FN uttrykker bekymring overfor verdens største oljeselskap - Norges institusjon for menneskerettigheter

For første gang har fire av FNs spesialrapportører sendt brev til Saudi Aramco, verdens største statseide oljeselskap. De stiller med en rekke spørsmål om hvordan deres olje- og gassutvinning påvirker grunnleggende menneskerettigheter.

Grunnlaget er blant annet FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Selv om kun stater er direkte forpliktet etter menneskerettighetene, har selskapers rolle i å fremme og beskytte menneskerettighetene fått økende oppmerksomhet. Det er utviklet ikke-bindende internasjonale prinsipper som UNGP for å veilede om selskapers menneskerettslige ansvar. Der stilles det strengere krav til statseide selskaper, som staten etter omstendighetene vil kunne identifiseres med. I Europa vedtar stadig flere land bindende reguleringer av selskapers menneskerettighetssansvar. Blant dem er Norge, gjennom åpenhetsloven.

Spørsmålene til Saudi Aramco kommer på bakgrunn fra en klage til spesialrapportørene fra ClientEarth. De mener Saudi Aramco krenker grunnleggende menneskerettigheter gjennom skadene deres klimagassutslipp fører til i form av blant annet ørkenspredning, havstigning, hetebølger og ekstremvær. ClientEarth anfører blant annet at Saudi Aramco:

Kan holdes ansvarlig for skadene på grunnleggende menneskerettigheter som følger av Saudi Aramcos utslipp, som anslås til å være 4.33 % av globale CO₂– og metanutslipp mellom 1965 og 2018.
Kan holdes ansvarlig for skadene som vil påføres grunnleggende menneskerettigheter dersom Saudi Aramco fortsetter å utvinne etter olje og gass. På tross av at FNs klimapanel fastslår at eksisterende fossil infrastruktur overstiger det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5°C, planlegger Saudi Aramco å fortsette produksjonen og bli verdens siste olje- og gassprodusent, fordi de mener å ha den billigste utvinningen.
Grønnvasker egen virksomhet og ikke gir tilstrekkelig informasjon om såkalte «scope 3» utslipp, som stammer fra forbrenning av olje- og gass.

På det nåværende tidspunkt har ikke spesialrapportørene tatt stilling til om disse påstandene er riktige. Men på generelt plan uttrykte de bekymring over de menneskerettslige konsekvensene av utvinning av olje og gass, og over at Saudi Aramcos handlinger kan undergrave Parisavtalen.

Spesialrapportørene ba Saudi Aramco svare på Client Earths anklager innen 25. august. Det har de ikke gjort. Det gjenstår å se hvordan spesialrapportørene følger opp saken. Rapportørene kan ikke avsi rettslig bindende avgjørelser, men har mandat til å undersøke saker om menneskerettskrenkelser og be om at praksis som skader menneskerettighetene endres.

Initiativet må sees i en større kontekst, der selskapers menneskerettslige ansvar for klimaendringer er under utvikling. Forhandlingene om EUs «åpenhetslov», som gjennom EØS-avtalen også vil føre til endringer i norsk rett, er i sluttfasen. Dette direktivets artikkel 15 vil stille krav til blant annet selskapers planer for klimagassutslipp.¹ I tillegg kommer nå et økende antall saker om klima og menneskerettigheter for domstolene rundt i verden. ² Et eksempel er at Shell i 2021 ble dømt til å kutte 45 % av alle sine utslipp, inkludert forbrenningsutslipp fra solgt olje og gass, innen 2030. Rettsgrunnlaget var en ulovfestet aktsomhetsplikt, tolket i lys av blant annet menneskerettighetene og UNGP. Avgjørelsen er anket, og høringen i ankesaken skal etter planen gjennomføres i april 2024.

Den pågående rettsutviklingen vil også få betydning for norske selskaper, ettersom den bidrar til å klargjøre hvilket ansvar selskaper har for å beskytte internasjonale menneskerettigheter mot farlige klimaendringer. Det er derfor all grunn til å følge nøye med på utfallet av denne pågående rettsutviklingen, og den risikoen den innebærer for selskaper som utvinner olje og gass.

Du kan lese brevet til Saudi Aramco fra FNs spesialrapportører her.

Du finner en database med oversikt over saken i sin helhet her.