I dag, 10. desember, er det 73 år siden FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt, også kjent som menneskerettighetsdagen. I dag deles også Nobels fredspris ut. Prisen gis i år til de to journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og fred.
Verdenserklæringens artikkel 19
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt den 10. desember 1948. Den omtales gjerne som grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter.
Verdenserklæringen ble til etter andre verdenskrig. Etter de grusomme hendelsene mot jøder, minoriteter og sivilbefolkningen for øvrig vokste det frem en erkjennelse av at menneskerettigheter var sentralt for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Verdenserklæringen inneholder 30 artikler, som blant annet skal sikre politiske og sivile rettigheter, i tillegg til økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Etter artikkel 1 er alle mennesker født frie, med samme menneskeverd og rettigheter. Verdenserklæringen gjelder for alle FNs medlemsland.
Etter artikkel 19 har enhver rett til menings- og ytringsfrihet. Dette omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer uten hensyn til meddelelsesmiddel eller landegrenser. Bestemmelsen likner vår egen Grunnlov § 100 og EMK artikkel 10.
I Grunnlovens § 100 fremgår det at ytringsfrihetens begrunnelse er sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Ytringsfriheten er altså en forutsetning for at vi skal kunne komme nærmere sannheten – uten ytringsfrihet ville vi kanskje fremdeles trodd at jorden var flat. Den er også en betingelse for demokratiet vårt – vi kan rett og slett ikke styre oss selv som folk uten en mulighet til å orientere oss om hva våre makthavere står for og uten frihet til å stille spørsmål til dem og samfunnet rundt oss. Ytringsfrihet er nødvendig for at vi skal kunne ta informerte valg og delta i samfunnsdebatten. Til slutt er ytringsfriheten en forutsetning for at hver og en av oss skal kunne utvikle oss som individer, i møte med andre og deres ytringer.
Et viktig ledd for å sikre disse verdiene er pressefriheten. Uten en fri og uavhengig presse vil ikke befolkningen få sann informasjon, det vil ikke være fri meningsutveksling, og befolkningen vil ikke være i stand til å ta informerte valg.
Journalister er utsatt for stadig større press verden over. Ifølge UNESCO ble 62 journalister drept i 2020. Mellom 2006 og 2020 har over 1200 journalister blitt drept på verdensbasis. Journalister verden over møter også andre trusler som kidnapping, fengsling, tortur og trakassering, som alle truer pressefriheten. FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at lovbrudd mot journalister har en enorm påvirkning på samfunnet som helhet, fordi de hindrer folk i å ta informerte valg.
Nobelprisen til maktkritiske jourmalister
Hvert år deler Den Norske Nobelkomité ut Nobels fredspris. Prisen blir i år tildelt de to journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov.
Maria Ressa er en filippinsk journalist, redaktør og forfatter. Hun har særlig jobbet med å avdekke korrupsjon, falske nyheter og maktmisbruk, og har vært særlig kritisk til den filippinske presidenten Duterte. Hun ble i 2020 dømt til seks års fengsel for ærekrenkelser av Duterte. I løpet av sin journalistkarriere har hun møtt på mange andre hindre, blant annet har journalister i avisen hun er redaktør for, blitt nektet tilgang til arrangementer og mottatt trusler. Mange offentlige ansatte har fått forbud mot å snakke med avisens journalister.
Dmitrij Muratov er en russisk journalist og redaktør. Han grunnla avisen Novaja Gazeta, en maktkritisk avis som har vært i opposisjon til Kreml og engasjert seg for en fredelig løsning i Tsjetsjenia. Flere av avisens ansatte har vært utsatt for attentatforsøk og mistet livet. Likevel har Muratov fortsatt sitt arbeid, til stor personlig risiko.
Begge prismottakere også markert seg ved å dokumentere hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter og manipulere den offentlige debatten. Det brukes også til å trakassere meningsmotstandere, noe som kan innskrenke rommet for ytringsfriheten.
Nobelkomiteen uttalte i forbindelse med tildelingen at de to journalistene mottar prisen for sin innsats for å trygge ytringsfriheten som er en forutsetning for demokrati og varig fred. De er representanter for journalister som står opp for dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet får stadig trangere kår.
Pressefriheten i Norge
I Norge har pressefriheten gode kår. Norge er rangert som nummer én i verden på Reportere uten grensers årlige pressefrihetsindeks. Selv om journalister sjelden utsettes for vold eller overgrep i Norge, er det fortsatt forbedringspotensiale også her. Blant annet pekte Reportere uten grenser på åpenhet og tilgang på informasjon under pandemien som en utfordring i Norge i året som gikk. Falske nyheter, desinformasjon og trakassering på nett er dessuten problematisk på tvers av landegrenser. Sosiale medier har også stor påvirkning på den offentlige samtalen, men styres i stor grad av utenlandske selskaper. Ytringsfriheten og pressefriheten krever kontinuerlig arbeid med blant annet rammevilkår for journalister. Selv om vi har det bra i Norge, er ikke dette en frihet vi kan ta for gitt.