6. Holdninger

6.1 Bakgrunn og eksisterende forskning

I undersøkelsen kartlegges ulike dimensjoner av negative holdninger for hver av gruppene: eget inntrykk, oppfattelser om andres holdninger, sosial avstand, holdninger til klassiske stereotypier og oppfatninger om rettigheter. Dette bidrar til å forstå den spesifikke karakteren av holdninger overfor hver gruppe, men betyr ikke at holdninger til en gruppe generelt er verre eller mer skadelige enn holdninger til andre grupper. Dimensjonene eksisterer til en viss grad uavhengig av hverandre og påvirker ulike minoritetsgrupper i ulik grad.

Negative holdninger til minoritetsgrupper kan komme eksplisitt til uttrykk, men er også å finne i innvendinger mot rettighetene eller statusen til bestemte grupper og stereotypier om at grupper mottar for mye eller bidrar for lite til samfunnet. Ikke alle som har negative holdninger til samer eller nasjonale minoriteter vil si eller gjøre noe diskriminerende eller hatefullt mot disse gruppene. Men forskning tyder på at fordommer vanligvis er en av flere årsaker til diskriminering og hatprat, og at tiltak for å forbedre kontakt, kunnskap og holdninger kan bidra til å redusere problemet.¹⁷²

De ulike typene negative holdninger til minoritetsgrupper kan delvis forklares av Fiske og kollegers «stereotype content model»,¹⁷³ som er diskutert i norsk sammenheng av blant annet forsker Hege Høyvik Bye.¹⁷⁴ Modellen organiserer stereotypier langs to dimensjoner: varme og kompetanse. Kompetanse refererer her til dyktighet og selvsikkerhet, mens varme viser til snillhet og ærlighet. Disse aksene kan igjen krysse hverandre. Samer er blant gruppene som ble ansett som varme og ganske kompetente, mens jøder er blant de som ble ansett som moderat til høy på varme og særlig høy på kompetanse, og romer ofte ble ansett som kalde og inkompetente. Et viktig prinsipp i modellen er at stereotypiene er knyttet til emosjonelle fordommer. Man kan beundre de varme/kompetente, misunne de kalde/kompetente, synes synd på de varme/inkompetente og forakte de kalde/inkompetente.

I denne delen av undersøkelsen spørres respondentene hvor positivt eller negativt deres inntrykk av gruppene er, basert på det såkalte «feeling thermometer».¹⁷⁵ HL-senteret kaller dette den affektive eller emosjonelle dimensjonen av holdninger som omfatter respondentenes følelser av sympati eller antipati overfor gruppene.¹⁷⁶ Siden dette er det mest direkte spørsmålet om negative holdninger til gruppene, er det mer påvirket av en tendens til å underrapportere sosialt uønskede holdninger. Det kan antas at respondentene som svarer negativt på dette spørsmålet har mer eksplisitte negative holdninger til de angitte gruppene, er klar over disse holdningene og tror at det er sosialt akseptabelt å uttrykke slike holdninger åpent. Andre kan ha et negativt inntrykk av gruppene, men vegrer seg for å uttrykke slike holdninger åpent fordi de ikke ønsker å framstå som intolerante, eller kan ha mer implisitte negative holdninger som de ikke er klar over.¹⁷⁷

Undersøkelsen inneholder også et spørsmål om respondentenes oppfatning av den bredere befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelser utført av blant annet Fafo og HL-senteret har inkludert lignende spørsmål om respondentenes syn på utbredelsen av diskriminering og negative holdninger til jøder, samer, romer og romani/tatere.¹⁷⁸ Fordi denne typen spørsmål er mindre direkte enn spørsmål om respondentenes egne holdninger, er den mindre påvirket av politisk korrekthet og kan være en mer nøyaktig indikator på nivået av fordommer i samfunnet.¹⁷⁹ Omfanget av opplevde negative holdninger i befolkningen er derfor ofte høyere enn selvrapporterte negative holdninger. Forskning tyder også på at samsvar med opplevde sosiale normer spiller en viktig rolle i spredningen av fordommer,¹⁸⁰ og at individer som selv har et nøytralt syn på en bestemt minoritetsgruppe gradvis kan utvikle mer negative holdninger dersom de oppfatter slike holdninger som utbredte og sosialt aksepterte.¹⁸¹ Men å være bevisst på negative holdninger i samfunnet betyr ikke nødvendigvis at man er enig i slike holdninger. Når noen respondenter blir bedt om å utdype mulige årsaker til befolkningens syn på gruppene i oppfølgingsspørsmål, beskriver de fenomenet generelt med henvisning til historiske og sosiale forhold, mens andre beskriver eller begrunner befolkningens syn med henvisning til sitt eget syn på gruppene.

En veletablert tilnærming til å måle fordommer er å spørre hvor komfortable man ville være med å være i kontakt med minoritetsgrupper på ulike arenaer. ¹⁸² Dette konseptet omtales som «sosial avstand» eller «toleranse for nærhet». I denne undersøkelsen presenterer vi tre ulike mål på sosial avstand: hvilke grupper man ikke kunne tenkt seg som nabo, som del av vennekretsen, som kollega, eller som nært familiemedlem. Sosial avstand er ofte knyttet til følelser av forakt eller avsky overfor en gruppe. Det kan også indikere sannsynlighet for at noen vil vise diskriminerende atferd fordi det måler grensene for toleranse for fysisk og sosial nærhet til medlemmer av andre grupper. Et behov for sosial avstand kan også stamme fra andre bekymringer som ikke nødvendigvis er knyttet til fordommer, som sosiale normer og kulturelle eller religiøse regler. Likevel anses sosial avstand generelt som et nyttig mål på toleranse og samhold mellom grupper.

Undersøkelsen måler også i hvilken grad respondentene er enige i et utvalg stereotypier om samer og nasjonale minoriteter, samt påstander om gruppenes historie og rettigheter. HL-senteret har inkludert lignende spørsmål om stereotypier overfor jøder i sine undersøkelser i mange år,¹⁸³ men det er få studier av utbredelsen av stereotypier overfor samer og de andre nasjonale minoritetene. Stereotypier er en form for sosial kategorisering, som er en naturlig kognitiv prosess som lar mennesker gjøre raske antagelser om seg selv og andre for å vurdere potensielle trusler og for å gjøre livet mer forutsigbart.¹⁸⁴ Problemet er at folk har en tendens til å være enig i stereotypier som overvurderer gruppene de tilhører og undervurderer eller forenkler dem de ikke tilhører.¹⁸⁵ Dette kan føre til uberettiget mistenksomhet, fiendtlighet eller unngåelse overfor mennesker basert utelukkende på deres tilknytning til en bestemt gruppe. Forskning viser at stereotypier kan påvirke folks beslutninger og atferd og ofte bidra til diskriminering og hatprat/hets.¹⁸⁶

Til slutt inneholder denne delen av undersøkelsen spørsmål om respondentenes motivasjon til å kontrollere sine egne negative holdninger til minoritetsgrupper. Personlige (interne) bekymringer for å ha negative holdninger til minoritetsgrupper er annerledes enn sosiale (eksterne) bekymringer for å uttrykke slike holdninger åpenlyst.¹⁸⁷ Personer som har eksterne og interne bekymringer har lavere tilbøyelighet for å ytre negative holdninger. Å måle disse holdningene er nyttig fordi det kan gi en indikasjon på endringer over tid. Det kan også bidra til å forstå hvilke underliggende motivasjoner som bidrar til ulike typer holdninger og til å utvikle mer målrettede tiltak for å møte dem.

6.2 Overordnet inntrykk av gruppene

Respondentene ble delt inn i seks delutvalg og spurt om deres inntrykk av én tilfeldig valgt gruppe av gruppene de har hørt om. Undersøkelsen viser at 64 % av befolkingen har et positivt inntrykk og 3 % har et negativt inntrykk av samer. Når det gjelder jøder, viser undersøkelsen at 40 % har et positivt inntrykk og at 5 % har et negativt inntrykk. Videre har 28 % et positivt inntrykk og 3 % et negativt inntrykk av kvener/norskfinner. Når det gjelder skogfinner oppgir 25 % at de har et positivt inntrykk og ingen at de har et negativt inntrykk. Andelen med et dårlig inntrykk av romer er 32 %, mot 10 % positivt inntrykk. Tilsvarende ser vi at andelen med et dårlig inntrykk av romani/tatere er 33 %, mot 8 % positivt inntrykk. En betydelig andel av respondentene valgte det nøytrale svaralternativet «verken negativt eller positivt» for alle grupper (mellom 30 % og 40 %).

Figur 12: Vil du beskrive ditt inntrykk av (…) som …
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

Blant personer bosatt i Nord-Norge er andelen med et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner høyere enn gjennomsnittet (11 % vs. 3 %).
Blant høyt utdannede er andelen med et negativt inntrykk av romer høyere enn blant lavt utdannede (38 % vs. 22 %).
Blant de som aldri har vært i kontakt med kvener/norskfinner er andelen med et positivt eller veldig positivt inntrykk noe lavere (21 % vs. 28 %).
Blant de som har lite eller ingen kunnskap om skogfinner er andelen med et positivt inntrykk en antydning lavere (19 % vs. 25 %).
Blant de som opplever at befolkningen ellers (andre) har et negativt inntrykk av romer er andelen som selv har et negativt inntrykk av romer også betydelig høyere enn gjennomsnittet (47 % vs. 32 %).
Blant de som opplever at befolkningen ellers (andre) har et negativt inntrykk av romani/tatere er andelen som selv har et negativt inntrykk av romani/tatere også betydelig høyere enn gjennomsnittet (46 % vs. 33 %).
Andelen med et negativt inntrykk av romer er høyere blant de som jobber i offentlig sektor (47 %) sammenlignet med de som jobber i privat sektor (34 %). Derimot er andelen med et negativt inntrykk av romani/tatere lavere blant de som jobber i offentlig sektor (29 %) sammenlignet med de som jobber i privat sektor (42 %).

6.3 Oppfattelser om andres holdninger

Alle som besvarte undersøkelsen ble spurt om hvilket syn de oppfatter at den bredere befolkningen har på de respektive minoritetsgruppene de har hørt om. I undersøkelsen kommer det frem at respondentene tror at befolkningen har følgende oppfatning av de ulike gruppene:

Samer: 52 % av respondentene tror at befolkningen har et positivt syn på samer, mens en andel på 9 % oppfatter at andre har et negativt syn på denne gruppen.
Jøder: 33 % tror at befolkningen har et positivt syn på denne gruppen, mens 11 % mener at befolkningen har et negativt syn.
Kvener/norskfinner og skogfinner: Det er mange som ikke har noen klar oppfatning av hvordan andre vurderer kvener/norskfinner og skogfinner. Henholdsvis svarer 20 % og 24 % «vet ikke». Samtidig kommer det frem at de som har en oppfatning av hvordan andre vurderer disse gruppene, i større grad oppfatter at synet er positivt enn negativt.
Romer og romani/tatere: Disse gruppene kommer svært dårlig ut av vurderingen. Kun 5 % oppfatter at befolkningen har et positivt syn på romer, og 62 % tror at det generelle synet på denne gruppen er negativt. Tilsvarende tall for romani/tatere er 3 % positivt og 67 % negativt.

Figur 13: Hvilket syn tror du befolkningen har på følgende minoritetsgrupper?
Utvalg: Kun de som svarer at de har hørt om gruppene.

De som svarte at de oppfatter at befolkningens syn på en av gruppene er negativt, ble fulgt opp med et åpent spørsmål om hva de tror årsakene til det negative synet på den aktuelle gruppen:

Det negative synet på samer begrunnes og forstås gjerne med utgangpunkt i en forståelse av at samene er (for) kravstore. Dette er også knyttet opp mot at gruppen kan oppfattes å ha (for store og urimelige) rettigheter som minoritet. Andre mener konflikter over reinbeiteområder er en viktig faktor. Noen respondenter nevner også fordommer og manglende kunnskap som hovedårsakene til negative holdninger til samer.
Det negative synet på kvener/norskfinner begrunnes først og fremst med en oppfatning av at befolkningen har for lite kunnskap og ikke er kjent med denne minoriteten. Noen respondenter oppfatter også at kvener/norskfinner krever for mye, mens andre mener negative holdninger til gruppen er forankret i gamle fordommer.
Israel-palestina-konflikten og Israels politikk oppfattes som den viktigste årsaken til at befolkningen kan ha et negativt syn på jøder i Norge. Noen respondenter nevner også gamle konspirasjonsteorier, stereotypier og fordommer som en medvirkende årsak.
Kunnskapsmangel er også den hyppigste begrunnelsen for hvorfor befolkningen kan ha et negativt syn på skogfinner.
Den klart viktigste begrunnelsen for negativt syn på både romer og romani/tatere er at befolkningen assosierer disse gruppene med kriminalitet, tigging og utenforskap. Mange påpeker også at det negative synet på romer kan knyttes til nedarvede fordommer og negative mediefremstillinger av gruppene. De åpne svarene viser også at det i liten grad skilles mellom disse to gruppene, altså at de lett sammenblandes. De åpne svarene viser tydelig at noen respondenter har forvekslet norske romer og romani/tatere med tilreisende romer fra Romania og andre land i Øst-Europa. Noen respondenter nevner imidlertid også gamle holdninger og den historiske mishandlingen av norske romer og romani/tatere fra den norske stat.

Tilsvarende ble de som svarte at de oppfatter at befolkningens syn på en av gruppene er positivt, fulgt opp med spørsmål om hva de tror årsakene til det positive synet på den aktuelle gruppen:

Respondentene som mener at befolkningen har et positivt syn på samer peker på at samene er en viktig del av det norske samfunnet, kulturen og historien, at de har blitt mer synlige som følge av positiv omtale i media og i politikken. I tillegg vises det forståelse for tidligere assimileringspolitikk og diskriminering. Mange nevner også at samer har vært flinke til å fremme sin kultur og status som urfolk, og dette har økt forståelsen og toleransen for samer.
Respondentene som mener at befolkningen har et positivt syn på kvener/norskfinner begrunner dette med at gruppen er en viktig del av det norske samfunnet og har vært godt integrert i Norge i mange år. Mange nevner også positiv medieomtale om kvener/norskfinner, økt kunnskap om gruppen og at de bidrar positivt til kulturlivet.
Respondentene som mener at befolkningen har et positivt syn på jøder peker på medfølelse og sympati for uretten jødene ble utsatt for under andre verdenskrig og oppfatter holocaust som den viktigste årsaken til at befolkningen kan ha et positivt syn. Mange nevner også positiv medieomtale om jøder, positive bidrag til samfunnet og kulturlivet, og at jøder ofte forbindes med høyere utdanning og er ressurssterke.
Respondentene som mener at befolkningen har et positivt syn på skogfinner begrunner dette med at skogfinnene er lite kjent i Norge, men at det er økende medieoppmerksomhet om gruppen og mer kunnskap om deres kultur og historie, noe mange synes er interessant og spennende. Noen respondenter oppfatter også at skogfinnene er arbeidsomme, flittige og er en viktig del av det norske samfunnet.
Respondentene som mener at befolkningen har et positivt syn på romer og romani/tatere peker på medfølelse og sympati for den dårlige behandlingen de har vært utsatt for av den norske stat tidligere og deres positive bidrag til kulturlivet, spesielt gjennom musikk og håndverk.

6.4 Sosial distanse/toleranse for nærhet

Hvert av de seks delutvalgene ble spurt om sosial avstand og toleranse for nærhet i forhold til én tilfeldig valgt gruppe av gruppene de har hørt om. Sosial distanse og toleranse for nærhet til minoritetene er kartlagt ved å stille spørsmål om man ville mislikt eller likt minoritetene som henholdsvis naboer, del av vennekretsen, som kollega, og som inngiftet/samboer med nært familiemedlem. Generelt uttrykker få respondenter åpent en preferanse for sosial avstand sammenlignet med noen av de mer subtile dimensjonene ved negative holdninger, men dette varierer avhengig av kontekst og målgruppe. Undersøkelsen bekrefter antakelsen om at konteksten inngiftet/samboer med nært familiemedlem oppfattes som noe av det mest nærgående, gjennom at dette er det minst attraktive av de fire alternativene på tvers av de aktuelle gruppene. Samtidig viser undersøkelsen at alternativet «naboen din» framstår som mindre attraktivt i forbindelse med to av minoritetene.

Undersøkelsen viser at andelen som opplever et behov for sosial distanse til samer, kvener/norskfinner og skogfinner er svært liten. Svært få, tilnærmet ingen, gir uttrykk for at de ville mislike å ha en same, kven, eller skogfinne som nabo, som del av vennekretsen, som kollega, eller som nært familiemedlem.

Behovet for sosial distanse er noe høyere når det gjelder jøder, og dette knytter seg til spørsmålet om en jøde giftet seg eller ble samboer med et nært familiemedlem. En andel på 5 % av svarer at de ville mislike dette. Derimot viser undersøkelsen at behovet for sosial distanse til romer og romani/tatere er betydelig større enn for de øvrige minoritetene. For begge disse gruppene er det tanken på å få en av disse minoritetene som nabo eller nært familiemedlem som i størst grad mislikes. En andel på 12 % ville mislike en rom som nabo, og 23 % ville mislike en rom som nært familiemedlem. En andel på 12 % ville mislike en romani/tater som nabo og 20 % mislike en romani/tater som nært familiemedlem. 6 % oppgir at de ville mislike å ha en romani/tater i vennekretsen og 5 % ville mislike å ha en romani/tater som kollega.

Figur 14: Sosial distanse/toleranse for nærhet: Ville du mislikt eller likt at (…) gifte seg eller ble samboer med et nært familiemedlem av deg?, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 15: Sosial distanse/toleranse for nærhet til romer (norske sigøynere): Ville du mislikt eller likt at romer …
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 16: Sosial distanse/toleranse for nærhet til romani/tatere: Ville du mislikt eller likt at romani/tatere …
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

6.5 Oppfatninger om stereotypier

For disse spørsmålene ble respondentene igjen delt i seks, og hvert delutvalg ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander som reflekterer klassiske stereotypier om én tilfeldig valgt gruppe av gruppene de har hørt om. Stereotypiske påstander ble fremsatt tilfeldig overfor respondentene uavhengig av hva de hadde svart tidligere, for å redusere feilkilder knyttet til responsskjevheter.

Stereotypiene ble valgt basert på eksisterende forskning om temaet og møter med grupperepresentanter, og inkluderer både subtile og mer ekstreme påstander. Ulike stereotyper ble valgt ut for hver gruppe, selv om noen er like. Mens positive stereotypier om gruppene også eksisterer, fokuseres det her på negative stereotypier fordi disse er de mest relevante fra et menneskerettighetsperspektiv. For de fleste gruppene har vi inkludert fire negative stereotypier, men færre ble inkludert om skogfinner fordi de er den minst kjente gruppen og generelt er mer opptatt av utfordringer knyttet til usynliggjøring og manglende kunnskap. Utvalget av stereotypier om jøder inkluderer tre påstander brukt i HL-senterets undersøkelser.

Av de respondentene som tar standpunkt, krysser et flertall av «stemmer ikke i det hele tatt» eller «stemmer nokså dårlig» på de fleste av stereotypiske påstandene. En betydelig andel av respondentene krysser likevel av «stemmer nokså godt» eller «stemmer helt» – mellom 10 og 30 % for de fleste stereotypier om samer, kvener/norskfinner, jøder og skogfinner, og mellom 20 og 40 % for de fleste stereotypier om romer og romani/tatere.

Det er størst støtte til utsagnet om at romer og romani/tatere i liten grad bidrar til det økonomiske fellesskapet (stemmer for 39 %), at de ikke vil jobbe (stemmer for henholdsvis 27 % og 28 %), og at mange av dem er kriminelle (stemmer for henholdsvis 34 % og 32 %). Som nevnt tidligere er det mulig at noen respondenter kan ha forvekslet norske romer og romani/tatere for tilreisende romer fra Romania og andre land i Øst-Europa som reiser til Norge på sesongbasis.

Når det gjelder de øvrige minoritetene er støtten relativt høy til stereotypiske utsagn om at minoritetene er for like nordmenn og for integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt henholdsvis urfolk eller et eget folkeslag. Dette gjelder både samer (stemmer for 27 %), kvener/norskfinner (stemmer for 26 %), og skogfinner (stemmer for 32 %). Denne stereotypien er spesielt høy for skogfinner, noe som stemmer overens med gruppens utfordringer rundt usynlighet og gjenkjennelse. Aksepten er også relativt høy for stereotypiske utsagn om at samer har for mange særrettigheter, ordninger og goder som andre ikke får (stemmer for 23 %), at samer blir for lett krenket (stemmer for 31 %) og at jøder blir for lett krenket (stemmer for 26 %). I tillegg støtter 14 % av respondentene stereotypiske utsagn om at samer i liten grad bidrar til det økonomiske felleskapet og at samer hindrer fremskritt og moderne utvikling. Relativt få respondenter støtter stereotypiske utsagn om at kvener/norskfinner har for mange særrettigheter, ordninger og goder som andre ikke får (stemmer for 8 %) og at kvener/norskfinner i liten grad bidrar til det økonomiske fellesskapet (stemmer for 7 %).

