Sivilombudet har i dag overlevert en særskilt melding om innlåsing og faktisk isolasjon i fengsler til Stortinget. Meldingen inneholder alvorlige skildringer av faktisk isolasjon i en rekke norske fengsler. Sivilombudet slår fast at funnene innebærer en reell risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3. Denne situasjonen kan ikke fortsette.
Les hele meldingen her (sivilombudet.no).
Sivilombudet holdt også et åpent seminar hvor de presenterte hovedfunnene i meldingen. Der deltok NIMs direktør Adele Matheson Mestad i en paneldiskusjon om forholdene i norske fengsler.
Seminaret kan du se på youtube her.
Faktisk isolasjon
Mangel på fellesskap og sosial kontakt i norske fengsler har vært et gjennomgående problem i en årrekke. I mange tilfeller låses innsatte inn på cellene sine mange timer i døgnet, uten at dette har sammenheng med den innsattes egne handlinger eller forhold, og uten at det er besluttet av retten, såkalt faktisk isolasjon. Mennesker trenger meningsfull kontakt med andre, og isolasjon har en rekke negative virkninger. Omfattende isolasjon kan lede til helseskader.
Menneskerettslige rammer
Isolasjon kan utfordre både retten til privatliv etter EMK artikkel 8, og etter omstendighetene stride mot forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3. Etter straffegjennomføringsloven skal innsatte ha tilgang på meningsfulle aktiviteter som arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter i soningstiden. De skal så langt det er praktisk mulig ha adgang til fellesskap med andre. Det mangler likevel klare regler for hvor lenge innsatte skal kunne tilbringe utenfor cellen hver dag.
Høyesterett har i HR-2019-2048-A fastslått at 22 timer eller mer på celle skal anses som faktisk isolasjon som gir rett til fradrag i straff. Det er imidlertid ikke slik at all faktisk isolasjon under 22 timer per døgn automatisk er i tråd med menneskerettighetene. Jo mer faktisk isolasjon de innsatte utsettes for, jo større risiko er det for brudd på menneskerettighetene i enkelttilfeller.
NIM har tidligere utredet spørsmålet om utelukkelse og retten til privatliv. Hvor langvarig og omfattende utelukkelsen har vært, hvilket aktivitetstilbud og tilbud om meningsfull kontakt med andre den innsatte har hatt, pluss den innsattes egne sårbarhetsfaktorer som helsemessige utfordringer er momenter i en slik menneskerettslig vurdering.
Den europeiske torturforebyggingskomitéen (CPT) har anbefalt at innsatte som et minimum bør ha mulighet til å tilbringe åtte timer utenfor cellen hver dag, med tilgang på meningsfulle aktiviteter. De europeiske fengselsreglene anbefaler at alle innsatte skal få tilbringe så mange timer utenfor cellen som nødvendig for å kunne ha et tilfredsstillende nivå av menneskelig og sosial samhandling.
Internasjonal kritikk og manglende bedring
Norge har over flere år mottatt kritikk fra både nasjonale og internasjonale aktører om bruken av utelukkelse. Sivilombudet kom med en særskilt melding om isolasjon også i 2019, med en rekke anbefalinger til myndighetene. En den av disse er fulgt opp, men ifølge Sivilombudet skjer det fortsatt omfattende innlåsing av innsatte i høysikkerhetsfengsler. Omfanget av faktisk isolasjon, altså der innsatte er innelåst på en celle store deler av døgnet, uten at dette er besluttet av retten eller fengselet, er høyt. Manglende dagtilbud, bemanningsutfordring og manglende arealer til matlaging, felles måltider og sosialt samvær pekes på som noen av årsakene til dette.
Omfanget av faktisk isolasjon
Sivilombudets melding viser at omfanget av faktisk isolasjon fortsatt er stort i norske fengsler. I alle fengslene Sivilombudet besøkte i 2023-2024 fant de flere innsatte som tilbrakte 17-22 timer innelåst på egen celle uten at det skyldes forhold de innsatte kunne noe for.
Sivilombudet observerte flere innsatte som var sterkt preget av mye innlåsing, og at flere hadde symptomer forenelige med isolasjonsskader som søvn- og angstproblemer, forvirring, svekket impulskontroll, problemer med konsentrasjon og korttidshukommelse, psykoser eller psykoselignende symptomer slik som hallusinasjoner. Dette fører i sin tur til at helsepersonell må bruke ytterligere ressurser. I Oslo fengsel har helsepersonell måttet medisinere de innsatte med beroligende og angstdempende medikamenter for at de skulle «holde ut» situasjonen. Dette er en helt uholdbar situasjon, som ikke kan fortsette.
Mye innlåsing kan også lede de innsatte i en negativ spiral. Konsekvenser av innlåsing kan gi økt risiko for konflikter og uønskede hendelser, som igjen kan lede til økt bruk av isolasjon eller bruk av tvangsmidler. Også psykiske sykdommer eller problemer kan forverres.
Veien fremover
Sivilombudet peker på en nasjonal minstestandard om åtte timers utetid fra cellen som et viktig tiltak for å bedre situasjonen. NIM anbefalte også i årsmeldingen for 2020 at de innsatte må ha en slik lovfestet rett til åtte timer meningsfull aktivitet hver dag. Anbefalingen ble gitt blant annet på bakgrunn av Sivilombudets særskilte melding fra 2019.
Sivilombudets nye melding understreker behovet for en slik regulering. Det må også tas grep for å sikre at faktorer som bemanning eller bygningsmessige forhold ikke leder til faktisk isolasjon. Det er i alles interesse, både innsatte, ansatte og samfunnet ellers, at de innsatte tilbys økt menneskelig kontakt og mer meningsfull aktivitet.