Den siste tiden har det vært fokus på bostedsløses menneskerettigheter i lys av manglende overnattingstilbud for bostedsløse i sprengkulden.
Etter menneskerettighetene har bostedsløse en rett til akuttovernatting blant annet i tilfeller der det er fare for liv og helse, slik som ved svært lave temperaturer utendørs. Myndighetene skal sikre menneskerettighetene til alle personer som befinner seg på statens territorium. Menneskerettighetene gjelder altså uavhengig av oppholdsstatus.
Rett til akuttovernatting reiser mange vanskelige spørsmål. I norsk sammenheng blir menneskerettighetene utfordret ved behov for overnatting for personer som ifølge sosialtjenesteloven ikke har bopel i Norge, herunder personer som har ulovlig opphold. For å forebygge risikoen for menneskerettighetskrenkelser, bør rettighetene klargjøres og fremgå tydelig av sosialtjenesteloven. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bestilt en juridisk utredning fra et advokatfirma om blant annet hvilke implikasjoner menneskerettighetene har for utenlandske statsborgeres rett til å motta sosiale tjenester i Norge.
Kommunene har allerede i dag et ansvar for å oppfylle retten til husly. Etter sosialtjenesteloven § 27 er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. For å få individuelle tjenester, slik som midlertidig botilbud, etter sosialtjenesteloven, er det som hovedregel et inngangsvilkår at personen har statsborgerskap eller bopel i Norge.1Se forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge (FOR-2011-12-16-1251) §§ 1 og 4. Det heter likevel i et rundskriv fra NAV at dette inngangsvilkåret ikke gjelder hvis det følger noe annet av en internasjonal konvensjon eller avtale.2Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV (22.06.2012), punkt 1.2.1.1. Videre heter det at «[k]ommunen har en hjelpeplikt overfor personer i en nødssituasjon, også utover den lov- og forskriftsregulerte plikten til å yte hjelp».
Den europeiske menneskerettsdomstolen har uttalt at staten vil kunne ha en plikt til å tilby husly til særlig sårbare individer («particularly vulnerable individuals») i eksepsjonelle tilfeller («exceptional cases»).3Yordanova mfl. mot Bulgaria (25446/06) avsn. 130 der domstolen henviste til avvisningsavgjørelsen Budina mot Russland (45603/05). NIM antar at lave temperaturer som utgjør fare for liv og helse, kan være et slikt særlig tilfelle. Vernet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3 og retten til liv etter artikkel 2 kan også etter forholdene gi en rett til husly i nødstilfeller.
Spørsmålet er hva slags plikter myndighetene har i tilfeller som ikke kvalifiserer som rene nødstilfeller. Den reviderte europeiske sosialpakt artikkel 13 og 31 gir rett til sosial og medisinsk hjelp og rett til husly hvis personen ikke kan skaffe det selv. Denne konvensjonen gjelder imidlertid bare personer fra stater som er part til Den reviderte europeiske sosialpakt, og som er lovlig bosatt («legally resident») eller arbeider regelmessig i Norge. NIM antar at en EØS-migrant etter en konkret vurdering vil kunne oppfylle disse kravene etter ganske kort tid i Norge. Sosialtjenestelovens krav om statsborgerskap eller bopel kan synes å legge terskelen høyere enn det Den reviderte europeiske sosialpakt forutsetter.