Om NIM

NIMs mandat

FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. Stortinget etablerte i 2015 NIM for å ivareta denne rollen i Norge.

NIM er et uavhengig offentlig organ, som er organisatorisk underlagt Stortinget. NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge, jf. NIM-loven § 1. Dette gjøres særlig ved å

  • overvåke menneskerettighetenes stilling i Norge
  • gi råd til Stortinget, regjeringen, forvaltningen og Sametinget
  • informere om menneskerettighetene
  • være en brobygger mellom myndighetene og sivilsamfunnet

Disse oppgavene ivaretas gjennom å avgi høringsuttalelser til lovforslag, offentlige utredninger mv. og skriftlige innspill til Stortinget og departementer, Sametinget samt andre aktører. NIM skriver også kronikker, artikler, rapporter og innlegg til domstolene i saker som berører prinsipielle menneskerettighetsspørsmål. Institusjonen gjør i tillegg egne undersøkelser og har dialog med sivilsamfunn, ombudene, fagmiljøer og andre aktører om menneskerettslige temaer. NIM utarbeider også rapporter og innspill til internasjonale overvåkningsorganer og overvåker og følger med på menneskerettighetssituasjonen i Norge.

NIM har hovedkontor i Oslo og et mindre kontor i Kautokeino. NIM ledes av et styre og en direktør.

Styret

NIMs styre består av fem medlemmer:

  • Marit Berger Røsland, styreleder
  • Nils Asbjørn Engstad, nestleder
  • Gro Dikkanen, styremedlem
  • Jan E. Helgesen, styremedlem
  • Anne-Sofie Syvertsen, styremedlem

Styret har det overordnede ansvaret for NIMs faglige virksomhet, økonomi og drift. Stortinget velger styret, herunder leder og nestleder. NIMs nåværende styre er valgt for tidsrommet 1. juli 2019–30. juni 2023. Det ble avholdt syv styremøter i 2021, fem ordinære og to ekstraordinære. Protokoller fra styremøtene og mer informasjon om styret er tilgjengelig på NIMs nettsider.

Direktør og ansatte

NIMs daglige virksomhet ledes av en direktør, som er oppnevnt av Stortinget. I mars 2019 ble Adele Matheson Mestad direktør for NIM, for en periode på seks år.

NIMs ansatte per januar 2022:

Direktører:

  • Adele Matheson Mestad, direktør
  • Gro Nystuen, assisterende direktør

Øvrig ledelse:

  • Jenny Sandvig, fagdirektør
  • Vidar Strømme, fagdirektør
  • Birgitte Bøgh-Olsen, kontorsjef

Analyseenheten:

  • Johan Strömgren, regionkontorleder (Kautokeino)
  • Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver
  • Thomas Berge, seniorrådgiver
  • Stine Langlete, seniorrådgiver
  • Hannah Cecilie Brænden, rådgiver
  • Mathilde Palm Strand Wilhelmsen, rådgiver
  • Mina Haugen, rådgiver (Kautokeino)
  • Anders Broderstad, rådgiver (Kautokeino)
  • Anine Kierulf, spesialrådgiver (20 %)
  • Cecilie Hellestveit, spesialrådgiver (20 %)
  • Petter Wille, spesialrådgiver på timesbasis
  • Erik Møse, spesialrådgiver på timesbasis

Overvåkningsenheten:

  • Kristin Høgdahl, seniorrådgiver
  • Peter Dawson, seniorrådgiver
  • Eivind Digranes, rådgiver
  • Helle Sanden, rådgiver (Kautokeino)
  • Jan-Paul Brekke, spesialrådgiver (20 %)

Kommunikasjonsenheten:

  • Magnus Eide, seniorrådgiver
  • Nora Vinsand, seniorrådgiver

Administrasjonsenheten:

  • Anders Bals, seniorrådgiver (Kautokeino)
  • Trude Undheim, seniorkonsulent (60 %)

Ansatte i permisjon:

  • Elianne Kemble-Clarkson, kommunikasjonssjef
  • Vilde Tennfjord, rådgiver
  • Ilia Utmedlize, seniorrådgiver

Nøkkeltall

Antall ansatte: 

2021: 26
2020: 23
2019: 19
2018: 16
2017: 16

Antall ansatte i 100 % permisjon:

2021: 3
2020: 3
2019: 2 
2018: 3
2017: 0

Antall praktikanter: 

2021: 17
2020: 13
2019: 11
2018: 8
2017: 5

Antall utførte årsverk: 

2021: 20,8
2020: 19,2
2019: 18,0
2018: 17,0
2017: 15,0

Nøkkeltallene for antall ansatte og antall ansatte i permisjon er innhentet ved årsskiftet. Antall praktikanter og antall utførte årsverk er summen for hele året.

Rapportering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26

Kjønnslikestilling 2021

NIM ønsker en kjønnsbalanse i staben og har søkelys på dette i rekrutteringsarbeidet. Kjønnsbalansen blant de ansatte i 2021 var 59 % kvinner og 41 % menn. Status i 2020 var 62 % kvinner og 38 % menn. Tallet for 2019 var 56 % kvinner og 44 % menn. I 2018 var 68 % av de ansatte kvinner og 32 % menn.

Ledergruppen består av 80 % kvinner, en endring fra 83 % kvinner i ledergruppen i 2020.

NIM har også fokus på likestilling i lønnsutviklingen. I 2021 var det kvinnene som hadde den høyeste gjennomsnittslønnen i NIM. Dette skyldes i hovedsak at det er flere kvinnelige enn mannlige ledere i NIM som drar opp snittlønnen. I de lokale lønnsforhandlingene har partene i 2021 hatt lønnslikestilling som en av flere prioriteringer. NIM har også i sin lønnspolitikk tiltak som blant annet sikrer at ansatte som er ute i permisjon, ikke blir hengende etter lønnsmessig.

Gjennomsnittslønn kvinner i 2021: 801 796 kr
Gjennomsnittslønn menn i 2021: 726 296 kr

Seniorrådgivere (33,3 % kvinner, 66,7 % menn i utvalget):
Gjennomsnittslønn menn: 719 449 kr
Gjennomsnittslønn kvinner: 749 195 kr

Rådgivere (71,4 % kvinner, 28,6 % menn i utvalget):
Gjennomsnittslønn menn: 616 369 kr
Gjennomsnittslønn kvinner: 604 947 kr

Øvrig arbeid knyttet til likestilling og diskriminering

NIM har i 2021 vedtatt og iverksatt en HR-strategi som blant annet inneholder mål og tiltak for kompetanseutvikling for alle ansatte. Det er også et uttalt mål i denne strategien at NIM skal bidra i statens inkluderingsdugnad.

Sykefravær

Sykefraværet i 2021 var på 0,8 %, som er relativt stabilt sammenliknet med året før.

2021: 0,80 %
2020: 0,85 %
2019: 3,53 %
2018: 3,05 %
2017: 1,57 %

Sykefravær: 2017: 1,57 %; 2018: 3,05 %; 2019: 3,53 %; 2020: 0,85 %; 2021: 0,80 %;

Rådgivende utvalg

Styret har oppnevnt et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til NIMs arbeid. Utvalget er bredt sammensatt og består av 15 medlemmer med relevant kompetanse. I 2021 ble det avholdt fire møter. Les mer om rådgivende utvalg og sammensetningen på NIMs nettsider.

Henvendelser fra enkeltpersoner

NIM skal ikke behandle enkeltsaker om krenkelser av menneskerettigheter. Dette ivaretas av andre aktører, som de ulike ombudsordningene, nemnder og domstolene. NIM kan imidlertid veilede om nasjonale og internasjonale klageordninger. I 2021 mottok NIM om lag 220 henvendelser fra enkeltpersoner. NIM svarer på alle enkelthenvendelser og går også gjennom henvendelsene to ganger i året for å kartlegge om disse henvendelsene viser utfordringer som NIM bør ta tak i på systemnivå.

Ressursbruk

NIMs bevilgning i 2021 var på 26 100 000 kr, i tillegg til overførte ubrukte midler fra 2020 på 331 000 kr. Total disponibel ramme for 2021 har dermed vært 26 431 000 kr. NIM er samlokalisert med Sivilombudet og skal i henhold til Innst. 240 S (2013–2014) være administrativt tilknyttet Sivilombudet. I 2021 har NIM betalt Sivilombudet 1 987 346 kr til dekning av utgifter til husleie og kjøp av administrative tjenester. Disse utgiftene er regnskapsført hos Sivilombudet, men belastet NIMs bevilgning. I statsregnskapet fremkommer disse som utgiftsføringer i Sivilombudets regnskap. Lønnsrelaterte utgifter i 2021 beløp seg til 20 598 195 kr. Utgifter til drift utgjorde 5 236 391 kr, mens utgifter til investeringer utgjorde 123 563 kr. Det er mottatt 509 206 kr i syke- og foreldrepengerefusjon. NIMs regnskap for 2021 endte derfor opp på et mindreforbruk på 474 581 kr, som i sin helhet søkes overført til 2022.