NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8 - Norges institusjon for menneskerettigheter

I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.

Et paradigmeskifte på klimaområdet

9. april 2024 slo EMD for første gang fast, i dommen i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits, at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Dommen utgjør et paradigmeskifte, fordi politikere i land som er part til EMK nå må sikre at de ivaretar menneskerettighetene på klimaområdet. Basert på grundige vurderinger av forholdet mellom jus og politikk, mener EMD at myndighetene må redusere sine klimagassutslipp substansielt, progressivt og umiddelbart og ha et rettslig rammeverk som sikrer slike utslippskutt. Samtidig har de et stort politisk handlingsrom i valget av ulike virkemidler for utslippskutt.

Sveits ble dømt for brudd på EMK fordi myndighetene ikke hadde kuttet nok utslipp, ikke vedtatt et karbonbudsjett eller liknende og heller ikke lovfestet klimamål for perioden mellom 2025 og 2030.

NIMs utredning og konklusjon

EMK gjelder som norsk lov, og regjeringen har varslet gjennomgang av dommen for å sikre at Norge oppfyller EMK. For å ivareta vårt rådgivningsmandat, har NIM utredet om norske myndigheter oppfyller plikten til å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer.

NIMs konklusjon er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK, sett i lys av EMDs vurderinger i KlimaSeniorinnen. Det er fire grunner til dette:

På samme måte som Sveits har ikke Norge vedtatt et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett helt frem mot 2050 innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
Norge har ikke utarbeidet tilstrekkelige mellomliggende klimamål i klimaloven og et veikart for hvordan utslipp skal kuttes i ulike sektorer helt frem mot 2050.
Norske utslippskutt (9,1 %) er lavere enn Sveits sine utslippskutt (19 %). Selv om kvotekjøp hensyntas, indikerer dette at Norge ikke er i ferd med å omstille seg til et lavutslippssamfunn i tide.
Norge har ikke avklart om eller hvordan klimamålene skal nås i samarbeid med EU fremover. Dette skaper usikkerhet om hvorvidt myndighetene vil handle raskt nok for å utvikle lovgivning og tiltak for å nå klimamålene i klimaloven.

NIM anbefaler

NIM anbefaler myndighetene å styrke klimaloven. Dette vil bidra til demokratisk forankring av klimapolitikken på Stortinget og forutsigbarhet for selskaper og individer, samt redusere risikoen for at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke ivaretas. Det vil dermed også redusere risikoen for eventuelle fremtidige klimasøksmål.

NIM anbefaler at klimaloven lovfester:

plikt til å fastsette et karbonbudsjett fram til 2050
bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045
årlige veikart fra regjeringen til Stortinget som redegjør for effekten av tiltak og status for oppfyllelsen av nasjonale klimamål
opprettelsen av et uavhengig klimaråd

Videre anbefaler NIM at:

det fastsettes en strategi for forholdsmessig fordeling av byrden ved å kutte nasjonale utslipp
myndighetene raskt avklarer innholdet i en eventuell ny klimaavtale med EU