I dag har regjeringen lagt frem flere viktige lovforslag, som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. NIM har tidligere levert inn høringssvar til flere av utredningene som har ligget til grunn for forslagene. Tre av disse lovforslagene omtaler vi her.
Regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet
I fjor høst la regjeringen fram stortingsmeldingen Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet om de helsemessige aspektene ved rusbruk. Meldingen utgjorde del I av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Denne stortingsmeldingen var etter NIMs syn en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk. Samlet sett inneholdt den mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter.
Nå har regjeringen lagt frem del II av reformen, som består av en rekke endringer i lovgivningen som regulerer straffereaksjoner for befatning med narkotika til eget bruk. Blant annet foreslås følgende:
- Den som har et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem skal ikke møtes med straff for narkotika til eget bruk. Reaksjonen skal heller være hjelpetiltak og/eller påtaleunnlatelse. I dag følger dette hovedsakelig av rettspraksis. Grensene for hvilke mengder rusmiddel som anses å være til eget bruk foreslås noe lavere enn i dag.
- Det foreslås en egen bestemmelse om bruk av tvangsmidler som metodikken «tegn og symptomer» og rusmiddeltesting ved skjellig grunn til mistanke om rusbruk.
- Politiet skal kunne henvise personer til rådgivende enheter for russaker også utenfor straffesaker.
I lovproposisjonen tar departementet stilling til forslagene fra Rushåndhevingsutvalget, som leverte sin utredning i fjor. I høringsrunden kom det mange innspill. NIM var kritisk til flere av utvalgets forslag. Flere av NIMs innspill er hensyntatt i proposisjonen. Flere internasjonale menneskerettsorganer peker på strafferettslige virkemidler som et hinder for realiseringen av andre rettigheter, slik som retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Etter NIMs syn er det derfor viktig at de to delene av regjeringens reform sees i sammenheng.
Samtykkebasert lovgivning om seksuallovbrudd
Regjeringen har også fremlagt forslag til endringer av straffelovens regler om voldtekt og seksuallovbrudd. Voldtekt er det mest alvorlige seksuallovbruddet i dagens straffelov, med en strafferamme på 10 år. Grov voldtekt har en strafferamme på 21 år. I dag er reglene slik at det bare er snakk om voldtekt overfor voksne hvis det er brukt vold eller truende atferd, eller ved utnyttelse av noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Mange har vært bekymret for at bestemmelsen ikke fanger opp de såkalte passivitetstilfellene, hvor en person ikke kan eller klarer å avvise det seksuelle initiativet. Det kan f.eks. foreligge en truende situasjon.
Blant hovedforslagene er:
- Å kunne straffe den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Strafferammen er inntil seks år, og skyldkravet er kun forsett.
- Å kunne straffe den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for å ikke ville det. Strafferammen er inntil ti år, og skyldkravet er både grov uaktsomhet og forsett.
- Regjeringen foreslår i tillegg å videreføre dagens straffebestemmelse, der man kan straffe den som ved vold eller truende atferd skaffer seg seksuell omgang. Det foreslås også å videreføre at det skal være straffbart å skaffe seg seksuell omgang ved utnyttelse av noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Også her er strafferammen ti år og skyldkravet er både grov uaktsomhet og forsett.
- Minstestraffen for voldtekt oppheves, slik at domstolene gis større skjønn i fastsettelsen av straff for voldtekt. Samtidig forutsettes det at det generelle straffenivået i hovedsak videreføres.
- Reglene om seksuell utnyttelse av barn endres for å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse.
NIM har tidligere gitt innspill til Straffelovrådet om hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivningen om seksuallovbrudd og behovet for en «samtykkelov». NIM leverte også høringssvar til NOU 2022: 21. Flere av NIMs høringsinnspill er tatt hensyn til i lovforslaget. NIMs formål med innspillene var å bidra til at den seksuelle selvbestemmelsesretten sikres gjennom at seksuelle handlinger overfor en annen person uten samtykke dekkes av straffelovgivningen. Det er samtidig nødvendig at straffeansvaret er presist og forståelig angitt i tråd med kravet til en klar og forutberegnelig lovtekst.
Ny barnelov
Regjeringen har også fremlagt forslag til en ny barnelov. Dagens barnelov nærmer seg 45 år, og forslaget er ifølge departementet en ny barnelov som er oppdatert i tråd med samfunnsutviklingen.
I proposisjonen foreslår departementet blant annet et eget rettighetskapittel, og det foreslås en generell personvernparagraf i barneloven. Ifølge departementet skal bestemmelsen oppfordre til «refleksjon om barnets selvstendige rett til personvern, og gjør dette til et særlig hensyn som foreldrene plikter å vurdere som del av sin barnets beste-vurdering». Proposisjonen inneholder også regler om foreldreskap, foreldreansvar, bosted- og beslutningsmyndighet, bidragsplikt, mekling og saksbehandlingsregler.
Lovforslaget har blant annet bakgrunn i NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. I sitt høringssvar til forslagene i NOUen spilte NIM blant annet inn at en ny bestemmelse som tydeliggjør barns rett til personvern og privatliv vil kunne ha en god pedagogisk og oppdragende effekt for foreldre eller andre omsorgspersoner, og for barn og unge selv.
Lovforslaget «Prop. 117 L (2024–2025) Lov om barn og foreldre (barnelova)» er tilgjengelig her.
Videre behandling
NIM vil gjennomgå og følge de menneskerettslige sidene av lovforslagene nøye frem til de eventuelt vedtas av Stortinget.
Behandlingen av proposisjonene kan følges videre på Stortingets nettsider: