8. Observasjoner av hatprat/hets

8.1 Bakgrunn og eksisterende forskning

NIMs undersøkelse inneholder flere spørsmål om hvorvidt respondentene har observert hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. De som har observert hatprat/hets ble fulgt opp med spørsmål om hvem ytringene var rettet mot, hva som var innholdet i ytringene, og hva de selv foretok seg da de observerte ytringene. Dersom respondenter har observert hatprat/hets mot flere av gruppene, har vi kun fulgt opp med spørsmål om én av dem.

Denne delen av undersøkelsen gir en viss indikasjon på utbredelsen og synligheten av hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter i mangel av en nasjonalt representativ undersøkelse blant medlemmer av gruppene selv, men det vil uunngåelig være hendelser som få i befolkningen har vært vitne til. Den belyser også hvordan tilskuere oppfatter hatprat/hets mot disse minoritetsgruppene selv om de ikke er direkte mottakere av ytringen, og hvilke faktorer som kan føre til at de griper inn.

Forskning tyder på at eksponering for hatprat/hets kan ha både direkte skadevirkninger for dem som utsettes for det, samt indirekte konsekvenser for de som observerer den og for samfunnet generelt.¹⁹³Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud, «Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering» (Institutt for samfunnsforskning, rapport nr. 15, 2016); Fladmoe, Nadim og Birkvad, Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen, s. 68; Anne Birgitta Nilsen, Hatprat (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014) s. 8; LDO, Hatytringer og hatkriminalitet (2015) s. 5; Teo Keipi m.fl., Online Hate and Harmful Content. Cross-National Perspectives (Abingdon: Routledge, 2019); Wiktor Soral, Michał Bilewicz og Mikołaj Winiewski, «Exposure to hate speech increases prejudice through desensitization» Aggressive Behavior 44, nr. 2 (2018); Elissa Lee og Laura Leets, «Persuasive storytelling by hate groups online: Examining its effects on adolescents» American Behavioral Scientist 45, nr. 6 (2002). Å bli utsatt for hatprat/hets kan oppleves som krenkende, skremmende og svært nedverdigende. På individnivå kan det ha direkte, skadelige konsekvenser i form av frykt, angst, psykisk stress, depresjon og selvforakt, og kan hindre de som opplever det i å delta i den offentlige debatten, i arbeidslivet eller i utdanning. Å være vitne til hatprat/hets kan også ha negative konsekvenser for dem som observerer den. På gruppenivå kan det begrense andre i å ytre seg fritt i det offentlige ordskiftet, holde liv i fordommer, og legitimere trakassering, diskriminering og i ytterste konsekvens vold rettet mot personer som tilhører de berørte gruppene. For minoriteter kan hatprat/hets oppleves som et angrep på deres status som likeverdige medlemmer av samfunnet.

Hvordan individer som observerer skadelige ytringer eller atferd reagerer, er noe som lenge har vært av interesse innenfor den sosialpsykologiske litteraturen.¹⁹⁴Jacqueline Nelson mfl., Review of bystander approaches in support of preventing race-based discrimination (Sydney: VicHealth, 2010), s. 6. Tradisjonelt har fokuset vært på et fenomen kjent som tilskuereffekten eller «bystander»-effekten, som oppstår når individer forblir passive i en situasjon der andre trenger hjelp fordi følelsen av personlig ansvar for å gripe inn reduseres med antall andre tilskuere som er til stede.¹⁹⁵John M. Darley og Bibb Latane, «Bystander Intervention in Emergencies: Diffusion of Responsibility» Journal of Personality and Social Psychology 8, nr. 4 (1968); Peter Fischer mfl., «The Bystander-Effect: A Meta-Analytic Review on Bystander Intervention in Dangerous and Non-Dangerous Emergencies» Psychological Bulletin 137, nr. 4 (2011); Magdalena Obermaier, Nayla Fawzi, og Thomas Koch, «Bystanding or Standing by? How the Number of Bystanders Affects the Intention to Intervene in Cyberbullying» New Media & Society 18, nr. 8 (2016); Larissa Leonhard mfl., «Perceiving threat and feeling responsible. How severity of hate speech, number of bystanders, and prior reactions of others affect bystanders’ intention to counterargue against hate speech on Facebook» Studies in Communication and Media 7, nr. 4 (2018). Dette har blitt bekreftet både ved tilfeller av fysisk tilstedeværelse, men også hatprat på sosiale medier.¹⁹⁶Sara Bastiaensens mfl., «Cyberbullying on Social Network Sites. An Experimental Study into Bystanders’ Behavioural Intentions to Help the Victim or Reinforce the Bully» Computers in Human Behavior 31 (2014); Carrie A. Blair, Lori Foster Thompson, og Karl L. Wuensch, «Electronic Helping Behavior: The Virtual Presence of Others Makes a Difference» Basic and Applied Social Psychology 27, nr. 2 (2005); Marek Palasinski, «The Roles of Monitoring and Cyberbystanders in Reducing Sexual Abuse», Computers in Human Behavior 28, nr. 6 (2012).

