Høringsuttalelser, innspill og rapporter
I 2021 avga NIM over 50 høringsuttalelser og innspill til regjeringen, Stortinget og andre instanser. NIM sendte også flere innspill til internasjonale overvåkningsorganer. I tillegg sendte NIM en rekke brev og utarbeidet flere rapporter i løpet av året.
Høringsuttalelser og innspill
Høringsinstituttet er et viktig verktøy for å sikre demokrati og rettssikkerhet ved regelverksprosesser, og NIMs oppgave er å bidra til at regelverket er i tråd med menneskerettighetene. Regjeringen sender lovforslag ut på høring slik at interesseorganisasjoner, fagmiljøer og andre kan få uttale seg og gi innspill.
Å vurdere menneskerettslige aspekter ved lovforslag er en høyt prioritert del av NIMs mandat, og NIM opplever at våre innspill blir tatt hensyn til i senere steg av lovgivningsprosessen.
I dette kapittelet gis en oversikt over høringsuttalelsene og innspillene som NIM har avgitt i løpet av året. Disse er inndelt i temaer og omtales kronologisk under hver temaoverskrift. Temaene er angitt alfabetisk. Noen av høringsuttalelsene og innspillene passer under flere overskrifter.
ASYL OG INNVANDRING
Skriftlig innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité om representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, inkludert papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort
NIM påpekte i innspillet at det bør iverksettes tiltak for å sikre at papirløse migranter har reell tilgang til nødvendig helsehjelp, i tråd med ØSK artikkel 12.
Sendt 14. januar 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i utlendingsforskriften
Departementet foreslo å endre underholdskravet i saker om familieinnvandring, slik at introduksjonsstønad etter integreringsloven ikke lenger medregnes ved vurderingen av om kravet er oppfylt. NIM anså forslaget til regelverksendringer for å være i tråd med menneskerettighetene. Forslaget innebærer en innskrenkning i hvilke ytelser som kan medregnes i underholdskravet. NIM mente derfor at det burde gis retningslinjer for unntaksadgangen etter utlendingsforskriften for å sikre best mulig oppfyllelse av menneskerettighetene og ivareta hensynet til likebehandling.
Avgitt 10. mars 2021.
Skriftlig innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak)
NIM mente i utgangspunktet at en lovfesting er positivt, men var kritisk til selve forslaget, som la opp til en fortsatt forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, sammenliknet med andre barn på samme alder (og med yngre enslige mindreårige asylsøkere) under offentlig omsorg. NIM frarådet til at det legges opp til en nivåforskjell i den rettslige reguleringen av omsorgen for barna. NIM hadde også kommentarer til proposisjonens premiss om at dagens nivå på omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal videreføres.
Avgitt 10. mars 2021.
Skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om behandling av lovproposisjon – forslag om at tilsyn av tvangsreturer skal legges til Tilsynsrådet for Politiets utlendingsinternat på Trandum
NIM frarådet Stortinget å vedta forslaget. NIM mente at tilsynsrådet ikke burde pålegges nye oppgaver, fordi det ville kunne gå på bekostning av tilsynet med Trandum og dermed også rettssikkerheten til dem som oppholder seg der. NIM mente at det i denne saken var nødvendig med en mer inngående redegjørelse til Stortinget for hvordan det å legge tilsyn av tvangsreturer til det eksisterende tilsynsrådet kan påvirke hvordan tilsynsrådet kan oppfylle sitt mandat.
Sendt 28. april 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (stønad til beboere i asylmottak)
NIM støttet at spørsmålene om rettigheter og plikter knyttet til stønadsordningen forskriftsreguleres med grunnlag i lov. NIM knyttet i høringsuttalelsen merknader til enkelte bestemmelser i utkastet til lov- og forskriftsregulering av stønad til beboere i asylmottak, for å bidra til at ordningen har et så presist regelverk som forholdene tillater, og dermed støtter opp om å oppfylle de menneskerettslige forpliktelsene.
Avgitt 25. juni 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i reglene om saksbehandlingen i Utlendingsnemnda
NIM foreslo endringer for å styrke muntlig høring av barn og kontradiksjonen i Utlendingsnemndas saksbehandling for å ivareta hensynet til barnets beste.
Avgitt 23. august 2021.
BARN OG FAMILIE
Skriftlig innspill til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad om ivaretakelse av barn under pandemien
NIM hadde fire hovedbudskap i innspillet: Tilbudene til barn og unge må holdes så åpne som overhodet mulig, det må være styrket fokus på barn med spesielle behov, barn og unges fritidstilbud må prioriteres, og barn og unge må få medvirke i spørsmål om tiltak som rammer dem.
Sendt 26. januar 2021.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
NIM støttet forslaget om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, men påpekte i høringssvaret at forslaget reiste menneskerettslige spørsmål som ikke var utredet. Et sentralt spørsmål var hvorvidt kartleggingen skulle gjøres rutinemessig, for alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, eller om det bør gjøres individuelle vurderinger av behovet for helsekartlegging i den enkelte sak. NIM tok ikke stilling til denne konkrete problemstillingen, men pekte på de faglige innvendingene som talte for å gjøre slik helsekartlegging obligatorisk. NIM stilte også spørsmål om hvorvidt det var vurdert hvilken innretning på tiltaket som i størst grad realiserer barns rettigheter.
