NIMs anbefalinger om eldre

I perioden 2019–2024 har NIM fremmet en rekke anbefalinger til myndighetene for å bedre menneskerettighetssituasjonen for sårbare eldre. Her er en oversikt.

Vold og overgrep

Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak og kunnskap på området. Voldsutsatte eldre nevnes også i liten grad i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det mangler kunnskap om forskning om tematikken. Dette kan utfordre rettigheter etter Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?» anbefalte NIM (2023):

Myndighetene må styrke sitt arbeid for å beskytte eldre mot vold og overgrep, både overfor hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. Dette inkluderer blant annet å:

  • sørge for nødvendig forskning
  • sørge for utvikling og implementering av verktøy for å forebygge, avdekke og beskytte mot vold og overgrep
  • sikre at det finnes relevante, overordnede strategier og handlingsplaner mot vold og overgrep mot eldre
  • sørge for nødvendig kunnskap om voldsutsatte eldre hos relevant helsepersonell

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» anbefalte NIM (2019):

  • Myndighetene bør iverksette tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre at hjemmeboende personer over 65 år og personer på sykehjem utsettes for vold og overgrep, inkludert seksuelle overgrep, herunder å styrke kompetansen til helse og omsorgspersonell.
  • Kommunene bør utarbeide og iverksette handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Planene bør ha et livstidsperspektiv og inneholde konkrete og egnete tiltak rettet mot gruppen eldre.

I NIMs årsmelding for 2019 anbefalte NIM (2020):

  • Den varslede handlingsplanen mot vold i nære relasjoner bør identifisere sårbare grupper og inneholde kunnskapsbaserte tiltak som sikrer koordinert og effektiv beskyttelse av disse gruppene. Det er særlig viktig å etablere tiltak knyttet til barn og eldre, slik det skal gjøres for urfolk. Kommunenes rolle og ansvar bør reflekteres i planen.

 

Tvungen helsehjelp

Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv. Helsetilsynet sine landsomfattende tilsyn har vist at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og har identifisert en rekke lovbrudd.

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?» anbefalte NIM (2023):

  • Myndighetene må sikre at all tvungen helsehjelp utøves innenfor menneskerettslige rammer. Dette innebærer blant annet at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige normer, at sentrale rettssikkerhetsgarantier ivaretas og at man vurderer eventuelle endringer i eksisterende lovverk.

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» anbefalte NIM (2019):

  • Helsetilsynet bør iverksette landsomfattende undersøkelser for å kartlegge hvordan tvungen helsehjelp utføres på sykehjemmene.
  • Myndighetene må sikre at helsepersonell på sykehjem har tilstrekkelig kunnskap om de menneskerettslige normene, herunder hvordan de skal vurdere samtykkekompetanse, hva som er et gyldig samtykke, og hva som skal til for å ivareta det minste inngreps prinsipp.
  • Myndighetene må sikre at sentrale rettssikkerhetsgarantier ivaretas, herunder god vedtaks- og dokumentasjonspraksis.

I NIMs årsmelding for 2019 anbefalte NIM (2020):

  • For å sikre at bruken av tvang i helse- og omsorgstjenesten ikke praktiseres i større grad enn menneskerettighetene tillater, bør det foretas lovendringer, herunder innføres et beslutningsstøttesystem, samt foretas grundige vurderinger av kunnskapsgrunnlaget for tvangsbehandlingstiltak. Det må også sikres at den som utøver tvang, har tilstrekkelig kunnskap om menneskerettslige krav.

I NIMs årsmelding for 2023 anbefalte NIM (2024):

  • Stortinget bør be regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter.
  • Stortinget bør derfor be regjeringen vurdere behovet for midlertidige endringer i eksisterende regelverk, og om å fremskynde arbeidet med tvangsbegrensningslovgivningen. Det er også viktig at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige krav, og tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta sentrale rettssikkerhetsgarantier.

 

Vergemål

Mange eldre har behov for støtte, blant annet til å treffe beslutninger om økonomi eller rettsforhold. Vergemål er en hovedsakelig frivillig ordning som mange har god nytte av. Likevel opplever mange at de umyndiggjøres eller ikke blir sett og hørt. NIM mener at det gjennom lovgivningen bør legges større vekt på retten, som følger av CRPD, til beslutningsstøtte.

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» anbefalte NIM (2019):

  • Myndighetene bør sørge for at vergemålsloven endres slik at rettsikkerheten styrkes for personer uten samtykkekompetanse, enten de motsetter seg vergemål eller ikke.
  • Myndighetene bør sørge for at loven tolkes og praktiseres slik at den enkeltes selvbestemmelsesrett respekteres i størst mulig grad. Som en del av dette bør de sørge for individtilpassede vergemål. Dette bør også gjelde for personer uten samtykkekompetanse.

I NIMs årsmelding for 2020 anbefalte NIM (2021):

  • NIM mener vergemålsinstituttet bør avvikles og erstattes med et system for beslutningsstøtte, slik at retten til selvbestemmelse og personlig autonomi i størst mulig grad kan ivaretas for alle, i tråd med det paradigmeskiftet som FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har markert.

 

Underernæring og uheldig legemiddelbruk

Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen. Det er også varierende i hvilken grad eldre pasienter kartlegges for risiko for underernæring eller om de får gjennomgang av egen legemiddelbruk. Dette kan utfordre retten til helse i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt rettigheter i EMK.

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?» anbefalte NIM (2023):

  • Myndighetene må sørge for effektive og tilstrekkelige tiltak for å redusere underernæring og uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen.

 

LHBT+

Det er indikasjoner på at mange LHBT+-personer har dårligere helse enn andre og opplever særskilte utfordringer i møte med helsevesenet. Dette antas å forsterkes i møte med eldreomsorgen, hvor det mangler systematisert kunnskap. NIM mener at dette kan føre til at LHBT+-personer ikke får den helsehjelpen de har behov for.

I rapporten «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» anbefalte NIM (2019):

  • Myndighetene bør sikre økt kunnskap om eldre LHBT+-personers møte med helse- og omsorgstjenesten.