Om rapporten
Denne rapporten handler om hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn. Den setter søkelys på krisesentrenes tilbud til disse kvinnene og oppfølgingen de får i reetableringsfasen.
Staten er menneskerettslig forpliktet til å forebygge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep i nære relasjoner. Disse forpliktelsene følger av flere menneskerettighetskonvensjoner. Sentralt står Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og i vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbulkonvensjonen.
Istanbulkonvensjonen har en rekke bestemmelser om statens plikt til å sikre gode systemer for vern og støtte til voldsutsatte. Den forplikter også staten til å ta særlig hensyn til behovene og rettighetene til utsatte grupper i både forebyggings- og beskyttelsestiltak. Kvinner med innvandrerbakgrunn er blant disse gruppene.
Rapporten gjør rede for innholdet i de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har på dette feltet og det særskilte ansvaret kommunene har for å ivareta rettighetene til voldsutsatte. Rapporten gjennomgår også kunnskap og forskning om utfordringer voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn møter, og drøfter hvordan disse utfordringene rammes inn av menneskerettighetene.
I rapporten identifiserer NIM utfordringer i dagens tilbud og fremmer anbefalinger om myndighetenes videre arbeid.
Formålet med rapporten er at den skal kunne bidra til at myndigheten bedre oppfyller plikten til å sikre at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn får vernet og støtten de har rett på. Rapporten kan også være til nytte for andre aktører som arbeider på dette feltet.