3. Definisjoner

3.1 Barn

Barnekonvensjonen artikkel 1 bestemmer at «barn» omfatter alle under 18 år, med mindre statene har satt en lavere alder. Av Lanzarotekonvensjonen artikkel 3 bokstav a følger det at med «barn» menes alle personer under 18 år, mens Istanbulkonvensjonen artikkel 4 bokstav f bestemmer at begrepet «kvinne» i konvensjonen også skal omfatte jenter som er under 18 år gamle. Tilsvarende må gjelde for Grunnloven¹Det følger ikke av ordlyden i Grunnloven hvem som er «barn» i Grunnlovens forstand. Spørsmålet er heller ikke avklart i forarbeidene. Ettersom Grunnlovens § 104 har hentet mye av sin inspirasjon fra barnekonvensjonen, og også praksis ligger tett opp til denne, er det nærliggende å anta at begrepet «barn» tolkes på samme måte som etter barnekonvensjonen, som innebærer at «barn» omfatter alle under 18 år., EMK²EMK inneholder ikke en definisjon av «barn». EMD har akseptert en rekke klagesaker fra og på vegne av barn, uten å problematisere deres alder. EMD har også, under henvisning til barnekomiteens definisjon av barn, understreket at en 17-åring var mindreårig og dermed særlig sårbar for nedverdigende behandling i kontekst av vernet under EMK, se Bouyid mot Belgia [GC] (23380/09), avsn. 109. og de øvrige menneskerettighetsinstrumentene som drøftes i denne rapporten.

3.2 Vold, overgrep og andre skadelige handlinger mot barn

3.2.1 Innledning

Det finnes ikke én entydig definisjon av begrepet vold. Innenfor ulike fagområder finnes det ulike definisjoner.³Se f.eks. Verdens helseorganisasjon (WHO), som definerer «violence» på følgende måte: «The intentional use of physical force or power, threatened or actual, against oneself, another person, or against a group or community, that either results in or has a high likelihood of resulting in injury, death, psychological harm, maldevelopment or deprivation.» WHO, World Report on Violence and Health Geneva, World Health Organization, 2002 s. 5.

Det er heller ingen entydig definisjon av vold i menneskerettslige instrumenter eller i litteratur om menneskerettigheter. De ulike menneskerettslige instrumentene som beskytter barn mot vold, uttrykker det barnet skal beskyttes mot på ulike måter. I det følgende vil det knyttes kommentarer til begrepene under de nevnte konvensjonene, før de oppsummeres til slutt.

3.2.2 Grunnloven

Grunnlovens bestemmelser som har betydning for statenes forpliktelser inneholder ikke begreper som vold eller overgrep, og gir heller ingen definisjoner knyttet til dette. For både Grunnloven §§ 102 og 104 er vernet mot vold og overgrep innfortolket som en del av retten til vern om den enkeltes personlige integritet.

3.2.3  Barnekonvensjonen og tilleggsprotokollen

Barnekonvensjonen artikkel 19, som regnes som kjernebestemmelsen i konvensjonens vern, krever at statene beskytter barnet mot

«alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet».

Barnekomiteen tar utgangspunkt i ordlyden i artikkel 19 når komiteen definerer begrepet «vold» i sin generelle kommentar nr. 13, men velger å bruke begrepet «vold» som begrep for alle de skadelige handlingene som listes opp i artikkel 19. Videre understreker barnekomiteen sterkt at valget av termen «vold» i den generelle kommentaren ikke må tolkes slik at ikke-fysiske og/eller ikke-forsettlige former for skadevoldende atferd (som f.eks. vanskjøtsel og psykisk mishandling) er mindre alvorlige, eller at behovet for å ta opp disse er mindre viktig.⁴Barnekomiteens generelle kommentar nr. 13, avsn. 4.

For øvrig gir barnekomiteen i generell kommentar nr. 13 en ikke-uttømmende liste over ulike former for vold som barnet kan utsettes for og hva de innebærer: vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, psykisk vold, fysisk vold, fysisk avstraffelse, seksuelt misbruk og seksuell utnytting, tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, vold mellom barn, selvskading, skadevoldende praksis, vold i massemedia, vold gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi og institusjonelle og systembetingede krenkelser av barns rettigheter.⁵Ibid., avsn. 19–32. Barnekomiteen forklarer de ulike formene for vold i disse avsnittene.

I sin generelle kommentar nr. 8 om rett til beskyttelse mot fysisk avstraffelse og andre grusomme eller nedverdigende former for straff, definerer komiteen «kroppslig» eller «fysisk» avstraffelse som «any punishment in which physical force is used and intended to cause some degree of pain or discomfort, however ligh».⁶FNs barnekomités generelle kommentar nr. 8 om barnets rett til beskyttelse mot fysisk avstraffelse og andre grusomme eller nedverdigende former for straff (CRC/C/GC/8), avsn. 11. Komiteen understreker at det også finnes andre, ikke-fysiske former for avstraffelse som også er grusomme og nedverdigende og derfor uforenlige med konvensjonen.

Barnekonvensjonen artikkel 19 kommer til anvendelse uavhengig av i hvilken sammenheng barnet utsettes for vold, og uansett hvem som utsetter barnet for dette.⁷Se nærmere om dette i barnekomiteens generelle kommentar nr. 13, avsn. 33–35. Barnekomiteen nevner både «caregivers» og «others against whom their caregiver does provide protection (for example neighbours, peers and strangers)».⁸Ibid., avsn. 36. I tillegg trekker komiteen frem risikoen for at barn utsettes for vold i situasjoner der offentlige aktører misbruker sin makt over barn, som for eksempel skoler, omsorgsinstitusjoner, i politi- og rettsinstitusjoner, og understreker at artikkel 19 gjelder også her.

Barnekonvensjonen artikkel 34 forplikter statene til å beskytte barn mot «alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk». Etter bestemmelsen forplikter statene seg til å treffe tiltak for å hindre at noen tilskynder eller tvinger et barn til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet, utnytter barn ved å bruke dem til prostitusjon eller andre ulovlige seksuelle handlinger, eller utnytter barn ved å bruke dem i pornografiske opptredener eller i pornografisk materiale. Barnekomiteen har i den generelle kommentaren om barns rett til frihet fra alle former for vold uttalt seg om hva seksuelt misbruk og seksuell utnytting omfatter, som dels overlapper med ordlyden i konvensjonen, men også går lengre. Ifølge den generelle kommentaren omfatter seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse det å lokke eller tvinge barn til å delta i ulovlig eller psykisk skadelig seksuell aktivitet, utnytting av barn til kommersielle seksuelle formål, bruk av barn i lydopptak fra eller bilder som viser seksuelt misbruk av barn og barneprostitusjon, sex-slaveri, seksuell utnytting innen reiseliv og turisme, menneskehandel (innenfor land og mellom land) og salg av barn for seksuelle formål og tvangsekteskap.⁹Ibid., avsn. 25.

Allerede under forhandlingene om konvensjonen var det diskusjon om hva som skulle regnes som «ulovlig» seksuell aktivitet, og om seksuell aktivitet som omfattet barn på noen måte kunne anses lovlig og ikke-utnyttende.¹⁰OHCHR, The Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights, «Legislative History of the Convention on the Rights of the Child», United Nations, Vol. 2 (2007) s. 719 flg. De nærmere grensegangene for hva som regnes som «ulovlig», herunder om partenes plikt til å fastsette en seksuell lavalder, er nærmere omtalt i rapportens kapittel 5.2.4.

Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi gir definisjoner av begrepene salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi i tilleggsprotokollen artikkel 2.

Samlet sett er det klart at barnekonvensjonen legger opp til et bredt voldsbegrep, der en rekke handlinger som kan skade barn fysisk eller psykisk, påført forsettlig eller ikke, omfattes.

3.2.4 Lanzarotekonvensjonen

Kjernen i Lanzarotekonvensjonen er å forplikte statene til å beskytte barn mot seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk. Etter Lanzarotekonvensjonen artikkel 3 bokstav b er «seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk av barn» den atferd som er omtalt i konvensjonens artikler 18–23, som gir en opplisting over ulike handlinger som skal forbys. Dette omfatter blant annet alle seksuelle aktiviteter med barn under den seksuelle lavalderen, og på visse vilkår også seksuelle aktiviteter med barn over den seksuelle lavalderen.

