I mars 2024 vedtok Bergen bystyre et lokalt forbud mot utendørsovernatting. Nå har Statsforvalteren i Vestland konkludert med at forbudet var ugyldig, blant annet på grunn av manglende vurdering av om det var i strid med menneskerettighetene.
Om saken
Byrådet i Bergen sendte våren 2024 inn et forslag til Bystyret om en ny lokal forskrift, som inneholdt et omfattende overnattingsforbud mot utendørs overnatting på offentlig sted. Forskriften innebar et generelt forbud mot overnatting i offentlige parker, grøntarealer, friområder, på, ved eller under veier eller plasser i tettbygd strøk med formål om å regulere turisme. Forslaget åpnet for at politiet skulle kunne gripe inn for å avverge eller stanse lovbrudd, og at brudd på forbudet kunne straffes med bot eller fengsel i inntil tre måneder.
NIM sendte inn innspill i forbindelse med behandlingen av forslaget og påpekte hvordan forbudet aktualiserte Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv, samt Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3 om forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Vi pekte på at disse rettighetene kunne medføre både plikter til å, i visse tilfeller, tilby overnattingstilbud og plikt til å ikke benytte straff mot sårbare grupper som ikke har noe annet valg enn å sove ute.
Les vårt brev her:
Innspill i forbindelse med behandlingen av forslag til ny lokal forskrift om politivedtekt for Bergen kommune
I NIMs innspill understreket vi at det kan innebære et inngrep i retten til privatliv dersom en person må velge mellom å avstå fra handlinger som dekker grunnleggende behov, som søvn, eller å bli straffet. Det kan bare tolereres hvis tiltaket er nødvendig og forholdsmessig, noe vi anbefalte at man i dette tilfellet måtte vurdere nærmere.
6. mars 2024 vedtok Bergen bystyre forskriften.
Statsforvalterens vurdering
Etter vedtaket – og i lys av NIMs innspill – ble det fremsatt krav om lovlighetskontroll av vedtaket, altså en vurdering av om vedtaket er i samsvar med gjeldende lover og regler. Kravet ble begrunnet med at vedtaket manglet en grundig vurdering av forbudet opp mot menneskerettsbestemmelsene.
Sammen med en manglende vurdering av overnattingsforbudet opp mot tilgjengelige overnattingstilbud, mot mindre inngripende løsninger og mot rettssikkerhetsgarantier så var det, totalt sett, vanskelig å vurdere om det faktisk forelå en god begrunnelse og behov for et slikt forbud, som kunne oppfylle de krav Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 stiller.
På bakgrunn av manglende utredning av forbudet og konsekvensene for sårbare grupper understreker Statsforvalteren at saken derfor ikke er tilstrekkelig utredet, og at den feilen kan ha påvirket vedtaket. At saken var mangelfullt utredet gjorde det dessuten umulig for Statsforvalteren å ta endelig stilling til hvorvidt et slikt forbud ville være i strid med menneskerettighetene. Saken understreker med andre ord at også kommunene har menneskerettsansvar og viktigheten av gode menneskerettslige vurderinger før man vedtar restriktive eller inngripende tiltak.
Les Statsforvalterens vedtak her:
Statsforvaltaren har oppheva overnattingsforbodet i Bergen