Direktøren har ordet

Koronakrisen har fungert som en effektiv påminner om betydningen av menneskerettigheter. Men den er ikke den eneste krisen som fortjener vår oppmerksomhet.

2020 ble et år ulikt alle andre. Koronaen traff Norge med full styrke i mars og medførte dramatiske innskrenkninger i folks frihet. Mye av NIMs arbeid gjennom året har knyttet seg til håndteringen av pandemien og de mange ulike tiltak og regler den har medført som griper inn i menneskerettighetene. Vi har også utarbeidet en egen rapport til Koronakommisjonen, med gjennomgang av sentrale menneskerettslige utgangspunkter for pandemihåndteringen, med særlig oppmerksomhet rettet mot ivaretakelse av rettighetene til ulike sårbare grupper. Det er mange som ikke høres og sees når stormen raser, men en av menneskerettighetenes grunnfunksjoner er mindretallsvern. Dette gjør seg særlig gjeldende når majoritetens behov er presserende. På den måten har koronakrisen fungert som en effektiv påminner om menneskerettighetenes funksjon og verdi, selv om vi også har etterlyst en større tydelighet på dette i myndighetenes håndtering.

Pandemien er imidlertid ikke den eneste krisen som krever vår innstendige oppmerksomhet. I året som gikk har NIM prioritert arbeidet med forholdet mellom klima og menneskerettigheter, et tema som befinner seg høyt på agendaen i samtlige menneskerettighetsfora i verden. For det første har vi lansert en egen rapport om dette. For det andre har vi for første gang benyttet tvistelovens adgang til å fremme et skriftlig innlegg i en sak for Høyesterett i plenum for å belyse sakens allmenne interesser. Vi prioriterer dette temaet fordi vi mener at hvis klimakrisen ikke håndteres på en effektiv måte, vil den innebære den kanskje mest alvorlige trusselen mot realiseringen av menneskerettigheter noensinne. På samme måte som under koronakrisen, er sårbare grupper særlig utsatte når samfunnsstrukturene settes på prøve. Også klimakrisen rammer skjevt i dag, og vil ramme skjevt i fremtiden. Vi vil fortsette å jobbe med dette i året som kommer.

Samtidig som slike store kriser tar mye oppmerksomhet, er det menneskerettighetenes grunnleggende oppgave å sikre enkeltindividers rettigheter, også utenfor krisenes opphetede rammer. For mange vil overdreven bruk av tvang i psykiatrien, isolasjon i fengsler, vold og overgrep i nære relasjoner eller ulike former for alvorlig diskriminering også være kriser i individperspektiv og fortjener samfunnets vedvarende og oppmerksomme blikk og en ambisjon om å gjøre det bedre. Vår jobb som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon er å jobbe systemisk med slike utfordringer. Flere av utfordringene vi peker på i årets årsmelding, har vi pekt på før.

Selv om alle menneskerettigheter er grunnleggende og viktige, har det vært en vedvarende prioritering for NIM å jobbe med ytringsfrihet, fordi den er en nødvendig forutsetning for realisering av alle menneskerettigheter. Uten ytringsfrihet kan man ikke kjempe for andre menneskerettigheter som for eksempel religionsfrihet, retten til privatliv eller beskyttelse mot diskriminering.  Ytringsfriheten utgjør et grunnfundament for oppmerksomheten om alle menneskerettighetsutfordringer, både under og utenfor kriser. Saker om alt fra koran- eller bibelbrenning, frihet til å ytre seg offentlig om for eksempel «Black Lives Matter» under pandemien, til trusler mot lærere som underviser i ytringsfrihet har avdekket et stort behov for bedre forståelse av ytringsfrihetens begrunnelser og dilemmaer. Vi er derfor stolte av å ha utviklet et godt undervisningsopplegg om ytringsfrihet rettet mot unge, som er fremtidens rettighetsfanebærere.

Arbeidet gjennom året har belyst bredden i NIMs funksjonelle mandat – og spennet i saksbredden fra barnevern, personvern, funksjonshemmedes rettigheter, asyl og innvandring, ytringsfrihet til urfolksrettigheter og minoritetsvern. Dette helhetlige arbeidet skal vi fortsette med i årene som kommer. 

God lesning.

Adele Matheson Mestad
Direktør