Utenfor norsk kontekst finnes det en rekke eksempler på forskning som viser at ofre rapporterer positive effekter av å bli støttet av tilskuere når det kommer til blant annet mobbing, diskriminering, hatprat og emosjonell, fysisk og seksuell trakassering.¹⁹⁷Nelson mfl., «Review of bystander approaches in support of preventing race-based discrimination»; Sherry Hamby mfl., «What Difference Do Bystanders Make? The Association of Bystander Involvement with Victim Outcomes in a Community Sample.», Psychology of Violence 6, nr. 1 (2016); European Parliament Policy Department for Citizens’ Rights and Constitutional Affairs, Bullying and sexual harassment at the workplace, in public spaces, and in the political life in the EU (European Union, 2018); Frances Aboud og Anna Joong, «Intergroup Name-Calling and Conditions for Creating Assertive Bystanders», i Intergroup Attitudes and Relations in Childhood through Adulthood, Sheri R. Levy og Melanie Killen, reds. (New York: Oxford University Press, 2007); Darren Pennay og Yin Paradies, The role of bystander knowledge, attitudes and behaviours in preventing race-based discrimination (The Social Research Centre, 2011); Obermaier, Fawzi, og Koch, «Bystanding or Standing By?». Her konkluderer flere med at tilskuerintervensjonen spiller en avgjørende rolle og bør utgjøre en sentral del av enhver strategi som forsøker å stoppe utførelse av spesifikke hendelser, redusere risikoen for eskalering, forebygge de fysiske, psykiske og sosiale skader, samt styrke sosiale normer og fellesskapskulturer som kan redusere sannsynligheten for lignende hendelser i fremtiden.

I Norge har tilskuereffekten noen ganger blitt trukket frem i sammenheng med arbeid mot mobbing, men sjelden i sammenheng med diskriminering og hatprat.¹⁹⁸Vidar Maxmilian Husby, «En systemisk forståelse av diskrepansen mellom holdninger til mobbing og faktisk mobbeatferd» Skolepsykologi 9 (2009); Robin Ulriksen og Marit Knapstad, Digital mobbing. Kunnskapsoppsummering over forskning på effekter av tiltak (Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2016). Et unntak er en undersøkelse gjennomført av Institutt for samfunnsforskning i 2019, som viste at nesten 70 % av befolkningen hadde observert det de oppfattet som hatefulle ytringer i løpet av det siste året.¹⁹⁹Fladmoe, Nadim og Birkvad, Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen, s. 57. Blant de mest vanlige grunnlagene for hatefulle ytringer er slike som kan knyttes til innvandringsbakgrunn, som etnisitet, religion og hudfarge. Andelen av befolkningen som hadde hørt eller sett ulike ord brukt som skjellsord i løpet av det siste året var 10,6 % for ord som «same, finn, lapp eller lignende», 15,0 % for ord som «tater, sigøyner, rom eller lignende» og 23,1 % for «jøde».²⁰⁰Ibid, s. 64. Undersøkelsen inneholdt oppfølgingsspørsmål om hvordan de som observerte hatefulle ytringer ble berørt, men ikke om de tok noen grep som følge av det de opplevde.

