NIMs anbefalinger om vold i nære relasjoner

I perioden 2019–2024 har NIM fremmet en rekke anbefalinger knyttet til vold i nære relasjoner. Her er en oversikt.

Anbefalinger i årsmeldinger

I NIMs årsmelding for 2024 hadde NIM to anbefalinger om vold (2025):

  1. Avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep
    Stortinget bør be regjeringen om å utarbeide en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergings-, taushets- og opplysningsplikten og adgangen til å dele informasjon i saker om vold, overgrep og omsorgssvikt. Tiltakspakken bør inkludere utredning av opprettelsen av en nasjonal rådgivningstjeneste som kan gi ansatte i førstelinjen bistand i enkeltsaker.
  2. Beskyttelse mot voldtekt
    Stortinget bør be regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning ved å iverksette konkrete og forpliktende tiltak for å bekjempe voldtekt. Tiltakene bør inkludere et omfattende forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.

Les anbefalingene fra årsmeldingen for 2024 her.

I NIMs årsmelding for 2023 anbefalte NIM (2024):

Stortinget må sikre ivaretakelse av plikten etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep.

Et viktig tiltak er at Stortinget sikrer at de som tilhører utsatte grupper får et tilstrekkelig, tilgjengelig og likeverdig krisesentertilbud.

Les anbefalingene fra årsmeldingen for 2023 her.

I NIMs årsmelding for 2019 anbefalte NIM (2020):

Den varslede handlingsplanen mot vold i nære relasjoner bør identifisere sårbare grupper og inneholde kunnskapsbaserte tiltak som sikrer koordinert og effektiv beskyttelse av disse gruppene. Det er særlig viktig å etablere tiltak knyttet til barn og eldre, slik det skal gjøres for urfolk. Kommunenes rolle og ansvar bør reflekteres i planen.

Les anbefalingene fra årsmeldingen for 2023 her.

NIMs anbefalinger i rapporten «Videre etter vold?» (2024):

Les hele rapporten «Videre etter vold?»her.

Samordning og samarbeid i reetableringsfasen

NIM anbefaler:

  • Myndighetene bør tydeliggjøre ansvarsforhold i reetableringsfasen i krisesenterloven.
  • Kommunene bør intensivere sitt arbeid for å samordne hjelpetilbudet til voldsutsatte.
  • Bruken av relevante risikovurderingsverktøy og individuell plan i reetableringsprosesser bør systematiseres og trappes opp.

Informasjonstilgang og barrierer mot å oppsøke hjelp

NIM anbefaler:

  • Sentrale myndigheter og kommuner bør iverksette ytterligere tiltak for å sikre at nødvendig informasjon om deres hjelpetilbud når ut til voldsutsatte, blant annet ved å sørge for at informasjonen gjøres tilgjengelig i ulike kanaler, på flere språk.
  • Sentrale myndigheter bør gjennomføre årlige nasjonale informasjonskampanjer om hjelpetilbudet, med fokus på krisesentertilbudet.

Kunnskap og kompetanse i hjelpetjenestene

NIM anbefaler:

  • Kompetansen på vold i nære relasjoner, risikovurdering og -håndtering, kultursensitivitet, kommunikasjon og samhandling, samt ulike beskyttelsestiltak for voldsutsatte, bør styrkes hos i relevante profesjoner, utdanninger og etter- og videreutdanninger.
  • Det bør igangsettes mer forskning på vold som rammer kvinner med innvandrerbakgrunn og deres møte med hjelpetjenestene.

Boligutfordringer for voldsutsatte

NIM anbefaler:

  • Myndighetene bør innføre målrettede tiltak for å sikre voldsutsattes tilgang til bolig. Tiltakene bør være utformet på en slik måte at man unngår at særlig utsatte personer, inkludert kvinner med innvandrerbakgrunn, faller utenfor.
  • Kommunene bør formalisere samarbeid mellom krisesentre og boligkontorer, og mellom krisesentre og andre relevante tiltak.

Frykt for å miste oppholdstillatelsen som eget hinder mot å søke hjelp

NIM anbefaler:

  • Det bør foretas en uavhengig gjennomgang av UDI og UNE sin praksis av utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b.

Anbefalinger om eldre

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?» (2023) anbefalte NIM:

Myndighetene må styrke sitt arbeid for å beskytte eldre mot vold og overgrep, både overfor hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. Dette inkluderer blant annet å:

  • sørge for nødvendig forskning
  • sørge for utvikling og implementering av verktøy for å forebygge, avdekke og beskytte mot vold og overgrep
  • sikre at det finnes relevante, overordnede strategier og handlingsplaner mot vold og overgrep mot eldre
  • sørge for nødvendig kunnskap om voldsutsatte eldre hos relevant helsepersonell

I rapporten «Eldres menneskerettigheter: syv utfordringer» (2019) anbefalte NIM:

  • Myndighetene bør iverksette tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre at hjemmeboende personer over 65 år og personer på sykehjem utsettes for vold og overgrep, inkludert seksuelle overgrep, herunder å styrke kompetansen til helse- og omsorgspersonell.
  • Kommunene bør utarbeide og iverksette handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Planene bør ha et livstidsperspektiv og inneholde konkrete og egnete tiltak rettet mot gruppen eldre.

Anbefalinger om voldsutsatte i aktiv rus

I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2020) anbefalte NIM:

Myndighetene bør utrede hvordan hjelpetilbudet til voldsutsatte i aktiv rus kan styrkes, og sikre gruppen reell tilgang til et godt krisesentertilbud over hele landet.

Anbefalinger knyttet til urfolk

I rapporten «Vold og overgrep i samiske samfunn» (2018) anbefalte NIM:

Myndighetene må styrke sin innsats for å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot den samiske voldsutsatte. Myndighetene bør utarbeide og iverksette en handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn, der særlig følgende tiltak bør være implementert:

  • Planverket må sørge for nødvendig forskning på vold og overgrep i samiske samfunn. Forskningen bør være både kvantitativ og kvalitativ og se på både forekomst, årsakssammenhenger, fornorskningspolitikkens betydning, hvem som er voldsutøveren, og hvordan tiltakene kan tilpasses den samiske voldsutsatte.
  • Planverket må sørge for at tjenesteyterne har nødvendig kompetanse om samiske språk, kultur og tradisjoner som gjør dem i stand til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep overfor den samiske voldsutsatte.
  • Planverket må sikre at det utvikles godt opplæringsmateriale i/på samisk om grensesetting og seksuelle krenkelser til bruk i skoler med opplæring på samisk. Samiske barn og ungdom må involveres i dette arbeidet.
  • Planverket må sørge for holdnings- og informasjonsarbeid om vold og overgrep på samisk og at både generelle utfordringer og utfordringer av språklig og kulturell art knyttet til vold og overgrep adresseres.
  • Planverket må forankres i det samiske samfunn, ved konsultasjon av fagpersoner, sivile organisasjoner og Sametinget.
  • Planverket må være i tråd med og bidra til å implementere Norges menneskerettslige forpliktelser, herunder relevante bestemmelser i FNs urfolkserklæring. Anbefalinger fra FNs tre urfolksmekanismer bør vurderes når ulike tiltak iverksettes, herunder også relevante forslag som har til formål å styrke og effektivisere den internasjonale overvåkningen av urfolkskvinners og – jenters rettigheter.
  • Planverket må inneholde tilstrekkelige økonomiske ressurser og forpliktende tidsfrister.