Når det gjelder de tre stereotypiene som ble hentet fra HL-senterets undersøkelse i 2017, er NIMs resultater veldig like HL-senterets resultater. 15 % av respondentene støtter påstanden om at jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi, mens 18 % støtter påstanden om at jøder ser på seg selv som bedre enn andre, og 13 % støtter påstanden om at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser.

Hvert utvalg fikk også en positiv påstand om at minoriteten generelt er ærlig og pålitelig. Andelen respondenter som ikke støtter påstanden var svært lav for samer, kvener, skogfinner og jøder (mellom 0 % og 3 %), men mye høyere for romer og romani/tater (stemmer ikke for 27 %).

Figur 17: Stereotypier om Samer: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 18: Stereotypier om kvener/norskfinner: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 19: Stereotypier om jøder: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 20: Stereotypier om skogfinner: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 21: Stereotypier om romer (norske sigøynere): Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 22: Stereotypier om romani/tatere: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 23: Ærlighet og pålitelighet: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

6.6 Oppfatninger om rettigheter

Hvert av de seks delutvalgene ble også bedt om å ta stilling til en rekke påstander om samers og nasjonale minoriteters rettigheter knyttet til deltakelse, kultur og språk etter internasjonal og norsk rett. Det ble også inkludert påstander om historisk urett mot gruppene og viktigheten av at den bredere befolkningen lærer om gruppenes historie og kultur. For de fleste gruppene ble det inkludert cirka fem påstander om rettigheter, men påstander om språkrettigheter for jøder og skogfinner ble fjernet fordi de er mindre relevante for disse gruppene i norsk sammenheng.

Undersøkelsen viser at påstandene om gruppenes rettigheter i all hovedsak har bred støtte i befolkningen, men også at mange har motforestillinger. På et overordnet nivå er det sterkere motforestillinger til påstander om nasjonale minoriteters rettigheter enn til påstander om samers rettigheter, og sterkest motstand mot romers og romani/tateres rettigheter.

Påstanden som får minst støtte for alle gruppene er at staten burde støtte gruppen i å sikre og utvikle deres kultur, språk og/eller tradisjoner. Andelen av respondentene som svarer at denne påstanden ikke stemmer overens med hva de selv mener, er 36 % for romer, 30 % for romani/tater, 28 % for jøder, 13 % for skogfinner, 11 % for kvener/norskfinner og 7 % for samer. Motforestillingene er også store for påstanden om at det er viktig at den norske befolkningen lærer om disse minoritetenes historie og kultur. Andelen respondenter som er uenige i denne påstanden er 24 % for romani/tater, 23 % for romer, 11 % for kvener/norskfinner, 10 % for jøder, 8 % for skogfinner og 6 % for samer.

De fleste respondentene er enige i at samer og nasjonale minoriteter har opplevd stor historisk urett fra den norske stat, men andelen respondenter som er uenige er høyest i forhold til jøder (13 %) og romani/tatere (13 %), etterfulgt av romer (10 %), skogfinner (5 %), kvener/norskfinner (4 %) og samer (3 %). For 52 % av respondentene er det «umulig å svare» på dette spørsmålet om skogfinner, noe som indikerer at de fleste ikke er klar over den historiske uretten mot denne gruppen. Andelen respondenter som ikke mener at barn til romani/tatere og romer burde ha mulighet til å lære språket sitt på skolen er relativt høy (henholdsvis 36 og 30 %), etterfulgt av 10 % for kvenske/norskfinske barn og 3 % for samiske barn. De fleste respondentene er enige om at det er viktig at samene og de nasjonale minoritetene har innflytelse på saker som berører dem, men andelen respondenter som er uenige er høyere for romer og romani/tatere (begge 11 %).

