Forrige uke publiserte Amnesty en analyse av det norske debattklimaet rundt krigen i Gaza, der de særlig fokuserte på andelen kommentarer på sosiale medier som kan anses som støtende eller hatefulle mot jøder og muslimer i Norge.
Amnestys rapport bygger på en omfattende analyse av kommentarfelt på TikTok og Facebook i etterkant av angrepet 7. oktober. Analysen viser at debattklimaet har blitt vesentlig tøffere i denne perioden. Antall kommentarer under oppslag om Midtøsten-konflikten øker i gjennomsnitt med 190 prosent i mediene og politikernes kommentarfelt på Facebook etter 7. oktober.
Totalt inneholder fire prosent av kommentarene på TikTok om konflikten stigmatiserende, nedsettende, krenkende, stereotypiske, ekskluderende, sjikanerende eller truende ytringer. På Facebook er andelen tre prosent. Selv etter moderasjon inneholder to prosent av kommentarene utsagn som er antisemittiske eller muslimfiendtlige. Analysen viser videre at det som fører til størst splittelse er konflikt mellom ulike virkelighetsforståelser, kampen om det historiske narrativet i konflikten, Norges rolle og personangrep mot meningsmotstandere. Forståelse, enighet og læring mellom meningsmotstandere er ifølge undersøkelsen nærmest fraværende fra diskusjonen på sosiale medier.
Holocaustsenteret om nordmenns holdninger til muslimer og jøder
Tidligere i år publiserte Holocaustsenteret resultatene av sin undersøkelse om nordmenns holdninger til muslimer og jøder, som de har gjennomført hvert femte år siden 2011. Tallene viser kort oppsummert at nordmenns holdninger til jøder har blitt betydelig mer negative etter krigens utbrudd.
Undersøkelsen fra holocaustsenteret undersøkte tre ulike dimensjoner av holdninger:
- Fordomsindeksen (støtte til ulike stereotypiske forestillinger)
- Sosial avstand (syn på naboskap og vennskap)
- Motviljeindeksen (sympati kontra motvilje)
Resultatene viser en økning i alle tre dimensjoner av negative holdninger til jøder, sammenlignet med undersøkelsen fra 2022. Undersøkelsen viser ingen tilsvarende endring når det gjelder negative holdninger til muslimer, men dette er likevel utbredt. Undersøkelsen viser imidlertid at andelen som støtter trakassering og vold mot både muslimer og jøder som følge av nylige terrorangrep og Israels politikk, har gått ned siden 2022.
Holocaustsenteret har også undersøkt i hvilken grad folk opplever at krigen i Gaza har påvirket deres holdninger til jøder og muslimer. Resultatene viser en økning i andelen som sier at israelsk politikk har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt. Samtidig svarer 35 prosent at Hamas’ angrep 7. oktober har påvirket deres syn på muslimer negativt.
Les hele undersøkelsen fra Holocaustsenteret her.
Norges ansvar for å verne sårbare grupper
Negative holdninger til utsatte grupper kan føre til utbredt diskriminering og stigmatisering av de mest sårbare i samfunnet, og undergrave kjerneverdiene i et demokratisk samfunn. Selv om ytringsfriheten står sterkt, er Norge derfor pålagt å demme opp for slike holdninger, og å sanksjonere hatefulle ytringer. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at hatefulle ytringer er straffbart etter straffeloven § 185.
Norge er pålagt å bekjempe fordommene som fører til hatefulle ytringer. Artikkel 7 i FNs konvensjon mot rasediskriminering pålegger statene å iverksette effektive tiltak for å bekjempe fordommer som fører til diskriminering og hatefulle ytringer, og til å fremme forståelse og toleranse blant etniske grupper. Eksempler på slike tiltak er læreplaner, lærerutdanning og læremidler som fremmer toleranse, og bevisstgjøringskampanjer og opplæringsprogrammer som gjør folk oppmerksomme på skadene forårsaket av hatefulle ytringer.
I Norge er slike tiltak ofte samlet i handlingsplaner eller strategier, som setter opp et veikart for planlegging, gjennomføring og evaluering av myndighetenes innsats på området. Regjeringen har vedtatt en handlingsplan mot antisemittisme og en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, som begge gikk ut i 2023, men ble forlenget til 2024. En ny handlingsplan mot antisemittisme forventes å komme senere i år og en ny handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer forventes i 2025.
NIMs arbeid med holdninger til utsatte grupper
Holdninger til utsatte grupper er en viktig del av NIMs arbeid. Vi har for eksempel gjennomførte undersøkelse og skrevet rapporter som bla. tar for seg holdninger til og hets mot samer og nasjonale minoriteter, lhbti+ personer, funksjonshemmede og rusavhengige. NIM har også gitt innspill til Ytringsfrihetskommisjonens forslag om endringer i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. I tillegg har vi laget en video og skrevet ekspertkommentarer som forklarer hvilke ytringer som er straffbare.
Selv om det er avgjørende med gode og systematiske tiltak fra myndighetene for å begrense og motvirke hatprat/hets, er det samtidig en nødvendig erkjennelse at dette er et samfunnsproblem som det ikke er mulig å få helt bukt med, og som staten ikke kan løse alene, for eksempel gjennom bruk av straff. Den største andelen hatprat og hets må vi derfor håndtere selv. Derfor lanserte NIM i november 2023 holdningskampanjen «Stillhet sårer» sammen med Amnesty International Norge og Catalysts. Kampanjen er støttet av Bufdir og Sparebankstiftelsen DNB. Vårt mål er at flere skal vite hvordan de kan gripe inn på en trygg måte for å støtte personer som blir utsatt for hets. «Stillhet sårer» består av en rapport, en undersøkelse, kampanjefilmer, undervisningsopplegg for ungdomsskole og videregående skole, samt workshops for ansatte i offentlige, private og ideelle organisasjoner. Som en del av kampanjen har vi utviklet «SOS-metoden», som setter frem tre strategier som tilskuere kan bruke for å gripe inn når de er vitne til hatprat/hets.
Les mer om kampanjen «Stillhet sårer» og «SOS-metoden» på nettstedet stillhetsarer.no.