Bakgrunn
Stater har det rettslige ansvaret for å oppfylle menneskerettighetene etter Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Men slik verden har utviklet seg, er den faktiske ivaretakelsen av menneskerettighetene i økende grad også avhengig av selskapers atferd og praksis.
Det har lenge eksistert veiledende prinsipper for selskaper, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. De siste årene har man i økende grad også vedtatt rettslig bindende regler om selskapers menneskerettsansvar. I Norge kom dette gjennom åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022 og som pålegger selskaper å foreta aktsomhetsvurderinger med sikte på å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I juli 2024 trådde EU sitt aktsomhetsdirektiv i kraft. Direktivet er kategorisert som EØS-relevant.
I forarbeidene til åpenhetsloven ble det presisert at «departementet legger opp til en evaluering av loven etter en tid», også i lys av dette direktivet, som vil «medføre behov for endringer i norsk rett.» 1Prop.150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.3. Ettersom direktivet på flere punkter er mer omfattende enn åpenhetsloven, er det grunn til å tro at åpenhetsloven vil måtte endres. Et eksempel er at virksomheters påvirkning på miljø og klima omfattes, også der dette ikke resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.
Prosjektbeskrivelse
I dette prosjektet vil NIM ta sikte på å klargjøre rekkevidden av selskapers ansvar for miljømessige og klimarelaterte innvirkninger under EUs aktsomhetsdirektiv. Denne delen av prosjektet vil ha et internasjonalt fokus, og vil dermed også utgis på engelsk.
Prosjektet vil også se nærmere på forholdet mellom åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv på klima- og miljøområdet. Dette vil bidra inn i NIMs anbefalinger til myndighetene om hvordan direktivet bør inkorporeres i norsk rett.
NIM tar også sikte på å gjøre en vurdering av om et utvalg av norske selskapers aktsomhetsvurderinger og rapporter er i samsvar med disse forpliktelsene.
Formålet med prosjektet er også å
- bidra til en god gjennomføring av direktivet når det gjelder klima, miljø og menneskerettigheter i alle EU-land,
- øke bevissthet og fremme dialog mellom nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, selskaper, myndigheter og sivilsamfunnet om aktsomhetvurderinger av menneskerettigheter, klima og miljø.
Prosjektet støttes av den danske institusjonen for menneskerettigheter.
Prosjektperiode
Prosjektet starter opp høsten 2024, og vil resultere i en rapport som utgis høsten 2025. Denne vil være rettet mot myndighetene, relevante selskaper og sivilsamfunnet.
Kontaktperson
