Utredningsinstruksen er grunnleggende fordi den skal sikre at myndighetenes beslutninger bygger på solide faglige vurderinger i tråd med demokratiske prinsipper. Den har nå blitt endret for å tydeliggjøre at et formål med instruksen er å sikre utredning av grunnlaget for ivaretakelse av menneskerettighetene og Grunnloven. Veilederen til instruksen understreker også klarere plikten til å vurdere konsekvenser for blant annet klima, barn og samiske rettigheter. Dette er viktige endringer som følger opp anbefalinger NIM har fremmet over mange år.
Et viktig formål med endringen, er å klargjøre at instruksen skal legge et godt grunnlag for utredning av forholdet til Grunnloven, menneskerettighetene og Norges folkerettslige forpliktelser. Dette fremgikk ikke direkte før av instruksen selv. Selv om dette er noe myndighetene må sikre uavhengig av hva som står i utredningsinstruksen, har NIM lenge anbefalt at det bør eksplisitt komme frem av det viktigste grunnlaget for utredninger som forvaltningen har.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har også endret sin veileder til utredningsinstruksen. Der kommer det nå for det første klarere frem at utredning av forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene er et sentralt formål. Det er også bedre presisert flere steder at konsekvenser for klima, barn, urfolk og minoriteter må vurderes og hensyntas. Plikten til å vurdere hensynet til barnets beste er en viktig menneskerettsforpliktelse, fordi barn ellers ikke er demokratisk representert fordi de ikke har stemmerett.
Se endringene i utredningsinstruksen her
Se endringene i veileder til utredningsinstruksen her
NIM mener dette er viktige endringer. Utredningsinstruksen legger grunnlaget for store deler av myndighetenes arbeid og føringene den gir har derfor store konsekvenser for hva som faktisk utredes og vurderes, og dermed for både våre rettigheter og for den faglige kvaliteten av de valg myndighetene tar. NIM har over tid erfart og pekt på at det er stor variasjon i hvordan Grunnloven og menneskerettighetene vurderes, noe som kan skape tilfeldighet og dårlig funderte beslutninger. Som et konkret eksempel har NIM har stilt spørsmål ved hvorvidt klima- og miljøkonsekvenser ble tilstrekkelig utredet ved vedtakelsen av den såkalte oljeskattepakken.
Endringene har også en demokratisk side. Grunnloven og dens rettigheter er vår høyeste lov og representerer de viktigste føringene og begrensningene Stortinget har lagt for politikken. Det er viktig at disse føringene og begrensningene legges til grunn når myndighetene skal utrede konkret politikk og tiltak.
Den gamle Frostatingsloven sier at ‘med lov skal landet bygges’. De som skrev det hadde neppe lest utredningsinstruksen. I dag bygges landet med utredninger. NIM er derfor glad for at disse nå vil bedre ivareta Grunnloven og menneskerettighetene.
Se NIM sin anbefaling om menneskerettigheter i utredningsinstruksen her
Se NIM sin kronikk om utredning av miljøkonsekvenser her
Selv om NIM er glad for at dette nå skal inn i utredningsinstruksen har vi også lang erfaring med at Grunnloven og menneskerettighetene ikke nødvendigvis er enkel juss. For de som nå må gjennomføre slike utredninger i praksis har NIM heldigvis utviklet en veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger.