Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra NIM. Samtidig fremkommer det at mange har negative holdninger til rusavhengige.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad mener funnene understreker behovet for handling fra myndighetene for å bedre ivareta rusavhengiges menneskerettigheter.
Dette er en klar tilbakemelding fra befolkningen om at dagens behandlingstilbud til personer med rusavhengighet er mangelfullt, og at myndighetene bør gjøre mer for å sikre rusavhengiges rett til helse. Den senere tiden har det vært flere bekymringsverdige saker om behandlingstilbudet til denne gruppen. Det viser behovet for handling, sier Mestad.
Undersøkelsens hovedfunn
Undersøkelsen viser blant annet at:
- Over 6 av 10 mener rusavhengige fortjener å få bedre helsehjelp fra myndighetene enn de får i dag.
- Omtrent 1 av 4 har observert hets eller hatprat mot personer med rusavhengighet i løpet av det siste året.
- Mange har negative holdninger til rusavhengige, knyttet til oppfatninger om avhengighetens årsak og personlige egenskaper. Samtidig viser også undersøkelsen lav aksept for forskjellsbehandling i arbeidslivet.
– Må tas på alvor
Undersøkelsen viser at selv om flertallet i befolkningen sier de er uenige i negative stereotypier om rusavhengige, har et betydelig mindretall negative holdninger til gruppen. Mange forteller også at de har observert hets eller hatprat mot gruppen.
Dette må tas på alvor. Selv om mye har skjedd med holdningene våre til rusavhengige de senere årene, viser undersøkelsen at det fortsatt et godt stykke igjen å gå. Vi vet at stigmatisering, hets og hatprat er skadelig både for den som utsettes for det og samfunnet som helhet, sier Mestad.
Tidligere i år utga NIM rapporten «Du har ikke noe her å gjøre», som innhentet erfaringer fra rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte. Rapporten fant at mange rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med helsevesenet og andre offentlige tjenester, og at dette blant annet kan føre til at flere unngår å oppsøke hjelp når de trenger det.
Forventer tiltak fra myndighetene
Fredag lanserer regjeringen en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
I fjor døde hele 363 mennesker av overdose i Norge. Det er altfor mange. Selv om det ser ut til å være bred enighet om at rusavhengige bør få bedre helsehjelp, skjer det for lite. Nå håper vi at regjeringen kommer med konkrete tiltak for å bedre rusavhengiges rettighetssituasjon. Det haster, sier Mestad.
De senere tiårene har det skjedd en gradvis internasjonal utvikling fra å møte bruk av ulovlige rusmidler med strafferettslige virkemidler til helsemessige tiltak. Flere menneskerettslige organer har særlig uttrykt bekymring for ivaretakelse av rusavhengiges rett til helse. Forskning viser blant annet at mennesker med alvorlige psykiske og rusrelaterte lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers.
Mestad peker på at NIM over tid har advart om at rusavhengiges rettigheter, som retten til helsehjelp, vern mot vold og overgrep og barns rettigheter, ikke ivaretas godt nok av myndighetene.
Det er liten tvil om at rusfeltet er fylt med mange krevende dilemmaer som har få enkle løsninger. Men vi må klare å møte skadevirkningene av problematisk rusbruk på en effektiv måte samtidig som vi ivaretar rusavhengiges rettigheter, som retten til helse, sier hun.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført av Verian i september 2024 gjennom Kantar Medias panel GallupPanelet. I underkant av 1100 personer har svart på undersøkelsen, som ble rettet mot et representativt utvalg av befolkningen fylt 18 år eller eldre.