Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet kommer i sin årsmelding for 2024 med sterk kritikk av dagens praksis ved Trandum utlendingsinternat. Tilsynet legger til grunn at menneskene som er internert fortsatt ikke får sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt.
Ved utlendingsinternatet sitter personer som ikke har lovlig opphold i påvente av uttransport fra Norge. Personer som er internert på Trandum er ikke dømt for noe straffbart. Likevel har internatet et fengselsliknende preg, ifølge Tilsynsrådet.
Innlåsing og kroppsvisitasjoner
Mye av kritikken som fremmes i årsmeldingen har blitt påpekt gjentatte ganger tidligere, uten at forholdene er bedret. Blant annet blir de internerte rutinemessig låst inne, utsatt for kroppsvisitasjoner og har unødige begrensninger i retten til privatliv og kommunikasjon, ifølge tilsynet. Dette kan utfordre både retten til privatliv etter EMK artikkel 8 og forbudet mot nedverdigende behandling i EMK artikkel 3.
At deler av praksisen ved internatet har vært ulovlig, bekreftes også i rettspraksis.
I 2023 konstaterte lagmannsretten at en kvinne hadde blitt utsatt for brudd på retten til privatliv etter EMK artikkel 8 grunnet rutinemessig innlåsing under hennes opphold på Trandum. Retten fant også at staten hadde brutt EMK artikkel 3 om nedverdigende behandling, grunnet rutinemessige kroppsvisitasjoner. Høyesterett nektet i år statens anke fremmet, som betyr at dommen nå er rettskraftig. Likevel skjer det for lite for å bedre forholdene ved internatet.
Av positiv utvikling trekkes likevel frem at de internerte nå i større grad har tilgang til internett. Tilgang til informasjon og kontakt med omverdenen kan dempe de negative psykiske effektene av interneringen, og bedre sette den internerte i stand til å gjøre seg kjent med sine rettigheter.
Avhørslignende møter med utenlandske delegasjoner
Tilsynsrådet er særlig kritisk til at myndighetene har tillatt utenlandske myndigheters delegasjoner tilgang til Trandum for å gjennomføre møter med de internerte, uten tilstedeværelse av tolk, advokat eller norsk politi. Tilsynsrådet mener slike møter i ytterste konsekvens kan stride mot prinsippet om non refoulement, som innebærer at internerte ikke skal returneres dersom det vil innebære fare for alvorlig forfølgelse.
Tilsynsrådet foreslår videre at det etableres en særskilt erstatningsordning som sikrer dem som har vært utsatt for krenkelser kan fremme krav om dette effektivt uten kostnad.
Årsmeldingen fra Tilsynsrådet kan du lese her, og en sammenfatning av de viktigste punktene er publisert i en kronikk i Aftenposten.
NIMs arbeid med Trandum
NIM har også tidligere omtalt forholdene ved Trandum utlendingsinternat, blant annet i årsmeldingene fra 2021–2023. Selv om Justis- og beredskapsdepartementet varslet at det skulle komme forskriftsendringer, har resultatene latt vente på seg.
Forholdene Tilsynsrådet avdekker er alvorlige og kan ikke fortsette. Mange forhold er påpekt over en årrekke, og har blitt kritisert av blant annet Tilsynsrådet, Sivilombudet og NIM. Selv om prosesser er satt i gang for å gjøre forbedringer er forholdene uholdbare og kan utgjøre brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er på høy tid å forbedre forholdene for de internerte på Trandum.
NIM om Trandum utlendingsinternat i årsmeldingen for 2023 kan du lese her.
NIM om Trandum utlendingsinternat i årsmeldingen for 2022 kan du lese her.
NIM om Trandum utlendingsinternat i årsmeldingen for 2021 kan du lese her.