EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) har undersøkt skeives situasjon i Europa. Mens det er gjort fremskritt på en del områder, finnes det fremdeles store og økende utfordringer.
I april i år kom FRA med en ny rapport om situasjonen for rettighetene til homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet i Europa.
Dette er den tredje undersøkelsen FRA har gjennomført om skeives situasjon i Europa, med tidligere runder i 2012 og 2019. Undersøkelsen hentet inn svar fra over 100 000 personer fra alle EUs medlemsstater.
Rapporten viser både fremgang og vedvarende utfordringer for skeive i Europa.
Økt åpenhet, men mer vold og trakassering
Et viktig funn i rapporten er at flere skeive nå er mer åpne om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet sammenlignet med tidligere år. Litt over halvparten svarte at de er åpne om sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, noe som er en liten økning fra 2019.
Til tross for denne økte åpenheten, rapporterer også mange høyere forekomst av trakassering, mobbing og vold. Rapporten viser at mer enn én av ti skeive hadde opplevd fysisk eller seksuell vold i løpet av de siste fem årene. Forekomsten av vold var særlig høy hos interkjønnpersoner.
Rapporten viser også at mange av respondentene fremdeles unngikkå offentlig gi uttrykk for kjærlighet, for eksempel ved å holde hender, på grunn av frykt for vold. Videre rapporterte over halvparten av respondentene at de har opplevd trakassering minst én gang i løpet av det siste året.
Mer enn én av tre skeive opplever diskriminering – men få rapporterer
Rapporten viser også at 36 prosent av skeive i Europa hadde opplevd diskriminering i hverdagen i løpet av det siste året. Dette er en liten nedgang fra forrige rapport i 2019, der 42 prosent oppga å ha opplevd diskriminering. Respondentene oppga at diskriminering fant sted innenfor samfunnsområder som utdanning, helsesektoren, boligsektoren og i sosiale sammenhenger. Forekomsten av diskriminering var høyest for trans- og interkjønnpersoner.
Samtidig viser rapporten at selv om litt over en tredjedel av respondentene opplever diskriminering, rapporterer bare 11 prosent av respondentene dette til ansvarlige myndigheter. Nesten halvparten av begrunnet dette med at de mente det ikke ville ha noen effekt å rapportere det, mens én av fire mente at diskriminering skjer så ofte at det ikke var noe poeng å rapportere det.
Hva med Norge?
Siden Norge ikke er medlem i EU, dekker ikke FRAs undersøkelse situasjonen for skeive i Norge. Samtidig finnes det andre undersøkelser som skildrer utfordringer hos den skeive befolkningen her hjemme.
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) publiserte funnene fra sin siste levekårsundersøkelse for skeive i 2021. I denne kommer det frem at skeive fremdeles har dårligere levekår enn befolkningen ellers. Dette gjelder særlig for transpersoner.
I tidsrommet 2020 og 2021 undersøkte Statistisk sentralbyrå (SSB) levekårene for personer med ikke-heterofil seksuell orientering, og kom frem til lignende funn som Bufdir når det gjelder seksuell orientering og levekår. Selv om de fleste i Norge har gode levekår, uavhengig av seksuell orientering, viste SSBs undersøkelse at personer med en ikke-heterofil seksuell orientering er blant gruppene i befolkningen som oppgir lavest subjektiv livskvalitet.
Undersøkelsen viste også forskjeller i levekårene for ulike grupper ikke-heterofile. De fant blant annet at homofile og lesbiske jevnt over har noe bedre levekår enn bifile og personer med annen ikke-heterofil seksuell orientering.
I Nasjonal trygghetsundersøkelse for 2022 kom det også frem at ikke-heterofile i Norge er mer utsatte for både vold, seksualforbrytelser, hatkriminalitet og hatefulle ytringer enn andre. Trygghetsundersøkelsen viste blant annet at 22 prosent av ikke-heterofile oppga å ha blitt utsatt for minst én voldshendelse det siste året, noe som er ber enn dobbelte enn for heterofile. Videre oppga én av fire ikke-heterofile å ha blitt utsatt for en form for seksuell vold.
Når det gjelder vold mot transpersoner oppga omtrent én av tre transpersoner i Bufdirs levekårsundersøkelse å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, og én av fire har blitt truet med vold.
Nødvendig med styrket innsats for skeives rettighetsvern i Europa
Den siste undersøkelsen fra FRA, og de nasjonale undersøkelsene fra Norge, viser at det fremdeles finner store utfordringer for skeive i Europa. Funnene kommer i en tid som stadig er preget av store tilbakeslag for skeives rettigheter i flere europeiske stater.
De europeiske statene er forpliktet gjennom menneskerettighetene til å forebygge og forhindre diskriminering, hatkriminalitet og vold mot skeive. For å sikre like rettigheter og beskyttelse for alle skeive i Europa, er det nødvendig med kontinuerlig innsats fra både myndigheter, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner. Det er viktig for å ivareta skeives rett til å leve frie og trygge liv, være den de er, og elske den de vil – på hele kontinentet.