Avgitt 22. mars 2021.
Skriftlig innspill i forbindelse med muntlig høring i Stortingets familie- og kulturkomité om ny barnevernslov
NIM mente at forslaget til ny lov om barnevern samlet sett gir en god balansering av de kryssende interessene på området. I stortingshøringen fremmet NIM enkelte innspill til endringer og justeringer. Blant annet pekte NIM på at lovbestemmelsene ikke løser alle utfordringer på feltet alene, og at barnevernet trenger både økte ressurser og styrket kompetanse. Innspillet ble også tilgjengeliggjort i skriftlig form.
Sendt 22. april 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets beste
NIM påpekte i høringssvaret at utredningen om ny barnelov bar preg av gode og grundige menneskerettslige vurderinger. I høringsuttalelsen hadde NIM noen kommentarer og innspill, særlig om barns medvirkning, ikke-diskrimineringsprinsippet, klageordninger for barn og aldersgrenser for personer under 18 år.
Avgitt 30. april 2021.
Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om forslag til nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående opplæring i Longyearbyen
Etter NIMs oppfatning var det ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av adgangen til å begrense menneskerettighetene på Svalbard, og mer spesifikt overfor barn. NIM mente at forslagene på flere punkter kunne innebære en formell forskjellsbehandling som ikke i tilstrekkelig grad var legitimert, og at de dermed kunne være i strid med barnekonvensjonen. NIM oppfordret departementet til å foreta en grundigere vurdering av dette spørsmålet og også vurdere nærmere retten til opplæring etter Grunnloven § 109, samt vurdere ulike menneskerettslige bestemmelser om retten til utdanning i lys av menneskerettsloven § 3 om forrang for inkorporerte menneskerettigheter.
Avgitt 15. september 2021.
Høringsuttalelse til Kulturdepartementet om NOU 2021: 3 Barneliv foran, bak og i skjermen
NIM mente at utredningen ga gode vurderinger av de menneskerettslige rammene for dette området, og sa seg enig med utvalget i at myndighetene har nokså stor frihet i vurderingen av hvilke tiltak som bør iverksettes for å beskytte barn mot skadelig medieinnhold.
Avgitt 24. september 2021.
Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova
NIM var positiv til forslaget om å innføre en generell bestemmelse i den nye opplæringsloven om elevens beste og til at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. NIM hadde videre noen kommentarer til forslagene som omhandlet barns klageadgang. NIM kom også med noen merknader knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, retten til opplæring i kvensk eller finsk samt retten til opplæring for barn på reise. NIM hadde også innspill til forslaget om å innføre hjemler for fysiske inngrep mot elever. NIM mente forslaget om å nekte videregående opplæring for barn over 16 år uten gyldig opphold kan være i strid med prinsippet om barnets beste og diskrimineringsforbudet.
Avgitt 20. desember 2021.
COVID-19
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.)
Departementet ba blant annet om innspill til sin vurdering av de rettslige rammene for bruk av fjernmøter og fjernavhør. I høringssvaret viste NIM til retten til å følge rettsforhandlinger etter Grunnloven § 100 femte ledd og uttalte at utkastet syntes å oppstille en lavere terskel for inngrep i offentlighetsprinsippet enn det Grunnloven § 100 åpner for. Videre påpekte NIM at oppfyllelse av denne paragrafen i Grunnloven krever at det blir systematisk lagt til rette for at domstolen i den enkelte sak kan sikre offentlighet. Det ble for øvrig vist til NIMs tidligere høringssvar til midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Avgitt 27. januar 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om forslag til endringer i smittevernloven (portforbud)
Departementet foreslo en mulig hjemmel i smittevernloven for å kunne innføre portforbud i særlig krevende smittesituasjoner. NIM frarådet å gå videre med forslaget. Et portforbud ville etter NIMs syn gripe så langt inn i essensen av bevegelsesfriheten at det skulle svært mye til før det kunne anses forholdsmessig. FHI hadde uttalt at smitteverneffekten av et portforbud var liten, og at ulempene var betydelige. Forslaget om en vidtgående hjemmel for portforbud ville derfor medføre en betydelig risiko for at det kunne bli gitt regler som kunne bryte med det menneskerettslige kravet om at inngrep må være forholdsmessige.
Avgitt 29. januar 2021.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om forlengelse av midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemnda
I høringssvaret viste NIM til sin opprinnelige høringsuttalelse fra 2020. NIM uttalte at forlengelse av midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemnda ville bidra til å ivareta barns rettigheter, gitt departementets vurdering av smittesituasjonen på det aktuelle tidspunktet.
Avgitt 1. februar 2021.
Departementet foreslo en hjemmel for å kunne utelukke innsatte fra fellesskap med andre innsatte for å unngå smitte i fengsel. NIM mente at forslaget burde endres for å sikre mer betryggende helsefaglige vurderinger ved utelukkelse samt sikre rett på mer meningsfylt menneskelig kontakt. Av andre avhjelpende tiltak foreslo NIM også at Kriminalomsorgsdirektoratet eller annen koordinerende instans skulle varsles ved slike utelukkelser.
Avgitt 5. februar 2021.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat)
Departementet foreslo et midlertidig nytt kapittel i smittevernloven som ville gi adgang til å innføre koronasertifikat. NIMs utgangspunkt for vurderingen var at innføringen av koronasertifikat ville kunne bidra til å realisere detminste inngreps prinsipp. NIM hadde imidlertid innspill om at innføring av bruk av koronasertifikat for å gjøre unntak fra restriksjoner ville innebære et inngrep i privatlivet, som krever hjemmel. NIM hadde også innspill til hvordan lovreguleringen i større grad kunne ivareta retten til privatliv, blant annet at loven burde inneholde en klar avgrensning mot videre bruk av opplysninger i koronasertifikatet, og at opplysningene skulle slettes etter at de var avlest. NIM kommenterte også spørsmålet om usaklig forskjellsbehandling, herunder viktigheten av at negativ test sidestilles med vaksinasjon.
Avgitt 12. mai 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – Rapport fra Koronakommisjonen
NIM hadde flere spørsmål knyttet til ivaretakelsen av menneskerettighetene under pandemien, herunder ivaretakelsen av demokrati og rettsstat, behovet for revisjon av smittevernloven, besøksrestriksjoner i tilrettelagte kommunale boliger, konsekvenser for barn og unge, regulering av smittevern i barnevernsinstitusjoner, konsekvenser for eldre personer, utelukkelse fra fellesskapet i fengsel i smittevernøyemed, karanteneordning på Trandum utlendingsinternat og omprioritering av helsetjenester.
Avgitt 21. juni 2021.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i smittevernloven
Departementet foreslo en forlengelse av midlertidige forskriftshjemler om koronasertifikat, oppholdssted under innreisekarantene samt isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. NIM viste til sin opprinnelige høringsuttalelse fra 2020, der det blant annet ble gitt innspill til hvordan lovhjemlene om tiltak kan justeres for å sikre at eventuelle forskriftsregler som gis, dersom det skulle oppstå behov, er forholdsmessige, herunder omfatter vurderinger av hvordan tiltak kan ramme grupper av uvaksinerte.
Avgitt 24. september 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen
NIM viste til sin opprinnelige høringsuttalelse fra 2020 og hadde enkelte innspill til presisering av terskelen for videreføring av inngripende tiltak. NIM ba departementet vurdere å fremme endringer som gjør utgangspunktene mindre inngripende, gitt at det gjennom forskrift er gjort en rekke unntak fra reglene i loven. NIM støttet også at det skulle innhentes nye vurderinger fra helsemyndighetene før en eventuell proposisjon fremmes for Stortinget.
Avgitt 24. september 2021.
Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om forslag til forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19
NIM mente at ettersom loven har en kompenserende funksjon i tilfelle skoler og barnehager stenges eller må begrense aktiviteten i medhold av smittevernloven eller covid-19-forskriften, bør loven videreføres så lenge slike vedtak kan være aktuelle. NIM ba imidlertid departementet vurdere om man kunne gjøre justeringer i forskriften, og særlig vurdere endringer som tydeliggjør utgangspunktet om at opplæring skal finne sted på skolen, og som innskrenker adgangen til hjemmeundervisning der dette ikke er begrunnet i smittevern.
Avgitt 24. september 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.
Loven ga adgang til å fravike ellers gjeldende regler i straffeprosessloven og tvisteloven om fjernavhør og muntlig behandling, om adgang til skriftlig behandling og om utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingretten. NIM mente at forutberegnelighet om når domstolen kan anvende regelverket har vesentlig betydning for den enkelte, og at adgangen til å anvende regelverket i den midlertidige loven burde rammes inn mer presist. I høringssvaret stilte også NIM spørsmål om hvorvidt bruk av loven burde begrenses til tilfeller der det er nødvendig for å sikre saksavvikling samtidig som aktører er underlagt pålegg om smitteverntiltak. Videre anbefalte NIM at departementet burde vurdere om det i andre tilfeller enn ved pålegg om smitteverntiltak var noen grunn til å stille covid-19 i en særstilling sammenliknet med andre smittsomme sykdommer.
Avgitt 1. oktober 2021.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om forslag til forlengelse av midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemnda
I høringssvaret viste NIM til sin opprinnelige høringsuttalelse fra 2020 og hadde enkelte kommentarer til begrunnelsen for forlengelsen. NIM mente at departementet ved en forlengelse av loven kunne vurdere å gi føringer i forarbeidene som strammer inn adgangen til bruk av reglene, og ba også om at departementet vurderer særskilt hvilken betydning det skal ha hvorvidt covid-19 utgjør en allmennfarlig smittsom sykdom etter definisjonen i smittevernloven.
Avgitt 1. oktober 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag om å forlenge straffegjennomføringsloven kapittel 3A
NIM mente at en forlengelse av reglene krever oppdaterte vurderinger fra helsemyndighetene. I høringssvaret frarådet NIM å gjøre reglene permanente og mente at behovet for permanente beredskapshjemler i straffegjennomføringsloven må ses i lys av beredskapslovgivningen generelt gjennom grundige utredninger av behovene knyttet til fremtidige kriser. NIM pekte på at reglene åpner for inngrep i de innsattes menneskerettigheter, blant annet gjennom besøksbegrensninger og isolasjon (utelukkelse), og at det er behov for grundige forholdsmessighetsvurderinger. NIM foreslo enkelte konkrete justeringer i noen av bestemmelsene for å sikre innsattes menneskerettigheter bedre.
Avgitt 18. oktober 2021.
DISKRIMINERING – FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER
Innspill til justis- og beredskapsminister Monica Mæland og kultur- og likestillingsminister Abid Raja om inkorporering av CRPD
I innspillet påpekte NIM, sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), at mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet, og at en betydelig del av denne gruppen opplever diskriminering og trakassering og møter barrierer som hindrer full deltagelse i samfunnet. Brevet oppfordret myndighetene til å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Sendt 2. mars 2021.
Høringsuttalelse til Kulturdepartementet om gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet (direktiv (EU) 2019/882)
NIM etterspurte i sin høringsuttalelse en nærmere menneskerettslig vurdering av direktivets virkninger på gjennomføringen av bestemmelser i CRPD. Fordi det var uklart om direktivet anses som et totalharmoniseringsdirektiv eller et minimumsdirektiv, var det også uklart i hvilken grad direktivet skal tilpasses kravene etter CRPD.
Avgitt 7. oktober 2021.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølging av forslagene til Tvangslovsutvalget i NOU 2019: 14
Departementet sendte ut forslag til oppfølging av deler av Tvangslovutvalgets utredning, NOU 2019: 14. NIM mente at det fremdeles er behov for ytterligere kunnskapsgrunnlag og nærmere menneskerettslige vurderinger, blant annet etter CRPD, i det videre arbeidet med ny tvangslovgivning. Dette gjelder særlig ved de mest inngripende formene for tvang. NIM påpekte også betydningen av tilstrekkelige ressurser i helse- og omsorgstjenestene som en annen viktig faktor for å motvirke og redusere bruken av tvang.
Avgitt 8. november 2021.
KLIMA OG MILJØ
Høringsuttalelse til Finansdepartementet om forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft
Departementet la fram forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft som skal gjennomføre EUs regelverk om bærekraftig finans. NIM ønsket gjennomføringen av de to EU-forordningene i norsk rett velkommen, da forordningene vil kunne bidra til å gjennomføre Parisavtalen, FNs bærekraftsmål og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) samt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I høringssvaret mente NIM at det var viktig at gjennomføringen av forordningene følges opp med klargjøringer og veiledning om hva retningslinjene betyr i praksis. NIM mente i tillegg at det burde sikres tilsyn også av opplysningenes kvalitet når det gjelder reell bærekraft, inkludert ansvaret for å respektere menneskerettighetene.
Avgitt 7. januar 2021.
Høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet om oppdatering av klimalovens klimamål for 2030 og 2050
Endringsforslaget hadde blant annet som formål å justere de lovfestede målene i klimaloven slik at de er i tråd med de siste klimamålene som ble meldt inn for 2030 under Parisavtalen. I høringssvaret etterlyste NIM vurderinger av menneskerettslige forpliktelser og redegjorde nærmere for disse, herunder plikten til å avverge farlige klimaendringer.
Avgitt 12. mars 2021.
Intervensjon til EMD i klimasak
I samarbeid med ENNHRI sendte NIM en tredjepartsintervensjon til EMD i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. I tredjepartsintervensjonen kommer ENNHRI til at statene som er part til EMK, kan holdes ansvarlig for effektene deres klimagassutslipp har for menneskers liv og helse. Under henvisning til klimaavgjørelser avsagt av høyesterett i Nederland og den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland, legger ENNHRI i intervensjonen til grunn at statene må beskytte retten til liv og fysisk integritet ved å kutte sine klimagassutslipp.
Avgitt 22. september 2021.
Skriftlig innspill til Europarådets Drafting Group on Human Rights and the Environment (CDDH-ENV)
Sammen med ENNHRI ga NIM et innspill til Europarådets Drafting Group on Human Rights and the Environment i forbindelse med et møte om miljø og menneskerettigheter. Innspillet understreket at et sunt og levelig miljø er en forutsetning for realisering av menneskerettighetene, og støttet et eventuelt forslag om å vedta en bindende tilleggsprotokoll om rett til et levelig miljø.
Avgitt 5. november 2021.
Innspill til Klimautvalget 2050
NIM har sendt inn et innspill til Klimautvalget 2050, som har fått i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge skal ta for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. NIM uttalte seg ikke om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler på klimafeltet, men fremhevet de menneskerettslige rammene for utvalgets mandat.
Sendt 2. desember 2021.
RETTSSYSTEMET
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgenNIM stilte seg positiv til forslaget. Etter NIMs syn vil en velfungerende tilsynsordning kunne ha betydning for realisering av innsattes rettigheter. NIM kommenterte forslaget til tilsynsrådets mandat og organisering samt de foreslåtte reglene om tilsynsrådets taushetsplikt og tilgang til taushetsbelagt informasjon fra andre forvaltningsorganer. Avgitt 12. februar 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2 – Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet
NIM foreslo nærmere retningslinjer i lovforslaget med henblikk på vektleggingen av subjektive forhold ved lempingsadgangen ved inndragning av utbytte. Videre hadde NIM innspill til rammene uskyldspresumpsjonen setter for adgangen til å ilegge inndragning i saker hvor tiltalte ikke ble dømt for den straffbare handlingen inndragningen bygger på. NIM påpekte at forskjellen på ulike frifinnelsesgrunnlag i den opprinnelige straffesaken i relasjon til uskyldspresumpsjonen burde presiseres nærmere.
Avgitt 19. februar 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring
NIM mente at Domstolkommisjonen har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Den inneholder grundige vurderinger av hvordan domstolene også fremover skal fylle sin funksjon i rettsstaten, herunder for å sikre oppfyllelsen av menneskerettighetene. NIM hadde noen innspill til de foreslåtte endringene i Grunnloven og noen forslag til suppleringer i alminnelig lovgivning. NIM hadde også merknader til forslaget til bestemmelsene om dommernes stillingsvern og kommenterte Domstolkommisjonens forslag til å fastsette en øvre grense for antall dommere i Høyesterett. NIM støttet forslaget om grunnlovfesting av Domstoladministrasjonens uavhengighet.
Avgitt 2. juni 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.
I høringssvaret påpekte NIM at elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes positive forpliktelser til å forebygge vold og overgrep og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål om retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumpsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIM pekte derfor på at lov og forarbeider bør gi presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumpsjonen. NIM mente også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll.
Avgitt 23. desember 2021.
URFOLK OG NASJONALE MINORITETER
Høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om fastsettelse av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge
I høringssvaret ønsket NIM forslagene velkommen, ettersom en slik fastsettelse ville være i tråd med mål og prinsipper i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Avgitt 21. januar 2021.
Skriftlig innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om Meld. St. 12 (2020–2021) Nasjonale minoriteter i Norge — En helhetlig politikk
NIM påpekte at mer kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge vil være et viktig bidrag for å sikre at de nasjonale minoritetenes rettigheter ivaretas. NIM anbefalte blant annet at det ble iverksatt tiltak for å sikre at nasjonale minoriteters rettigheter blir fulgt opp av barnevernet, og påpekte mangelen på spesifikke tiltak for å styrke sysselsettingen, mangelen på lærlingordninger og mangelen på tiltak for å legge bedre til rette for norske romer samt tater/romanifolket på arbeidsmarkedet.
Sendt 10. februar 2021.
Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper
NIM påpekte at det var behov for grundigere utredning av forslagets betydning for samiske barnehager og samiske barn, siden lovforslagets § 39 a om norskkunnskaper står i motsetning til barnehageloven § 10 og kunne være problematisk i lys av lovens rammeplanforskrift.
Avgitt 26. februar 2021.
Skriftlig innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) (Prop. 86 L (2020–2021))
Departementet foreslo å lovfeste konsultasjonsretten/konsultasjonsplikten, noe NIM ønsket velkommen, etter en lang prosess som startet med Samerettsutvalgets forslag i 2007 (NOU 2007: 13). I innspillet påpekte NIM at lovforslaget tilfredsstilte de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169, tilpasset norske og samiske forhold. NIM påpekte også at konsultasjonsplikten omfatter Stortinget, særlig der Stortinget endrer lovforslag etter at forslaget er ferdigbehandlet i regjeringen. Det burde i slike tilfeller enten utvikles retningslinjer for at Stortinget gjennomfører egne konsultasjoner, eller etableres et system for nye konsultasjoner med regjeringen før vedtak treffes av Stortinget, gjerne i samråd med Sametinget.
Sendt 22. mars 2021.
Skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter i lærerutdanningen
I lys av forpliktelsene etter rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter og anbefalingen fra Europarådets rådgivende komité mente NIM at det burde vurderes en eksplisitt henvisning til nasjonale minoriteter i forskriftene for lærerutdanningen. En nærmere undersøkelse av hvordan lærerutdanningene i praksis inkluderer nasjonale minoriteter i undervisningen, og hvordan kompetansen om nasjonale minoriteter kan styrkes, vil videre være positive tiltak. I høringssvaret pekte NIM også på behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter i befolkningen, og på at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring.
Sendt 21. mai 2021.
Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning
NIM ønsket forslaget velkommen. NIM mener at utdanningen kan være et godt bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser om retten til den høyeste oppnåelige helsestandard.
Avgitt 4. juni 2021.
Høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om forslag til endringer i sameloven (samelovens språkregler)
NIM mente at et utvidet forvaltningsområde for samisk språk (språkområdet) kan bidra til bedre gjennomføring av samiske språkrettigheter også i byer og kommuner som er utenfor dagens språkområde. Det er samtidig viktig at rettighetsnivået i de kommunene som allerede inngår i forvaltningsområdet for samisk språk, ikke svekkes. Sametingets syn på lovendringenes innhold og valg av ulike alternativer burde gis tilbørlig vekt. Berørte kommuner burde også oppmuntres til å fremme aktiv oppfølging av samelovens bestemmelser om samiske språk. Retten til muntlig svar på samisk burde etter NIMs syn beholdes i kommuner som er del av dagens forvaltningsområde.
Avgitt 15. november 2021.
VOLD I NÆRE RELASJONER
Skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om representantforslag om et styrket og gratis krisesentertilbud for voldsutsatte
I høringssvaret påpekte NIM at det er viktig å sette i verk tiltak for å bedre krisesentertilbudet for voldsutsatte, både for den samiske befolkningen og for befolkningen ellers, for å sikre at Norge etterlever sine menneskerettslige plikter etter blant annet Istanbulkonvensjonen.
Sendt 15. april 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2020: 17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning
NIM mente at utredningen gir myndighetene et bredt og godt kunnskapsgrunnlag for å sette i verk tiltak med sikte på å styrke forebygging og hindre vold i nære relasjoner, alvorlig partnervold og partnerdrap. Gjennomføring av tiltakene utvalget foreslo, vil etter NIMs syn bidra til at staten bedre oppfyller sine menneskerettslige plikter, blant annet etter Istanbulkonvensjonen og etter EMK.
Avgitt 30. april 2021.
YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV/PERSONVERN
Høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser)
Departementet foreslo å pålegge tilbydere av ekomtjenester å lagre IP-adresser slik at politiet kan bekjempe alvorlig kriminalitet. NIM mente at lagring av IP-adresser er mer inngripende enn departementet legger til grunn. Etter NIMs vurdering vil strafferammekravet på 1–2 år for å kunne utlevere IP-adresser til politiet og manglende rettssikkerhetsgarantier utgjøre et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv. NIM mente at forslaget også kunne gripe inn i kildevernet. Av den grunn mente NIM at departementet burde utrede problemstillingen knyttet til kildevernet nærmere.
Avgitt 25. januar 2021.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i medisinsk fødselsregisterforskrift
Forslaget innebærer en utvidelse av fødselsregisterforskriften ved at assistert befruktning som ikke resulterer i svangerskap, og svangerskap som blir avbrutt før svangerskapsuke 12, skal registreres. I høringssvaret etterlyste NIM bedre synliggjøring og vurdering av hvilke privatlivsimplikasjoner som oppstår ved å utvide registreringsadgangen i fødselsregisterforskriften, særlig gitt opplysningenes sensitive karakter.
Avgitt 9. mars 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen
NIM uttalte at en slik tverrfaglig veileder vil kunne være et nyttig verktøy for forvaltningen i praksis. I høringsuttalelsen knytter NIM likevel enkelte merknader til ytringsfriheten og innsynsretten som burde nevnes særskilt i veilederen. Videre hadde NIM merknader til barns rettigheter i saker som gjelder dem.
Avgitt 12. april 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)
NIM mente at forslaget vil medføre en generell og udifferensiert bulkinnsamling av opplysninger, og etterlyste i høringssvaret en nærmere redegjørelse for hvorfor departementet mente forslaget utgjorde et nødvendig og forholdsmessig inngrep i retten til privatliv. NIM pekte blant annet på behov for tydeligere avgrensninger av vilkårene for søk og sammenlikninger med andre registre samt nærmere drøftelser av forholdet til ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet. NIM mente spørsmål om såpass omfattende endringer i taushetspliktbestemmelsene burde undergis en egen utredning og høring.
Avgitt 7. mai 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)
I denne henvendelsen fulgte NIM opp den forrige uttalelsen, ved å gjøre departementet oppmerksom på to storkammeravgjørelser i EMD som kan være relevante for forslaget, Big Brother Watch mfl. mot Storbritannia og Centrum for Rättvisa mot Sverige. I begge dommene kom EMD til at det forelå krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til privatliv. NIM mente derfor fortsatt at forholdet til EMK (og Grunnloven § 102) med fordel burde utredes nærmere i arbeidet med PNR-systemet.
Avgitt 17. juni 2021.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i straffeloven mv. – påvirkningsvirksomhet
NIM mente at forslaget innebar en betydelig risiko for krenkelse av ytringsfriheten og retten til privatliv, og at forslaget dermed ikke burde vedtas i sin nåværende form. For å ivareta menneskerettslige krav på en betryggende måte anbefalte NIM at straffebudet skulle snevres inn for mer presist å fange opp det straffverdige påvirkningssamarbeidet. Det gjelder både klargjøring av gjerningsbeskrivelsen, rettsstridsreservasjonen, kravet til aktsomhet ved rettsvillfarelse og forholdet til reglene om foretaksstraff. Adgangen til tvangsmiddelbruk burde etter NIMs syn vurderes mer konkret opp mot handlinger av ulik karakter.
Avgitt 23. august 2021.
Høringsuttalelse til Kulturdepartementet om forslag til regulering av konverteringsterapi
NIM mente at problemstillingen reiste en rekke vanskelige spørsmål, hvor ulike rettigheter står mot hverandre. NIM mente at departementets forslag til forbud mot konverteringsterapi var innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. NIM utelukket ikke at menneskerettighetene også gir rom for å gå noe lenger enn det forslaget legger opp til.
Avgitt 15. oktober 2021.
Innspill i forbindelse med internasjonal overvåkning
I 2021 avga NIM følgende innspill til internasjonale overvåkningsorganer:
FNs komité for konvensjonen mot tortur (CAT): skriftlig innspill til komiteens saksliste til Norge under forenklet rapporteringsprosedyre og skriftlig innspill til Norges 9. periodiske rapport.
Sendt 29. januar og 8. november 2021.
FNs komité for eliminering av diskriminering av kvinner (CEDAW): skriftlig innspill til Norges 10. periodiske rapport.
Sendt 29. mars 2021.
FNs barnekomité: skriftlig innspill i forbindelse med komiteens diskusjonsdag om barn i alternativ omsorg.
Sendt 30. juni 2021.
FNs komité for beskyttelse mot tvungne forsvinninger (CED): skriftlig innspill til Norges 1. periodiske rapport.
Sendt 25. oktober 2021.
Europarådets komité for rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter (FCNM): muntlig innspill i møte med komiteen på landbesøk i Norge.
26. august 2021.
Europarådets komité for konvensjonen for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen): muntlig innspill i møte med komiteen på landbesøk i Norge.
3. desember 2021.
Brev
I løpet av 2021 har NIM sendt en rekke brev, både til departementer, kommuner, utvalg, direktorater, stortingskomiteer, institusjoner og internasjonale aktører.
- Brev til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskapsminister Guri Melby. Brevet handlet om involvering av barn og unge i utformingen av tiltak under covid-19-pandemien.
Sendt 13. januar 2021. - Brev til Justis- og beredskapsdepartementet og Stortingets justiskomité om behovet for regulering av politiets adgang til maktbruk overfor mindreårige som bedre ivaretar menneskerettslige krav, foranlediget av saken i Stavanger Aftenblad «Politimakt mot barn» om politiets oppdrag ved bistand til barnevernet.
Sendt 4. mars 2021. - Brev til Oslo kommune. I brevet påpekte NIM at flere av tiltakene som ble innført i perioden mellom 10. og 25. mars, samt tidligere vedtatte tiltak, må være forholdsmessige, og hensynet til barn og unges rettigheter må veie tungt. NIM ønsket med brevet å opprette dialog med kommunen om pandemihåndtering og forholdet til menneskerettighetene.
Sendt 11. mars 2021. - Brev til justis- og beredskapsminister Monica Mæland om manglende statistikk over enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak. NIM anbefalte å sikre at det kontinuerlig innhentes statistikk over mindreårige som forsvinner fra mottak.
Sendt 12. mars 2021. - Brev til Riksadvokatembetet med innspill om behovet for retningslinjer om håndtering av regler gitt i medhold av smittevernloven i tilknytning til pandemihåndteringen, med forespørsel om et møte.
Sendt 9. april 2021. - Brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet med oppsummering av NIMs møter med representanter for de nasjonale minoritetene i første kvartal i 2021. Brevet oppsummerer hovedpunktene og diskusjonene som kom fram under møtene.
Sendt 27. april 2021. - Brev til utvalget som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet, hvor NIM foreslo et møte for å diskutere blant annet de menneskerettslige utfordringene på feltet.
Sendt 27. april 2021. - Brev til Barne- og familiedepartementet med svar på forespørsel om bistand til utredning av det menneskerettslige handlingsrommet i spørsmålet om forbud mot søskenbarnekteskap.
Sendt 23. juni 2021. - Brev til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om behovet for å synliggjøre krav til menneskerettslige utredninger i utredningsinstruksen og veileder til utredningsinstruksen. NIM pekte også på behovet for en egen utredningsinstruks for krisetider, som er illustrert gjennom koronapandemien.
Sendt 25. juni 2021. - Brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide med informasjon om afghanske menneskerettighetsforsvarere fra NIMs søsterinstitusjon i Kabul.
Sendt 17. august 2021. - Brev til partiene som sonderte regjeringssamarbeid. I brevet kom NIM med innspill til hva som burde inngå i den nye regjeringsplattformen.
Sendt 27. september 2021. - Brev til Olje- og energidepartementet for å iverksette dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp, i lys av HR-2020-2472-P.
Sendt 1. oktober 2021. - Brev til det nye presidentskapet i forbindelse med åpningen av Stortinget for perioden 2021–2025. NIM informerte om mandatet og ga en oversikt over hvordan NIM kan bidra med menneskerettslig kompetanse, og tok opp NIMs adgang til å avgi særskilte meldinger til Stortinget.
Sendt 18. oktober 2021. - Brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med informasjon om NIMs mandat og hvordan NIM kan bidra til menneskerettslige vurderinger. Fra og med 1. oktober 2021 er alle saker og dokumenter på Stortinget som angår NIM, blitt overført fra justiskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvarsområde.
Sendt 22. oktober 2021. - Brev til partiene på Stortinget. I forbindelse med åpningen av det nye Stortinget, sendte NIM brev til partiene som sitter på Stortinget. I brevet informerte NIM om institusjonens mandat og hvordan NIM kan bistå med menneskerettslig kompetanse i partienes arbeid i kommende stortingsperiode. Sendt 27. oktober 2021.
- Brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe med forespørsel om møte, blant annet om barnevernssakene mot Norge i EMD, behovet for å styrke nasjonale klageordninger for barn og barns rett til medvirkning i politikk og tiltak. Sendt 27. oktober 2021.
- Brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl med forespørsel om møte, om tema som NIM håper statsråden vil prioritere i videre arbeid, herunder forholdene for innsatte i norske fengsler, ivaretakelse av barns rettigheter, erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av menneskerettighetene, og endring av vergemålssystemet i tråd med CRPD.
Sendt 27. oktober 2021. - Brev til klima- og miljøminister Espen Barth Eide med forespørsel om møte om klima og menneskerettigheter, blant annet NIMs anbefaling om å revidere klimaloven for å lovfeste 1,5-gradersmålet, spesifisere årlige kutt fram til nullutslipp og opprette en uavhengig klimakommisjon.
Sendt 27. oktober 2021. - Brev til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen med forespørsel om møte, blant annet angående retten til likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne og inkorporering av CRPD. Sendt 27. oktober 2021.
- Åpent brev fra Global Alliance of National Human Rights Institutions (GANHRI) til statene på COP26. NIM og 116 andre nasjonale institusjoner for menneskerettigheter ba i et åpent brev til statene på COP26 om at de forplikter seg til større utslippskutt for å sikre menneskers rett til liv og helse.
Sendt 5. november 2021. - Brev til administrerende direktør i KS med forespørsel om møte for å overlevere og presentere rapporten Kommuner og menneskerettigheter samt for å diskutere et mulig samarbeid om oppfølging av rapporten.
Sendt 29. november 2021. - Brev til Statens sivilrettsforvaltning med forespørsel om en nærmere redegjørelse for praktiseringen av reglene for fri sakførsel i saker om brudd på EMK.
Sendt 10. desember 2021. - Brev til Helse- og omsorgsdepartementet med vurderinger av behov for klargjøring av vilkår for og unntak fra regler om isolasjon og smittekarantene ved mistanke om varianten omikron i covid-19-forskriften. Henvendelsen var foranlediget av Bergen kommunes lokale beslutning om at alle smittetilfeller skulle behandles som omikron, som kommunen senere gikk tilbake på.
Sendt 10. desember 2021. - Brev til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandling av representantforslag Dokument 8:50 S (2021–2022). I brevet orienterte NIM om vårt arbeid med ivaretakelse av menneskerettighetene under koronapandemien og tilbød å bistå med menneskerettslig kompetanse.
Sendt 20. desember 2021. - Brev til kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram med forespørsel om møte for å overlevere og presentere rapporten Kommuner og menneskerettigheter og diskutere et mulig samarbeid om oppfølging av rapporten.
Sendt 22. desember 2021.
Rapporter
I 2021 har NIM skrevet flere rapporter som berører ulike menneskerettslige problemstillinger.
Vaksinasjon og menneskerettigheter – en menneskerettslig analyse
I rapporten går NIM gjennom relevant praksis fra EMD om vaksiner og menneskerettigheter. Rapporten viser at EMD så langt har gitt statene et stort handlingsrom i saker om ulike tiltak og virkemidler som kan tas i bruk for å sikre at befolkningen gjennomfører et ønsket vaksineprogram.
Utgitt mars 2021
Les rapporten her
Climate and Human Rights
NIM utga rapporten Climate and Human Rights, som er en oppdatert engelskspråklig versjon av rapporten Klima og menneskerettigheter.Rapporten inneholder, i tillegg til blant annet drøftelser av menneskerettigheter og klima i lys av EMK og FN-konvensjoner, en drøftelse av Høyesteretts avgjørelse i «klimasøksmålet» som ble avgjort i 2020.
Utgitt mai 2021
Les rapporten her
Kommuner og menneskerettigheter
Formålet med rapporten er å sette kommunenes menneskerettighetsansvar på dagsordenen og å tydeliggjøre det menneskerettslige ansvaret landets kommuner har. Formålet er videre å synliggjøre utfordringene ved og behovet for å styrke det lokale menneskerettighetsarbeidet. Rapporten inneholder en rettslig analyse av det kommunale menneskerettighetsansvaret, en redegjørelse for NIMs egen spørreundersøkelse om kommuner og menneskerettigheter og en gjennomgang av internasjonalt arbeid om lokalt selvstyre og menneskerettigheter, inkludert en gjennomgang av flere «menneskerettighetsbyer».
Utgitt november 2021
Les rapporten her
Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder
Rapporten tar for seg det menneskerettslige vernet urfolk har mot inngrep i sin kulturutøvelse, herunder særlig SP artikkel 27, som er inkorporert i menneskerettsloven. Denne bestemmelsen, slik den er tolket og anvendt av menneskerettighetskomiteen og Norges Høyesterett, er rapportens hovedtema. Den står sentralt i Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken, som drøftes i rapporten. Også norsk forvaltningspraksis og næringslivets menneskerettighetsansvar for urfolks rettigheter omtales. Rapporten stiller spørsmål om hvorvidt en så knapp og generell bestemmelse som SP artikkel 27 burde vært gjenstand for nærmere reguleringer som tydeliggjør vurderingstemaene og terskelen for brudd.
Ferdigstilt desember 2021 (utgitt januar 2022)
Les rapporten her