NIM har siden starten av pandemien arbeidet med flere menneskerettslige spørsmål knyttet til myndighetenes håndtering av pandemien, deriblant spørsmål om koronasertifikat.
Det å fastsette ulike restriksjoner basert på vaksinestatus og test reiser etiske og menneskerettslige spørsmål. For eksempel kan personer av religiøse eller helsemessige grunner velge å ikke vaksinere seg. Et sentralt premiss er likevel at koronasertifikat også kan bygge på gjennomført test eller nylig gjennomgått infeksjon. Også dette kan imidlertid reise enkelte problemstillinger, for eksempel der en dement person ikke forstår hva vaksine eller test innebærer og motsetter seg dette. Reglene om koronasertifikat sier ingenting om når det skal kunne skilles mellom tiltak ovenfor personer med og uten koronasertifikat, bare hvilken dokumentasjon som er gyldig, dersom myndighetene skulle beslutte at det er adgang til å skille. Slike tiltak fra myndighetenes side vil NIM løpende vurdere om ivaretar menneskerettslige krav. Dette har vært et viktig premiss for NIMs menneskerettslige vurderinger av regelverket om koronasertifikat.
4. mars avga NIM høringsuttalelse om forlengelse av reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat. NIM har også uttalt seg om de menneskerettslige sidene ved bruk av koronasertifikat da reglene først ble vedtatt, avgitt den 12. mai 2021.
Begge høringssvarene er tilgjengelig her.
I høringssvarene viser NIM i hovedsak til følgende:
- Praksis fra EMD viser at myndighetenes bruk av data som har forbindelse til enkeltpersoners privatliv, omfattes av vernet etter EMK artikkel 8. Registrering og bruk av helseopplysninger i et system som myndighetene er ansvarlige for, vil dermed utgjøre et inngrep i retten til privatliv. Et slikt inngrep kan bare gjøres når såkalte inngrepsvilkår er oppfylt, dvs. at man har hjemmel i lov, og at tiltaket anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Dette forutsetter med andre ord at det gjøres løpende vurderinger av om det er forholdsmessig å ha et system for koronasertifikat.
- Et sentralt premiss er at forslaget ikke regulerer om og i hvilke tilfeller det kan iverksettes ulike tiltak forutsatt bruk av koronasertifikat. Adgangen til å skille på dette, basert på om en person har gjennomgått smitte, har en oppdatert test eller er vaksinert, vil bero på vurderinger av andre regler etter smittevernloven. Diskusjoner om i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å distingvere mellom ulike tiltak, eller rettsgrunnlaget for dette, er derfor ikke en del av dette forslaget. Departementets forslag om videreføring innebærer med andre ord ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Forslaget legger opp til å videreføre systemet for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, immunitet eller testresultat. Det understrekes også, i lys av en del kommentarer, at forslaget på ingen måte berører bruk av tvangsmedisinering.
- I den tidligere høringen har NIM gitt innspill til hvilke menneskerettslige rammer og begrensninger som eventuelt må følge om dette vurderes. NIM har blant annet pekt på at regelverket bør inneholde klare avgrensninger for å forhindre formålsutglidning.
- Innføringen av regler om differensiering i smitteverntiltak kombinert med krav om koronasertifikat som gyldig dokumentasjon kan også aktualisere diskrimineringsvernet som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 2 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 samt Grunnloven § 98 annet ledd. Etter Den europeiske menneskerettighetsdomstolenes rettspraksis vil ikke all forskjellsbehandling være diskriminering. Domstolen benytter seg av en to-trinntest ved vurderingen av om forskjellsbehandling er diskriminering i konvensjonens forstand. Det første spørsmålet er om det foreligger forskjellsbehandling mellom mennesker i tilnærmet like situasjoner. Et koronasertifikat som differensierer tiltaksbyrde ut fra immunitetsstatus eller fravær av smitte, vil innebære forskjellsbehandling. For at slik forskjellsbehandling skal være lovlig, må den være saklig begrunnet, ha et legitimt formål og tiltak må stå i rimelig forhold til dette formålet (være proporsjonale). Når immunitet eller fravær av smitte ikke lenger kan begrunne restriksjoner, må restriksjonene opphøre. Ettersom forslaget ikke regulerer i hvilke tilfeller det kan gjøres lettelser i smitteverntiltak, ble den konkrete forholdsmessighetsvurderingen i første høringsrunde abstrakt. Det samme er tilfellet nå ved spørsmålet om videreføring – med den presisering at dette nå oppleves som enda mer abstrakt.
- NIM vil likevel understreke viktigheten av at negativ test sidestilles med vaksinasjon. Det vil innebære at flest mulig som ikke representerer smittefare kan omfattes av ordningen med koronasertifikat uavhengig av vaksinasjon. Dette er også i tråd med ordningens begrunnelse – å oppheve restriksjoner hvor begrunnelsen ikke lenger gjelder.
- NIM mener bruk av tiltak som har sider til personvernet og diskrimineringsforbudet må underlegges nøye vurderinger. Slik forslaget er innrettet, vil dette måtte gjøres ved den konkrete anvendelsen av de øvrige bestemmelser i smittevernloven. Vi forutsetter at eventuelle slike beslutninger underlegges grundige menneskerettslige vurderinger, og sendes på høring på vanlig måte.
Siden mars 2020 har NIM arbeidet mye med myndighetenes håndtering av koronapandemien. NIM har blant annet skrevet flere titalls høringsuttalelser og brev, skrevet kronikker, deltatt i møter med statsråder, departementer og ulike beslutningstakere, arrangert digitale panelsamtaler og deltatt i podkaster om temaet.