep er i tråd med menneskerettslige standarder.

Du som jobber med forvaltningsrevisjon i kommunesektoren spiller en avgjørende rolle for at menneskerettighetene trekkes inn i kontrollarbeidet. Selv om det er kommunestyret på innstilling fra kontrollutvalget som avgjør hvilke områder det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon av, er det revisor som deretter utleder revisjonskriteriene som skal kontrolleres. I mange tilfeller vil det være relevant å trekke inn menneskerettslige normer blant kriteriene.

For eksempel: Hvis kontrollutvalget har bestilt en forvaltningsrevisjon av akuttplassering i barnevernstjenesten, er det viktig å vurdere om tjenesten oppfyller barns rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. Hvis kontrollutvalget har bestilt en forvaltningsrevisjon av ytringskultur i kommunen, vil det være relevant å trekke inn Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og Grunnloven § 100. Hvis kontrollutvalget har bestilt en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige arbeid mot vold og overgrep, vil det være aktuelt å vurdere om arbeidet er i tråd med Istabulkonvensjonen og EMK.