8.2 Observasjoner

Alle som besvarte undersøkelsen ble stilt spørsmål om de har observert hatprat/hets rettet mot de minoritetsgruppene de har hørt om de siste 12 månedene. Før de ble stilt spørsmål om hatprat/hets ble de presentert for følgende definisjon:

Med «hatprat/hets» menes ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av gruppekarakteristikker (som for eksempel etnisitet). Enkelte ytringer som omfattes av denne definisjonen kan også utgjøre «hatefulle ytringer» etter straffeloven.²⁰¹Se terminologidelen av rapporten.

Andelen som har observert hatprat/hets de siste 12 månedene varierer mellom 3 % og 19 %. Omfanget av observert hatprat/hets er størst for jøder (19 %) og samer (15 %). En viss andel har også observert hatprat/hets rettet mot romani/tatere (12 %) og romer (10 %). Betydelig færre har observert hatprat/hets rettet mot kvener/norskfinner (3 %) og skogfinner (3 %). Svaralternativet «usikker» ble inkludert fordi noen respondenter kan ha observert det de mener var hatprat/hets, men ikke var helt sikre på om det oppfylte definisjonen eller om offeret var medlem av en av de seks gruppene.

Figur 46: Har du i løpet av de siste 12 månedene observert hatprat/hets rettet mot personer fra følgende minoritetsgrupper eller mot gruppene som helhet?
Utvalg: Kun de som har hørt om gruppene.

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

• Hatprat/hets rettet mot samer er i betydelig større grad observert av personer bosatt i Nord-Norge (33 %) og i områder assosiert med sørsamer (24 %).
• Hatprat/hets rettet mot jøder er i større grad observert av menn enn kvinner (24 % vs. 15 %).
• Hatprat/hets rettet mot både romer og romani/tatere er i større grad lagt merke til av den yngste aldersgruppen under 30 år (henholdsvis 18 % og 19 %).

8.3 Hvem var ytringene rettet mot?

De observerte ytringene var i all hovedsak rettet mot gruppen som helhet, ikke en konkret person, dernest fremmede personer, og offentlig kjente personer. Andelen som opplever at ytringene var rettet mot gruppen som helhet er størst blant de som rapporterte om ytringer rettet mot jøder (72 %), noe lavere for romer (64 %), romani (59 %), og samer (58 %), og betydelig lavere for kvener/norskfinner (34 %) og skogfinner (25 %). De som rapporterte om hatprat/hets rettet mot de to siste gruppene, svarer i vesentlig høyere grad «vet ikke» på spørsmålet om hvem ytringene var rettet mot, altså framstår det som mindre tydelig hvem som var adressaten for ytringene om disse gruppene.

Figur 47: Hvem var ytringene rettet mot? Totaloversikt på tvers av de aktuelle minoritetene.
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har observert hatprat/hets rettet mot gruppene.

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

• Hatprat/hets rettet mot samer er oftere rettet mot fremmede personer. En andel på 23 % oppgir at fremmede personer var adressat for hatytringene rettet mot samer.
• Hatprat/hets rettet mot samer og jøder er oftere rettet mot offentlig kjente personer enn for de øvrige minoritetene. Blant de som rapporterte om hatprat/hets rettet mot samer oppgir 14 % at ytringene var rettet mot offentlig kjente personer, og blant de som rapporterte om ytringer rettet mot jøder oppgir 12 % at ytringene var rettet mot offentlig kjente personer.

