Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 10. juni 2024.
Arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd. Nå har vi kunnskapen til å gjøre noe med det.
Siden Straffelovrådet leverte sin utredning om straffelovens regler om seksuallovbrudd i 2022, har debatten om utformingen av straffebestemmelsen om voldtekt rast.
At straffelovgivningen debatteres er bra. Samtidig må ikke denne debatten overskygge de mange andre utfordringene i arbeidet for å forebygge og bekjempe voldtekt. Arbeidet må skje bredt – ikke bare langs straffesporet.
Et drøyt år etter at Straffelovrådet kom med sin utredning, kom Voldtektsutvalget med sin. Der Straffelovrådet har sett på utfordringer i selve straffeloven, har Voldtektsutvalget sett på utfordringer i de øvrige leddene i apparatet som skal forebygge og bekjempe voldtekt, samt å sikre gode støttetjenester.
Voldtektsutvalgets funn har ikke blitt viet den samme oppmerksomhet som Straffelovrådets utredning, til tross for svært alvorlige funn.
Få tegn til systematisk arbeid
Vårt inntrykk etter å ha lest utredningen – med den passende tittelen «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem» – er at arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd.
Det er et alvorlig bilde som tegnes: Det finnes ikke døgnåpne akutte helsetilbud til voldtektutsatte barn, det rettsmedisinske tilbudet fremstår som mangelfullt, og utsatte opplever å bli avvist i helsetjenesten. Utvalget finner få tegn til at myndighetene jobber systematisk mot voldtekt, til tross for at dette omtales som et prioritert område for regjeringens politikk.
Urovekkende høye voldtektstall
Når man ser utvalgets funn i sammenheng med omfangsundersøkelser om voldtekt, er det grunn til å være bekymret. Omtrent én av fem kvinner rapporterer å ha blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. Når det gjelder barn og unge, oppgir 16 prosent av jentene og 4 prosent av guttene at de har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. Forskerne bak rapporten omtaler antallet som urovekkende høyt.
Omfangsundersøkelsene viser også markante økninger. Utvalget er forsiktige med å konkludere med om dette henger sammen med økt rapportering, men mener det er grunn til å tro at i alle fall deler av økningen er reell.
Svikt i ivaretagelsen av voldtektutsatte
Når omfanget av voldtekt er så stort, er det særlig alvorlig at utvalget finner så stor svikt i systemet som skal ivareta voldtektutsatte.
Menneskerettighetene stiller krav til myndighetenes innsats for å forebygge og bekjempe voldtekt. Norge er forpliktet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen. Særlig Istanbulkonvensjonen stiller detaljerte krav til hvordan myndighetene skal gå frem for i arbeidet mot voldtekt – hele veien fra forebygging til straffeforfølgning, og ivaretagelse av utsatte.
Utvalgets funn er en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektutsattes rettigheter.
Behov for et helhetlig løft
Det er lett å bli handlingslammet av utredningens konklusjoner. For hvor skal man begynne?
På lovgivningsfeltet er oppfølgingen av forslagene fra Straffelovrådet alt i gang. Det er viktig. Istanbulkonvensjonen forplikter oss til å ha et lovverk som sikrer at seksuell vold er kriminalisert. For å effektivt kunne straffeforfølge voldtekt er lovgivningen et viktig verktøy.
Samtidig, som Voldtektsutvalget utredning viser oss, er loven likevel bare ett av flere verktøy vi har for å bekjempe voldtekt. Det samme sier Istanbulkonvensjonen. Et av prinsippene i konvensjonen er at intet tiltak alene kan forhindre vold. Derfor forplikter konvensjonen myndighetene til å føre en helhetlig politikk.
Sammen kan oppfølgingen av de to utredningene bidra til et ordentlig løft for arbeidet med å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge voldtekt. Den kan gi oss den helhetlige og samordnede innsatsen som Istanbulkonvensjonen krever, og som Voldtektsutvalget viser at vi trenger.
Sammen om å løse samfunnsproblem
Utvalget har fremmet sine forslag til hvordan voldtekt som samfunnsproblem kan løses. Nå er det myndighetenes oppgave å avgjøre hvordan forslagene skal følges opp. Enkelte av utfordringene er adressert i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner.
Men selv om ansvaret for å forebygge og bekjempe voldtekt ligger hos myndighetene, kreves det et helt samfunn for å løse samfunnsproblemer. Utredningen er nå på høring, med frist 14. juni. Vi oppfordrer alle aktører til å gi innspill til myndighetene om hvordan den best kan følges opp.