Høringsrunden om et nytt forslag om kriminalisering av å utføre og markedsføre konverteringsterapi ble avsluttet i går. Forslaget må presiseres og tydeliggjøres for at det ikke skal medføre uforholdsmessige inngrep i ytrings-, religionsfriheten og retten til privatliv, mener NIM.
Regulering av konverteringsterapi er krevende. Ekstra krevende blir det fordi de metodene som kan benyttes for å få en person til å endre legning eller kjønnsidentitet, og som lovforslaget søker å regulere, varierer mye. Konverteringsterapi kan skje ved bruk av medisiner og metoder som benyttes til behandling av psykiske lidelser. Samtidig utelukker ikke departementet at meningsytringer og forkynnelse etter en konkret vurdering av samtalens gjentakende og systematiske preg kan rammes straffeloven ny § 270.1Se Høringsnotatet s. 97. Det er særlig for denne typen ytringer og religiøse praksiser NIM er bekymret for uforholdsmessige inngrep i menneskerettighetene.
Vi uttrykker i vårt høringssvar bekymring for at reguleringen av hva som utgjør straffbar konverteringsterapi ikke er tilstrekkelig tilgjengelig og presis, som er et krav etter menneskerettighetene. Utforming av et forbud mot konverteringsterapi må formuleres på en måte slik at man unngår usikkerhet om innholdet i forbudet, og hva det er ment og ikke ment å ramme. Dette er på grunn av rettssikkerhetshensyn for personer som eventuelt blir anklaget for å ha utført eller medvirket til konverteringsterapi. Videre vil uklarhet om når straffeansvar inntrer kunne medføre at enkeltpersoner og virksomheter legger inn sikkerhetsmarginer ved sin utøvelse av menneskerettighetene for å unngå å overtre straffebudet. En klar og presis lovgivning er også viktig for ikke å slå ben under andre tiltak som er ment å gi LHBT+-personer omsorg og oppfølging. Det er blant annet fordi uklarhet om når straffeansvar inntrer, kan medføre at barn og foreldre er tilbakeholdne med å ta kontakt med skole-, helse- og barnevernstjenester av frykt for straff.
Som fremholdt i NIMs tidligere høringsuttalelse antar vi at mange som oppsøker konverteringsterapi gjør dette på grunn av tilhørighet til sitt religiøse miljø, familie eller lokalsamfunn. NIM mener at den enkeltes samtykke må få betydning for vurderingen av om handlingen er straffbar og i en eventuell straffeutmåling, slik som i andre sammenliknbare straffebud. Det kan, som departementet skriver, være vanskelig å vurdere hva som ligger bak et samtykke og i hvilken grad sosialt press kan påvirke den utsattes opplevelse av egen handlefrihet.2Se høringsnotatet s. 39. Etter NIMs syn er imidlertid de vilkår som oppstilles i bestemmelsen ikke klare nok til å begrense straffbar konverteringsterapi til de tilfeller hvor et fritt samtykke kan utelukkes.
Forslaget legger opp til en ulik regulering av konverteringsterapi som skjer overfor voksne og barn. NIM antar, som tidligere, at det er en adgang til å regulere konverteringsterapi annerledes for barn enn for voksne. Det henger sammen med at et samtykke ikke vil gi samme veiledning overfor barn, som overfor voksne. Vi peker på at sammenhengen i regelverket kan gi veiledning for å avklare hvilke handlinger som skal være straffbare overfor barn. Videre fremhever NIM at hva som er til det enkelte barns beste, herunder hvordan barnet kan sikres mot fortsatte krenkelser, og hvordan omsorgssituasjonen til barnet er, vil være sentralt i vurderingen av hvilke reaksjoner som skal iverksettes mot forelderen/omsorgspersonene der straff er aktuelt.
NIM knytter også noen kommentarer til strafferammen og til skyldkravene som er foreslått i straffeloven ny § 270. Strafferammen har betydning for om et inngrep i en beskyttet menneskerettighet, som ytringsfriheten, religionsfriheten og retten til privatliv, er forholdsmessig. Ved inngrep i ytringsfriheten henger det blant sammen med nedkjølingseffekten. NIM mener at slik forslaget nå foreligger, er det for vidtrekkende til at strafferammene som foreslås er betryggende.
I bestemmelsen foreslås ulike skyldkrav. NIM antar at et lavere skyldkrav enn forsett og uaktsomhet, kombinert med vage formuleringer i lovteksten vil kunne ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten når det gjelder samtaler om andres kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi mener departementet må vurdere kravet til forholdsmessighet etter artikkel 8, 9 og 10 ved fastsettelse av bestemmelsens skyldkrav.
Les hele NIMs høringsuttalelse her: