Du er viktig for å sikre menneskerettighetene

Jobber du i helse- og omsorgstjenestene og har utøvd tvang overfor en pasient? Da gjør du faktisk vurderinger som handler om menneskerettigheter.

Menneskerettighetene gir alle en rett til privatliv og til å bestemme over sin egen kropp. Dette står blant annet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Når du bruker tvang, stiller menneskerettighetene krav om at du gjør riktige vurderinger av pasientens samtykkekompetanse og kjenner igjen når pasienten uttrykker motstand. Du må også vurdere hva som er det minst inngripende tiltaket i situasjonen. I tillegg er det viktig at du ivaretar pasientens rettssikkerhet, for eksempel ved å sørge for at det fattes skriftlige vedtak.

Helsetilsynet kom i 2023 med funnene fra et tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilsynet fant at disse kravene ikke alltid oppfylles når det brukes tvang. Tilsynet fant flere lovbrudd, og at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er godt nok forstått og innarbeidet i tjenestene. Dette kan utfordre retten til privatliv i EMK artikkel 8.

Du som er ansatt i barnevernet, jobber daglig med å sikre barns rett til trygghet og beskyttelse mot vold og overgrep. Da er det viktig at du kjenner til hvilke rettigheter barn har i FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). For eksempel har alle barn rett til å bli hørt i alle saker som angår dem. Som ansatt i barnevernet må du også ofte gjøre den krevende øvelsen å balansere barns og foreldres rettigheter opp mot hverandre.

Du har kanskje hørt om de norske barnevernssakene i Den europeiske menneskerettsdomstolen? Disse sakene viser at avgjørelser som tas i førstelinja i kommunen, kan bidra til at man ender opp med å bryte menneskerettighetene. Riksrevisjonen fant i 2022 også flere svakheter ved dokumentasjonen av det kommunale barnevernets vurderinger og begrunnelser. I tillegg fant Helsetilsynet i 2022 at fremdriften i mange undersøkelsessaker er for lav, og at mange barn ikke blir hørt i sin egen barnevernssak. Dette utfordrer barns rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Norge har i Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) en plikt til å tilby krisesenteropphold til personer som utsettes for vold. Myndighetene må ta særlig hensyn til sårbare grupper. Som ansatt på krisesenter er du med på å ivareta denne forpliktelsen. For eksempel bidrar du til å sikre at voldsutsatte personer får tilgang til beskyttelse, traumebehandling, helsehjelp og kontakt med tjenester som politiet og NAV.

I november 2022 fikk Norge kritikk fra Europarådet for ikke å godt nok ivareta sine menneskerettslige forpliktelser i Istanbulkonvensjonen. Flere rapporter viser at det er store mangler i dagens krisesentertilbud. Blant annet mangler personer i aktiv rus, funksjonshemmede, personer med samisk bakgrunn og fedre med barn ofte et godt nok krisesentertilbud i flere kommuner.

Jobber du med saksbehandling av plan- og byggesaker i kommunen? Da kan du påvirke flere menneskerettigheter.

For eksempel kan vurderinger du gjør i saksbehandlingen påvirke urfolks rett til å utøve sin kultur. Denne rettigheten står i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. I Norge er samenes reindrift under press fra vindkraft og andre naturinngrep, som veibygging, utbygging av kraftledninger, gruvevirksomhet, hyttefelt og skogsdrift.

En annen problemstilling som kan dukke opp, er universell utforming av bygg. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 9 stiller krav om tilgjengelighet til bygninger, for eksempel ved bruk av heis, ledelinjer og teleslynger. FN-komiteen som overvåker denne konvensjonen, har kritisert Norge for at flere eksisterende bygg fortsatt er utilgjengelige for mange funksjonshemmede.

Som ansatt i skolen, bidrar du til å innfri barns rett til utdanning. For at alle barn skal få lik tilgang til utdanning, må myndighetene sikre rimelig tilrettelegging til elever som trenger det. Dette står i FNs barnekonvensjon og i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Dette kan for eksempel bety at skolen i noen tilfeller må tilby hjelpemidler, assistanse eller spesialundervisning.

I 2017 fant Barneombudet at mange av elevene som mottar spesialundervisning, ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø enn andre elever, og at de ofte verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen. Dette utfordrer både FNs barnekonvensjon og CRPD.

Som ansatt i NAV spiller du en viktig rolle i å innfri flere menneskerettigheter. For eksempel gir FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) alle rett til en tilstrekkelig levestandard. Det inkluderer både tilgang på mat, klær, bolig, helsetjenester og sosiale ytelser.

En sak som illustrerer hvordan NAV kan påvirke menneskerettighetene, er den såkalte trygdesaken, hvor flere ble feilaktig dømt for trygdesvindel på grunn av en systematisk feiltolkning av EØS-regelverket. Hvis mennesker blir straffet og fengslet uten at det er et rettslig grunnlag for det, er det i strid med kravene som menneskerettighetene stiller.