Vold i nære relasjoner – hva kan vi gjøre?

Stine Langlete og Pernille Borud

Kronikk av Stine Langlete og Pernille Borud, seniorrådgivere, NIM. Opprinnelig publisert i Trønderdebatt 8. mars 2025. 

Antallet anmeldelserav vold i nære relasjoner har i 2024 økt med 13 prosent. NIM vil fremheve to ting som vil styrke beskyttelsen av voldsutsatte.

Justisministeren beskriver omfanget av vold i nære relasjoner som opprørende. Uttalelsen kom som en reaksjon på nye tall fra Politidirektoratet, som viser at politiet i fjor registrerte rundt 13 prosent flere anmeldelser sammenliknet med året før.

Vold nære relasjoner er ikke bare en stor belastning for den enkelte voldsutsatte, men koster også samfunnet dyrt. En rapport fra 2023 viser at vold i nære relasjoner kostet samfunnet nesten 92,7 milliarder kroner i 2021. Hele 27 % av beløpet knyttet seg til redusert produksjon og effektivitet i økonomien. Vold i nære relasjoner koster – både på et menneskelig og økonomisk plan.

Om økningen i anmeldelser skyldes at flere anmelder, eller om den er uttrykk for en reell økning, vet vi ikke. Men 3545 anmeldelser er et høyt tall. Vi vet at samfunnet kan gjøre mer for å bekjempe vold i nære relasjoner.

Menneskerettighetene forplikter oss

Staten kan vanskelig avverge all vold i nære relasjoner. Det krever heller ikke menneskerettighetene.

Men der det er en reell og umiddelbar risiko som myndighetene er eller burde være kjent med, må de reagere. Tiltakene må være egnede og forholdsmessige og gi praktisk og effektiv beskyttelse. Dette følger for eksempel av Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen, som er en helt egen europeisk konvensjon mot vold i nære relasjoner.

Istanbulkonvensjonen bygger på at ikke ett tiltak alene kan forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Det må en pakke med tiltak til, som både henger sammen og er kunnskapsbaserte. Illustrerende er Partnerdrapsutvalget som i sin tid fremmet hele 70 anbefalinger til tiltak, eller Voldtektsutvalgets 30 anbefalinger om tiltak.

Justisministeren uttalte at omfangstallene krever at samfunnet setter inn tilstrekkelige ressurser for å forebygge bedre, avdekke flere saker og straffeforfølge med høy kvalitet. NIM vil særlig fremheve to tiltak som er avgjørende for å i det hele tatt gjøre det mulig å forebygge og avverge vold i nære relasjoner.

Må vurdere voldsrisiko

På kvinnedagen for et år siden ba vi om at Norge følger opp FN-krav om å bekjempe vold i nære relasjoner. Bakteppet var det høyeste drapstallet på ti år. Den nyeste nasjonale drapsoversikten ser ikke lysere ut.

Ett av tiltakene vi pekte på var kravet om å gjøre gode risikovurderinger av voldspotensialet i en relasjon. Vi gjentar gjerne vårt budskap i år igjen: Vold i nære relasjoner er et menneskerettsproblem. Det innebærer konkrete forpliktelser for statene, og staten kan bli dømt hvis den ikke ivaretar pliktene til å forebygge og avverge alvorlig vold.

Et av hovedfunnene i Kripos’ rapport om æresdrap fra 2024, er at slike drap er varslede drap. Flere æresdrap kan forebygges hvis riktige risikovurderingsverktøy blir brukt. Undersøkelsen viser at politiet i liten grad har brukt slike verktøy.

Tjenestene må ha bedre informasjonsflyt Gjennomgangen av vold- og overgrepssaker fra Barnevoldsutvalget fra 2017, viste at de offentlige tjenestene i mange saker sviktet barna. En gjenganger var at tjenestene ikke delte informasjon ved mistanker om vold og overgrep.

Dette er ikke unikt for saker som gjelder barn. Problemet gjelder generelt overfor alle voldsutsatte.

Menneskerettighetene påleggeross blant annet å sørge for at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å melde fra om mistanker om alvorlig vold og overgrep. Vi har slike regler i intern norsk rett i dag. Eksempler er en meldeplikt for offentlig ansatte uavhengig av taushetsplikten og en generell strafferettslig avvergeplikt som gjelder alle. Men mye tyder på at det skorter på gjennomføringen.

Flere offentlige utvalg, samt Riksrevisjonen, har vist at reglene er vanskelig tilgjengelig for tjenestene. Det hersker usikkerhet om innholdet i reglene, taushetsplikten tolkes ofte strengere enn nødvendig, og det har vært diskusjoner om regelverket kan gjøres mer forståelig og pedagogisk.

De siste årene har myndighetene iverksatt flere tiltak for å styrke gjennomføringen av dette regelverket. Til tross for dette viser utredningene, senest Voldtektsutvalget i 2024, at problemet fortsatt er stort.

Hva gjør Norge?

Det er ingen tvil om at det gjøres masse godt arbeid i Norge hver dag for å forhindre og avdekke vold i nære relasjoner. Bruken av omvendt voldsalarm har endelig blitt et tiltak som er mer brukt, og ja, politiet jobber med å implementere risikovurderingsprogrammene sine enda bedre. Norge har en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Og kunnskapsgrunnlaget oppdateres stadig gjennom blant annet ulike offentlige utvalg og politimyndighetenes egne rapporter.

Samtidig visekunnskapsgrunnlaget at det ligger et stort forbedringspotensial i gjennomføringen av de beskyttelsestiltakene vi har og som vi er forpliktet til å ha.