8.4 Hvor observeres ytringer?

Hatprat/hets observeres oftest på nettet/sosiale medier, og dernest i tradisjonelle medier. En mindre andel oppgir også at de har observert hatprat/hets i private omgivelser/blant venner og kjente eller i det offentlige rom. Andelen som ikke husker hvor de har observert hatprat/hets er betydelig høyere blant dem som har observert hatprat/hets rettet mot kvener/norskfinner og skogfinner (over 50 % for begge).

Figur 48: Hvor har du observert ytringene om (…)? Totaloversikt på tvers av de aktuelle minoritetene.
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har observert hatprat/hets rettet mot gruppene.

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

• Andelen som har observert hatprat/hets på nettet/sosiale medier er høyere for jøder og samer (henholdsvis 53 % og 52 %).
• Andelen som har observert hatprat/hets i tradisjonelle medier er betydelig høyere for jøder enn andre minoriteter (43 %).
• Hatprat/hets rettet mot romani/tatere er mer vanlig i det offentlige rom enn for andre minoriteter (16 % vs. 10 %).

Med hatprat/hets på nettet/sosiale medier menes i all hovedsak hatprat/hets på Facebook (65 %) og i kommentarfeltet til nettaviser (44 %). Omfanget av rapportert hatprat/hets på andre plattformer er relativt beskjedent.

Figur 49: Hvor på nettet har du observert ytringene om (…)? Totaloversikt på tvers av de aktuelle minoritetene.
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har observert hatprat/hets på nettet.

Hatprat/hets i det offentlige rom handler i størst grad om hatprat/hets på gaten (32 %), på offentlig transport (25 %), og i butikk eller shoppingsenter (20 %).

Figur 50: Hvor i det offentlige rom har du observert ytringene om (…)? Totaloversikt på tvers av de aktuelle minoritetene.
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har observert hatprat/hets i det offentlige rom.

8.5 Innholdet i hatprat/ hets

Kartleggingen omfatter et åpent spørsmål om hva som ble sagt eller skrevet i hendelsene som er observert. Flere respondenter beskriver bruk av skjellsord og nedsettende ytringer om gruppene, som ikke skal gjentas her. En gjennomgang av hovedtemaene i de åpne svarene viser følgende:

• Observert hatprat/hets rettet mot samer handler ofte om samenes rettigheter til utmark/beite, og påstander om at disse rettighetene er urettmessige. Kommentarene har gjerne utspring i aktuelle utbyggingsprosjekter innen vindkraft og gruvedrift. Flere viser også til ytringer om at samene ikke er urfolk, at de misbruker rettighetene sine, at de har for mye makt og krever for mye.
• Observert hatprat/hets rettet mot jøder handler ofte om Israels politikk og konflikten med palestinerne, hvor jøder og Israels politikk gjerne sammenblandes. Noen av beskrivelsene refererer også til hvordan media og journalister rapporterer fra og beskriver konflikten, og at dette i noen tilfeller kan oppfattes som å bidra til negative holdninger til jøder. Noen respondenter beskriver også utsagn som fremmer gamle konspirasjonsteorier, stereotypier og fordommer.
• Observert hatprat/hets rettet mot romer og romani/tatere handler gjerne om påstander om at disse gruppene tigger, stjeler og snylter på samfunnet. De åpne svarene viser tydelig at noen respondenter har forvekslet norske romer og romani/tatere for tilreisende romer fra Romania og andre land i Øst-Europa som reiser til Norge på sesongbasis.
• Antall rapporterte hendelser mot kvener/norskfinner og skogfinner er for få til å trekke frem felles tema. Men av de få respondentene som oppgir at de har observert hatprat/hets mot disse gruppene, viser noen til ytringer om at gruppene er for små og for like nordmenn til å bli kalt et eget folkeslag eller til å ha rettigheter som minoriteter.

8.6 Handling som følge av observasjonen

Et flertall av de som observerte hatprat/hets foretok seg ingenting som følge av det de opplevde (58 %). Svært få oppgir at de sa eller skrev noe som tok avstand fra handlingen (7 %). Svært få respondenter oppgir at de sa eller skrev noe til støtte for hatprat/hets (2 %). Nesten ingen rapporterte hendelsen til LDO, politiet eller en annen organisasjon.

Figur 51: Da du observerte ytringene om (…) , hva gjorde du? Totaloversikt på tvers av de aktuelle minoritetene.
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har observert hatprat/hets rettet mot gruppene.

Tilbøyeligheten til å ta til motmæle gjennom å si eller skrive noe som tar avstand fra handlingen er størst når handlingen er rettet mot jøder. Blant de som har observert hatprat/hets rettet mot jøder rapporterer 12 % at de selv sa eller skrev noe som tok avstand fra hetsen. Tilbøyeligheten til å ta til motmæle mot det man oppfatter som hets er lavest når det gjelder samer (4 %), og romer (5 %) og romani (5 %). I tillegg til dette viser undersøkelsen at det er korrelasjon mellom selvrapportert tilbøyelighet til å gjøre noe og følgende:

• Menn oppgir i høyere grad at de ikke har gjort noe (ingenting) sammenliknet med kvinner (64 vs. 51 %).
• De som har et negativt medieinntrykk av en eller flere av de aktuelle gruppene oppgir i høyere grad at de ikke har gjort noe (65 %).
• De som oppfatter det hypotetiske tilfellet av hets i kommentarfelt som akseptabelt oppgir også i vesentlig høyere grad at de ikke har gjort noe når de faktisk har observert hatprat/hets (85 %).

Disse resultatene indikerer at det er stor forskjell mellom respondentenes tiltenkte reaksjoner og faktiske reaksjoner på hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. Når respondentene får et hypotetisk eksempel på hatprat/hets mot de seks gruppene, mener ca. 50 % at den ansvarlige bør møtes med kritikk fra andre og ca. 17 % mener de selv ville sagt eller skrevet noe for å ta avstand fra ytringen. Men av respondentene som faktisk har observert hatprat/hets mot disse gruppene, sa eller skrev bare 7 % noe for å ta avstand fra ytringen.

8.7 Årsaker til reaksjoner på hatprat/hets

De som ikke gjorde noe (ingenting) ble fulgt opp med et åpent spørsmål om hva som var de viktigste grunnene til at de bestemte seg for å ikke gjøre noe. En av de hyppigste begrunnelsene handler om lav deltakelse i sosiale medier eller at man har lite erfaring med å legge ut ting på sosiale medier. Flere oppgir også at de ikke tør å delta i offentlig debatt, spesielt på sosiale medier, eller at de unnlater å kommentere i sosiale medier fordi de oppfatter debattklimaet som dårlig. Noen oppgir at de ikke gjorde noe fordi de ikke ønsket å gi saken mer oppmerksomhet, eskalere situasjonen eller gjøre ting verre. Noen oppgir også at slike ytringer er så vanlige at de er lei av å svare, og at tidligere forsøk på å rapportere slike ytringer ikke har resultert i noe. Andre mente at ytringene ikke angikk dem eller var beskyttet av ytringsfriheten. Det er også enkelte som oppgir at de ikke har gjort noe, eller at de har gjort noe for å støtte ytringene, fordi de var enige med dem.

De som gjorde noe som svar på observert hatprat/hets ble også spurt om hvorfor de bestemte seg for å gjøre det. Hovedårsaken er at respondentene mener at slike ytringer ikke burde stå uimotsagt, spesielt hvis de strider mot deres personlige verdier eller er skadelige for minoriteter og samfunnet. Noen respondenter oppgir at hatprat/hets kan være basert på uvitenhet, så det er viktig å forklare hvorfor slik oppførsel er uakseptabel. Andre oppgir at de først og fremst ikke svarer for å overbevise motdebattanten, men for å vise andre som leser at ikke alle deler slike synspunkter. I motsetning til de som ikke gjorde noe som svar, fremhevet noen respondenter her at de mener hatprat/hets er misbruk av ytringsfriheten og derfor bør møtes med kritikk.