Figur 24: Samers rettigheter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 25: Kveners/norskfinners rettigheter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 26: Jøders rettigheter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 27: Skogfinners rettigheter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 28: Romers (norske sigøyneres) rettigheter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 29: Romani/tateres rettigheter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

6.7 Intern og ekstern kontroll av negative holdninger

Undersøkelsen kartlegger befolkningens vurderinger av to påstander som skal reflektere henholdsvis intern og ekstern motivasjon for å kontrollere negative holdninger (selvkontroll). Intern motivasjon er her forstått som å ikke ha negative holdninger til minoriteter fordi dette oppfattes å være viktig for en selv personlig. Ekstern motivasjon er forstått som å ikke gi uttrykk for egne negative holdninger overfor minoritetsgrupper for å unngå kritikk fra andre.

De fleste kan sies å være internt motivert til å ikke ha negative holdninger ovenfor minoritetsgrupper (86 %), mens befolkningen er betydelig mer delt når det gjelder ekstern motivasjon til å kontrollere negative holdninger. 39 % kan i hovedsak beskrives som eksternt motivert til å unngå å vise negative holdninger til minoriteter, mens 47 % i all hovedsak mener det motsatte, altså at de ikke er eksternt motivert til å unngå å vise negative holdninger.

Figur 30: Påstander om intern og ekstern motivasjon for å kontrollere negative holdninger til minoriteter: Hvor godt eller dårlig stemmer disse påstandene for deg?
Utvalg: Alle respondenter.

Når påstandene om intern og ekstern motivasjon for å kontrollere negative holdninger krysses mot hverandre kommer det frem fire grupperinger:

Personer som hovedsakelig er internt motivert (viktig å unngå av personlige grunner). Dette gjelder 40 % av befolkningen.
Personer som hovedsakelig er eksternt motivert (viktig å unngå kritikk fra andre). Dette gjelder 3 % av befolkningen.
Personer som er motivert av begge årsaker. Dette gjelder 35 % av befolkningen.
Personer som ikke er motivert av noen av delene. Dette gjelder 4 % av befolkningen.

Dette vil si at 75 % av befolkningen til en viss grad prøver å unngå å ha negative holdninger overfor minoritetsgrupper av personlige årsaker, mens 7 % ikke er motivert for å unngå å ha negative holdninger i det hele tatt, eller kun er motivert for å unngå å vise negative holdninger av eksterne årsaker.

Figur 31: Grupperinger basert på krysning av påstandene om intern og ekstern motivasjon for å kontrollere negative holdninger til minoriteter.
Utvalg: Alle respondenter.

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

Blant høyt utdannede er andelen «i hovedsak internt motivert for å kontrollere negative holdninger» (hvor dette er viktig av personlige grunner) høyere enn blant lavt utdannede (44 % vs. 35 %).
Blant de under 30 år er andelen «i hovedsak eksternt motivert for å kontrollere negative holdninger» høyere enn blant de på 60 år eller eldre (6 % vs. 3 %).
Blant lavt utdannede er andelen «både internt og eksternt motivert for å kontrollere negative holdninger» høyere enn blant høyt utdannede (39 % vs. 32 %).

De som ikke er motivert for å kontrollere negative holdninger verken internt eller eksternt er høyere blant menn enn kvinner (5 % vs. 3 %), i aldersgruppen 45–59 år (6 %), og blant personer med lav utdannelse (6 %).

Fotnoter:

