Ekstremismekommisjonens utredning inneholder analyser av forskjellige former for ekstremisme, de mekanismene som kan bevirke og motvirke ekstremisme, og ekstremismens konsekvenser. Disse faglige analysene utgjør en stor del av utredningen, og faller utenfor det som NIM har kompetanse til å vurdere. NIM vil likevel gi uttrykk for at utredningen fremstår som svært grundig, og som et velegnet fundament for det viktige arbeidet mot ekstremisme.
Ekstremismekommisjonen har ikke tatt sikte på å foreslå bestemmelser som uttømmende skal regulere alle offentlige instansers arbeid med forebygging og bekjempelse av ekstremisme. NIM forstår det slik at de forskjellige offentlige instanser er forutsatt å benytte de virkemidlene de allerede besitter, for eksempel at politiet skal benytte de «verktøyene» som finnes i politi- og prosesslovgivningen. Kommisjonen anbefaler også at det vurderes lovendringer på noen områder, uten å fremsette konkrete lovforslag. Dette gjelder eksempelvis lovendringer på helseområdet, for større adgang til å dele taushetsbelagt informasjon. Kommisjonen har foreslått et omfattende forpliktende samarbeid og deling av informasjon mellom offentlige etater. NIM fremhever at det er viktig at det ikke åpnes for tiltak som kommer i strid med den toleranse som vårt samfunn er bygget på, og som kommer til uttrykk i ytrings-, forsamlings- religions- og tankefrihet.
NIM foreslår at kommisjonens forslag til forskrift om deling av opplysninger heller bør forankres i lov. Dette anbefales av hensyn til reglenes legitimitet og av hensyn til forutberegnelighet.