Vern mot hatytringer, likekjønnet ekteskap, og adgang til å endre ens juridiske kjønn. Skeives rettighetsvern har gjennomgått en enorm utvikling de siste 50 årene.
I år er det 50 år siden den første pride-markeringen i Oslo. Siden den markeringen ble gjennomført har rettighetsvernet i Norge for homofile, bifile, lesbiske, transpersoner og andre som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet gjennomgått en enorm utvikling. I denne artikkelen gjennomgås av noen av de viktigste utviklingstrekkene fra de siste 50 årene.
Homofile får vern mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet
Dagens straffelov forbyr hatefulle ytringer mot en rekke grupper. I 1981 ble det «homofil orientering» lagt til som et vernet diskrimineringsgrunnlag i daværende straffelov § 135 a. Det innebar i praksis at homofile og lesbiske fikk et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. I dag er dette vernet mot hatefulle ytringer videreført i straffeloven § 185.
Selv om vernet har eksistert lenge, finnes det lite praksis e domstolene. Per i dag har Høyesterett kun avsagt én avgjørelse om hatefulle ytringer på grunn av homofil orientering. I den såkalte Bratterud-kjennelsen hadde en pastor i en menighet kommet med nedsettende ytringer mot homofile i en nærradiosending. Pastoren hadde blant annet oppfordret til å fjerne homofile fra ledende stillinger.
I avgjørelsen kom Høyesterett med flere viktige avklaringer om vernet mot hatefulle ytringer og forholdet til ytringsfriheten og religionsfriheten. Høyesterett slo blant annet fast at direkte sitat fra Bibelen, og nær gjengivelse, forkynning av og tekstnær utlegging av religiøse tekster falt utenfor virkeområdet til straffeloven § 135 a.
«Homofil orientering» ble også innlemmet som et grunnlag i straffelovens øvrige bestemmelser om hatkriminalitet. Siden 1981 har skeive dermed hatt et vern mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet i norsk lov, men diskrimineringsgrunnlagene knyttet til skeive har etter hvert blitt flere.
Partnerskapsloven og innføring av likekjønnet ekteskap
En annen sentral utvikling de siste femti årene har skjedd på ekteskaps- og samlivsfeltet. I 1993 innførte Norge partnerskapsloven, som gjorde det mulig for likekjønnede par å inngå partnerskap. Norge var det andre landet i verden til å innføre en slik lov. Senere, i 2009, ble ekteskapsloven endret slik at også likekjønnede par kunne inngå ekteskap. Norge ble med dette det sjette landet i verden som åpnet for likekjønnet ekteskap.
Generelt diskrimineringsvern innføres for skeive – inkludert transpersoner
I 2013 kom lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Innføringen av loven innebar at skeive fikk et generelt vern mot diskriminering. Tidligere hadde skeive hatt et mer avgrenset vern, blant annet gjennom straffeloven, ikke-diskrimineringsbestemmelser i arbeidslovgivningen og boliglovgivningen, og den gamle loven om likestilling mellom kjønnene fra 1978. Med den nye loven fikk man et bredere og mer helhetlig vern.
En annen viktig utvikling som kom med den nye loven, var at «kjønnsidentitet» og kjønnsuttrykk» ble innlemmet som egne diskrimineringsgrunnlag i loven. Det innbar at transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som bryter med tradisjonelle normer for kjønn fikk et eksplisitt vern mot diskriminering i lovverket, noe som ikke hadde vært tilfelle tidligere.
Loven ble erstattet av dagens likestillings- og diskrimineringslov, som trådte i kraft fra 2018. Diskrimineringsvernet for både seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er alle videreført i dagens lov.
Lov om endring av juridisk kjønn
Et annet viktig fremsteg kom i 2016, med loven om endring av juridisk kjønn. Loven gjelder personer som er bosatt i Norge, og som opplever å tilhøre «det andre kjønnet» enn det man er registrert, rett til å endre sitt juridiske kjønn. Med «juridisk kjønn» menes det kjønnet man er registrert med i folkeregisteret. Formålet med loven er å tilrettelegge for at man kan endre det juridiske kjønnet sitt til å være i overenstemmelse med ens kjønnsidentitet.
Loven stiller ingen vilkår om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn. Innføringen av loven innebar at man endret den daværende forvaltningspraksisen for å endre juridisk kjønn. Den tidligere praksisen omfattet at personer som ønsket å endre juridisk kjønn måtte gjennomgå kjønnsbekreftende behandling i form av hormonbehandling og kirurgiske inngrep, inkludert sterilisering og kastrering. Praksisen hadde blitt kraftig kritisert av blant annet det skeive sivilsamfunnet, Amnesty International og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Den europeiske menneskerettsdomstol har senere uttalt at lignende former for praksis for endring av juridisk kjønn, som Norge hadde før 2016, er menneskerettighetsstridig.
Dagens lov om endring av juridisk kjønn er avgrenset til at man kan endre til «det andre kjønn» enn det man er registrert med. Det er med andre ord ikke adgang til å endre det juridiske kjønnet sitt til noe annet enn fra mann til kvinne, eller omvendt. I praksis innebærer det at personer som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, for eksempel ikke-binære, per i dag ikke er anerkjent gjennom en egen juridisk kjønnskategori.
Transpersoner får vern mot hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet
Som nevnt har homofile og lesbiske hatt et vern mot hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet siden grunnlaget «homofil orientering» ble tatt inn som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven i 1981.
I 2021 fikk bestemmelsene om hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet en oppdatering. Da ble da diskrimineringsgrunnlagene «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» innlemmet. I praksis innebar dette at transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med samfunnets tradisjonelle normer og forventinger til kjønn, fikk det samme har fått det samme vernet som lesbiske og homofile har hatt mot hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet siden 1981.
I tillegg endret man ordlyden «homofil orientering» til «seksuell orientering». Formålet med denne endringen var tydeliggjøring av at også bifile har vern mot hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet.
Konverteringsterapi blir forbudt
Den siste i rekken av lovendringer som skal styrke skeives rettighetsvern kom i 2021. På tampen av året ble det innført et forbud mot konverteringsterapi etter flere år med omfattende høringsrunder og debatter. Straffeloven fikk et eget straffebud som forbyr bruk av systematiske fremgangsmåter som har til hensikt å påvirke en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Formålet med forbudet er å beskytte mot denne type skadelig praksis, og dermed styrke skeives rettighetsvern.
Veien videre – et tredje juridisk kjønn i lovverket?
Som vist har mye skjedd på en rekke områder for skeives rettigheter i Norge de siste femti årene. Samtidig foregår det stadig utvikling på feltet.
I 2021 fikk Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet i oppdrag å lage en utredning om innføringen av en tredje juridisk kjønnskategori i lovverket. Utredningen ble levert i 2022, og konkluderte blant annet med at det ikke foreligger noen menneskerettslig plikt til å innføre en tredje juridisk kjønnskategori, men at det samtidig ikke foreligger noen menneskerettslige hindringer for å gjøre det.
Denne utredningen er per i dag til behandling i Kultur- og likestillingsdepartementet. Oppfølgingen av utredningen vil ha stor betydning for ikke-binære og andre som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, som per i dag ikke er anerkjent i lovverket.
Les mer om skeives rettighetsvern i rapporten «Skeiv rett»: