Enda flere lovforslag fra regjeringen før påske - Norges institusjon for menneskerettigheter

Regjeringen la før påske frem en rekke lovforslag for behandling i Stortinget. I denne artikkelen ser vi nærmere på tre av dem, hvor NIM har spilt inn i forkant av proposisjonene. De handler om endringer i klimaloven, barnevernsloven og krisesenterloven.

I en tidligere artikkel har vi sett på lovforslagene for ny ruslovgivning, endringer i straffeloven om seksuallovbrudd og ny barnelov. Les mer om dem her.

1. Nytt klimamål og klimamelding for 2035

Klima- og miljødepartementet har lagt frem Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet (Meld. St. 25 (2024-2025)). Parallelt med meldingen legges også forslag til nytt klimamål frem i en lovproposisjon. Forslaget inneholder et mål om utslippskutt på «minst 70 – 75 prosent» men fastsetter ingen særskilt målsetting om territorielle kutt. I praksis betyr dette at Norge, gjennom kvotekjøp, kan foreta sine utslippskutt under Paris-avtalen ved utslippskutt og omstilling i andre land. NIM har tidligere spilt inn forslag til endringer til klimalovens klimamål i en høringsuttalelse, der vi anbefalte departementet å følge Miljødirektoratet sin anbefaling om et mål på 80 prosent utslippskutt, der 60 prosent skal kuttes nasjonalt.

Rettsutviklingen internasjonalt

I 2024 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i KlimaSeniorinnen mot Sveits at statene er forpliktet etter EMK artikkel 8 til å verne borgerne mot skadelige klimaendringer. NIM har tidligere redegjort for dommens betydning for Norge. Regjeringen peker i klimameldingen på rettsutviklingen internasjonalt og fremhever denne dommens betydning for det norske klimarammeverket i forbindelse med de foreslåtte endringene i klimaloven.

NIM understreker likevel at manglende karbonbudsjett eller tidslinje for karbonnøytralitet, fravær av mellomliggende klimamål som beskriver hvordan utslippskuttene skal foregå, og lave nasjonale utslippskutt for å nå målsetting om netto null, innebærer en risiko for at det rettslige rammeverket i Norge ikke tilfredsstiller konvensjonens krav.

Les NIMs analyse av KlimaSeniorinnen og konsekvensene for Norge her.

Nasjonale klimamål

NIM har ved flere anledninger understreket viktigheten av nasjonale klimamål for å nå målsettingen om lavutslippssamfunn innen 2050.

Regjeringen legger opp til at Norges forpliktelser delvis kan oppfylles gjennom kvotekjøp. Dette er utfordrende av to grunner. Først og fremst hensyntar det ikke føre-var prinsippet fordi klimaeffekten av kvotesystemer under Paris-avtalen foreløpig er usikre. For det andre vil det skape en brå og vanskelig omstilling i Norge senere hvis den nå utsettes ved omfattende kjøp av kvoter heller enn nasjonale tiltak. Dette vil skyve belastningen og kostnaden ved omstillingen over på senere generasjoner. En slik tilnærming utfordrer generasjonsprinsippet og kravet i Grl. § 112 krav om å hensynta «etterslekten».¹

Karbonbudsjett

Et av tiltakene som EMD krever i KlimaSeniorinnen er at statene baserer sin klimapolitikk på en rettferdig vurdering av sin gjenværende andel av globale utslipp – et karbonbudsjett. Et slikt budsjett skal sette statene, og deres velgere, i stand til å vurdere nasjonale klimamål opp mot de globale målene i Parisavtalen. Som NIM har pekt på tidligere har Norge ikke et slikt karbonbudsjett i dag, så de foreslåtte klimamålene oppfyller ikke dette kravet.

Miljødirektoratet ble tidligere i år bedt om å analysere ulike tilnærminger til dette innen 2. juni.² Arbeidet med utforming av karbonbudsjettet er nå iverksatt, men NIM stiller spørsmål ved rekkefølgen. Formålet med et karbonbudsjett er å sikre ansvarlige klimamål med utgangspunkt i den globale fordelingen, og klimamålene må derfor utarbeides med utgangspunkt i karbonbudsjettet.

2. Endringer i krisesenterlova

Barne- og familiedepartementet har lagt frem endringer i krisesenterlova. Bakgrunnen for lovendringene er at det er avdekket en rekke utfordringer i dagens krisesentertilbud de senere årene. Blant disse er mangelfull ivaretakelse av utsatte grupper, mangelfull samordning med andre deler av tjenesteapparatet, kommunale forskjeller i krisesentertilbudet og uavklarte ansvarsforhold i reetableringsfasen.

Lovproposisjonen følger opp forslag til lovendringer som departementet sendte på høring i juni 2024. NIM var en av aktørene som ga innspill i høringsrunden. Departementet går videre med enkelte av de tidligere foreslåtte lovendringene, mens andre følges ikke opp videre med lovforslag.

En viktig endring som foreslås er at det tydeliggjøres i loven at kommunene har en plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære krisesentertilbudet. Dette er en justering fra det opprinnelige forslaget, hvor departementet foreslo en plikt til å tilby «alternative butilbod». Et av NIMs innspill i høringen var at denne formuleringen burde erstattes med «alternative krisesentertilbod», for å tydeliggjøre at tilbudet skal oppfylle kravene i krisesenterlova. Departementet fulgte opp dette innspillet.

Blant hovedforslagene er å:

Tydeliggjøre i loven at kommunene har plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for brukere som ikke kan benytte seg av det vanlige krisesentertilbudet. Dette skal kun benyttes dersom tilrettelegging ikke er mulig innenfor det ordinære tilbudet.
Lovfeste at de særskilte rettighetene til den samiske befolkningen skal ivaretas i krisesentertilbudet.
Tydeliggjøre i loven at oppfølgingen av voldsutsatte i reetableringsfasen skal skje i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.
Innføre nye bestemmelser om tilgangen til å behandle personopplysninger i krisesentertilbudet og om tilgang til taushetspliktige opplysninger fra Folkeregisteret.

Proposisjonen består også av en meldingsdel som beskriver utfordringer i dagens krisesentertilbud og redegjør for ulike tiltak for å støtte opp under kommunenes utvikling av krisesentertilbudet. Det foreslås blant annet tiltak for å styrke internkontroll og tilsyn med krisesentertilbudet, utrede endring i kravene til sikkerhet i dagtilbudet, utrede hvordan reisekostnader til krisesenter kan dekkes, og spre kunnskap om ulike måter å organisere krisesentertilbudet på.

Lovforslaget «Prop. 122 L Endringar i krisesenterlova (tydeliggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar m.m.)» kan leses i sin helhet her.

3. Endringer i barnevernsloven

Barne- og familiedepartementet la også fram endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløft i barnevernet). Proposisjonen består av både meldingstiltak og lovforslag. Forslagene er ment å gi et kvalitetsløft i barnevernet.

Meldingsdelen gjelder blant annet ny innretning av tverrfaglig helsekartlegging for barn som skal flytte ut av hjemmet, og en gradvis omstilling av institusjonstilbudet. Barn med rusmiddelproblemer skal få behandling i spesialisthelsetjenesten, og institusjonene som i dag tilbyr rusbehandling, skal omstilles.

På flere områder foreslår departementet ytterligere utredninger. Det gjelder blant annet regler og tiltak for å ivareta barn som har sterk motstand mot samvær, og en ny modell for tilsyn med barn som er i tiltak utenfor hjemmet.

Regjeringen har vurdert, men foreslår ikke, å senke aldersgrensen for barns partsrettigheter til 12 år, eller innføre en ny advokatordning for barn i saker for nemnda og domstolen. Departementet vil evaluere dagens regler for å få mer kunnskap om hvordan de praktiseres.

I proposisjonsdelen foreslås flere lovendringer, blant annet:

Adgang for barnevernstjenesten til å stanse samvær når det er nødvendig for å beskytte barnet (kapittel 12).
Presisering av barnevernstjenestens omsorgsansvar. Det foreslås å tydeliggjøre at dette innebærer å ta alle avgjørelser på vegne av barnet som ellers ligger til foreldrene (kapittel 13).
En plikt for barnevernstjenesten til å informere politiet om beslutninger om gradering av opplysninger (adressesperre, kapittel 13).
Plikt til å vurdere det samlede omfanget og varigheten av grenser og inngrep overfor barnet, samt regler om innsyn i barnets kommunikasjon. Departementet foreslår også å utvide adgangen til å bruke fysisk makt overfor barn som bor på institusjon i tilfeller der det er strengt nødvendig for å avverge at barnet utsetter eget liv eller helse for alvorlig skade (kapittel 15).
Mulighet for i unntakstilfeller å beslutte helt eller delvis åpne dører ved nemndsbehandling av barnevernssaker (kapittel 20).

NIM har gitt innspill på ulike stadier av prosessen, og flere av innspillene våre er inntatt i proposisjonen. I vårt høringssvar til departementets høringsnotat om forslag til endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsreform) sa vi blant annet at det er grunn til å utrede ordningen med sperret adresse mer helhetlig for å sikre ivaretakelsen av barnets rett til privatliv etter EMK artikkel 8 og barnekonvensjonen artikkel 16. Departementet uttrykker i proposisjonen at det vil «se nærmere på systemet for sperret adresse for barn i barnevernet», i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet.

NIMs innspill og arbeid i tilknytning til temaene for proposisjonen er tilgjengelige her:

Lovforslaget «Prop. 83 L (2024-2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløft i barnevernet)» er tilgjengelig her.