¹Mark Walters m.fl., Causes and Motivations of Hate Crime (London: Equality and Human Rights Commission, rapport nr. 102, 2016), s. 25; Neil Chakraborti og Jon Garland, Hate Crime: Impact, Causes & Responses, 2. utg. (SAGE Publications, 2015); Colin Roberts m.fl., Understanding who commits hate crime and why they do it (Cardiff: Welsh Government Social Research, 2013), s. 32; Dylan Glover m.fl., «Discrimination as a Self-Fulfilling Prophecy: Evidence from French Grocery Stores» Quarterly Journal of Economics 132, nr. 3 (2017); J. Aislinn Bohren m.fl., The Dynamics of Discrimination: Theory and Evidence (Philadelphia: Penn Institute for Economic Research, rapport nr. 18-016, 2018); Claudia Lenz m.fl., Tiltak mot hatefulle ytringer: Kunnskaps- og tiltaksoversikt (Oslo: Holocaust-senteret, 2018); McBride, What works to reduce prejudice and discrimination? - A review of the evidence.
²Susan T. Fiske mfl., «A Model of (Often Mixed) Stereotype Content: Competence and Warmth Respectively Follow from Perceived Status and Competition» Journal of Personality and Social Psychology 82, nr. 6 (2002).
³Hege H. Bye mfl., «Stereotypes of Norwegian Social Groups» Scandinavian Journal of Psychology 55, nr. 5 (2014); Hege Høvig Bye, «Norske stereotypier» Tidsskrift for Norsk psykologforening 52, nr. 11 (2015).
⁴Shannon Nelson, «Feeling thermometer» i Paul Lavrakas (red.), Encyclopedia of survey research methods (Sage Publications, 2008); Dominic Abrams, Hannah J. Swift og Lynsey Mahmood, Prejudice and unlawful behaviour: Exploring levers for change (London: Equality and Human Rights Commission, rapport nr. 101, 2016), s. 37-38.
⁵Hoffmann og Moe, Holdninger til jøder og muslimer 2017, s. 33.
⁶Tyldum, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, s. 32.
⁷Ibid, s. 68; Hoffmann og Moe, Holdninger til jøder og muslimer 2017, s. 66.
⁸Abrams, Prejudice and unlawful behaviour, s. 38.
⁹Christian Crandall, Amy Eshleman og Laurie O’Brien, «Social norms and the expression and suppression of prejudice: the struggle for internalization» Journal of Personality and Social Psychology 82, nr. 3 (2002); Gretchen Sechrist og Charles Stangor, «Perceived consensus influences intergroup behavior and stereotype accessibility» Journal of Personality and Social Psychology 80, nr. 4 (2001); Jordan Robbins og Joachim Krueger, «Social projection to ingroups and outgroups: A review and meta-analysis» Personality and Social Psychology Review 9, nr. 1 (2005).
¹⁰Luca Váradi, Ildikó Barna og Renáta Németh, «Whose Norms, Whose Prejudice? The Dynamics of Perceived Group Norms and Prejudice in New Secondary School Classes» Frontiers in Psychology 11 (2021); Margaret Tankard og Elizabeth Levy Paluck «Norm perception as a vehicle for social change» Social Issues and Policy Review 10, nr. 1 (2016); Luca Váradi, Youths Trapped in Prejudice: Hungarian Adolescents’ Attitudes Towards the Roma (Weisbaden: Springer Science & Business, 2014); Elisabeth Noelle-Neumann, The Spiral of Silence: Public Opinion-Our Social Skin (Chicago: University of Chicago Press, 1984).
¹¹Emory S. Bogardus, «A social distance scale» Sociology and Social Science Research 17 (1933); Hoffmann og Moe, Holdninger til jøder og muslimer 2017, s. 34.
¹²Hoffmann og Moe, Holdninger til jøder og muslimer 2017, s. 36.
¹³Amy Cuddy m.fl., «Stereotype content model across cultures: Towards universal similarities and some differences» British Journal of Social Psychology 48, nr. 1 (2009); David Schneider, The Psychology of Stereotyping (New York: Guilford Press, 2004).
¹⁴Dominic Abrams, «Social identity and intergroup relations» i APA handbook of personality and social psychology, Mario Mikulincer m.fl. (reds.) (Washington: American Psychological Association, 2015).
¹⁵Anthony Greenwald og Mahzarin Banaji, «Implicit social cognition: attitudes, self-esteem, and stereotypes» Psychological Review 102, nr. 1 (1995); Todd Nelson, Handbook of Prejudice, Stereotyping and Discrimination, 2. utg. (Hove: Psychology Press, 2016); Jana Papcunová m.fl., «Hate speech operationalization: a preliminary examination of hate speech indicators and their structure» Complex and Intelligent Systems (2021); ActiveWatch, Report on research on how to identify incidents most likely to generate waves of hate speech (2021); Mark Walters m.fl., Causes and Motivations of Hate Crime.
¹⁶Ashby Plant og Patricia Devine, ‘Internal and external motivation to respond without prejudice’, Journal of Personality and Social Psychology 75, nr. 3 (1998).