3.2.5 Istanbulkonvensjonen

Istanbulkonvensjonen artikkel 3 bokstav a og b gir definisjoner av henholdsvis «vald mot kvinner» og «vald i nære relasjonar». Under «vald i nære relasjonar» faller også vold som foreldre utøver overfor barn. ¹¹Dette er presisert i forklarende rapport til Istanbulkonvensjonen avsn. 41 og 42. Også voldsbegrepet under Istanbulkonvensjonen favner vidt, og inkluderer fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk vold.¹²Istanbulkonvensjonen art. 3 bokstav a og b.

3.2.6 EMK

EMK inneholder ikke begrepene «vold», «overgrep» eller liknende. Som vi kommer tilbake til i punkt 4, har EMD tolket EMK artikkel 2, artikkel 3 og artikkel 8 slik at staten er forpliktet til å verne barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre.

EMD har ikke i sin rettspraksis definert termer som «vold» eller «overgrep». Det er imidlertid rikholdig praksis som vurderer hva statene plikter å beskytte individene mot.

EMK artikkel 2 beskytter retten til liv, og kommer på visse vilkår til anvendelse der liv står på spill eller har gått tapt.¹³Kurt mot Østerrike [GC] (62903/15) avsn. 157–160.

EMK artikkel 3 slår fast at «[i]ngen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Utgangspunktet er at handlingen må ha en viss alvorlighetsgrad («minimum level of severity») for å falle inn under artikkel 3.

EMK artikkel 8 slår fast at «[e]nhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse». Etter EMDs praksis favner vernet etter artikkel 8 vidt, både om fysisk og psykisk integritet og om andre verdier som trivsel og verdighet, personlighetsutvikling og relasjoner til andre mennesker.¹⁴F.O. mot Kroatia, avsn. 57. EMD vurderer likevel at artikkel 8 bare kommer til anvendelse der den påståtte krenkelsen «attain a certain level of seriousness».¹⁵Ibid., avsn. 58. Vurderingen må imidlertid skje i lys av barnets alder, deres sårbarhet og behovet for statlig beskyttelse, også i lys av flere internasjonale kilder som styrker barnets rett til vern, som for eksempel Lanzarotekonvensjonen.¹⁶Ibid., avsn. 58. Artikkel 8 har kommet til anvendelse ved klager over at barn eksponeres for seksuell reklame på nett¹⁷K.U. mot Finland (2872/02) avsn. 41. eller der et barn blir trakassert av en lærer.¹⁸F.O. mot Kroatia, avsn. 60–61. Hvilke handlinger som er tilstrekkelig alvorlige for at artikkel 8 kommer til anvendelse, må også tolkes i lys av samfunnsutviklingen, som kan føre til at handlinger ikke som tidligere ble ansett utillatelige i lys av EMK likevel er det i dag.¹⁹Se f.eks. F.O. mot Kroatia, avsn. 59.

Et spørsmål er hvordan grensen skal trekkes mellom hva som faller inn under henholdsvis artikkel 3 og 8. Høyesterett har uttalt, på bakgrunn av praksis fra EMD, at grensen mellom artikkel 8 og artikkel 3 ikke kan trekkes på grunnlag av hvor mye fysisk vold som faktisk er benyttet.²⁰Rt-2013-588 avsn. 37. Anvendelsen av artikkel 3 må vurderes konkret i lys av alle omstendigheter i saken, herunder «the nature and context of the treatment, its duration, its physical and mental effects and, in some instances, the sex, age and state of health of the victim».²¹Opuz mot Tyrkia, avsn. 158. Selv om dette vurderes konkret, viser EMDs praksis at fysisk vold og seksuelle overgrep mot barn, samt alvorlig omsorgssvikt, gjennomgående faller inn under artikkel 3.²²Se f.eks. Z. og andre mot Storbritannia [GC] (29392/95) avsn. 74, E og andre mot Storbritannia (33218/96) avsn. 89 og V.C. mot Italia (54227/14) avsn. 84 og 96.

3.2.7 Oppsummering

Selv om det ikke er en entydig definisjon av vold i de nevnte menneskerettslige instrumentene, viser gjennomgangen at termen «vold» favner vidt. Barn skal beskyttes mot alle former for vold. Med det menes ikke bare fysisk vold, men også psykisk vold, økonomisk vold og seksuell vold, for å nevne noe. Dette er tydelig i konvensjonene fra 2000-tallet, som har nokså omfattende formuleringer av hva individene skal beskyttes mot. Disse konvensjonene påvirker også tolkningen av eldre konvensjoner som EMK.