Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avga den 7. mai 2024 innstilling om 25. juni-terroren. Den 25. juni 2022, natten før Oslo Pride, skjøt en person omkring seg og drepte to personer og skadet mange andre. Også for andre enn de som var til stede var skytingen en sjokkartet hendelse, og det skeive miljøet ble hardt rammet på mange måter.
Komiteens innstilling gjelder nærmere bestemt oppfølging av den rapporten som 25. juni-utvalget skrev om hendelsen, med kritikk og anbefalinger, samt justis- og beredskapsministerens redegjørelse til Stortinget, og en særskilt melding fra EOS-utvalget til Stortinget. Komiteen behandler også en vurdering som NIM skrev om saken, med menneskerettslige vurderinger og anbefalinger.
Formålet med NIMs vurdering var særlig å gi innspill for å sikre at politietaten i fremtidige situasjoner kan gjøre grundige og transparente vurderinger av menneskerettslige spørsmål.
Komiteen kritiserer myndighetenes håndtering, både forut for hendelsene, underveis, og i ettertid.
Komiteen retter kritikk mot PST, og uttaler blant annet at « … det har vært for liten oppmerksomhet i PST om at utsatte minoriteter er en sentral del av fiendebildet til en rekke trusselaktører.» Skeive har ikke vært nevnt som et utsatt mål for terror fra ekstreme, ifølge Oslo Pride under høringen. Komiteen uttaler at den tar 25. juni-utvalgets funn om at terrorangrepet kunne ha vært avverget på det aller største alvor.
Komiteens medlemmer kritiserer ikke den operative håndteringen av selve angrepet, varsling og samhandling, som i det store og hele fungerte godt. Derimot er komiteen kritisk til håndtering og kommunikasjon i forbindelse med at den etterfølgende minnemarkeringen ble anbefalt utsatt. Det var uklart hva som ble tatt i betraktning da beslutningen ble truffet. Beslutningen var heller ikke skriftlig. Politiet kommuniserte beslutningen på en slik måte at det var svært vanskelig for Oslo Pride å håndtere situasjonen.
Komiteen deler seg i et flertall og et mindretall når det gjelder graden av kritikk i flere spørsmål, men ser ut til å være enige om at utsettelsen ikke var et brudd på det menneskerettslige vernet av forsamlingsfriheten. NIM hadde i sin utredning lagt til grunn at det ikke kunne konstateres noe slikt brudd, bl.a. fordi situasjonen på tidspunktet for utsettelsen var uavklart og potensielt farlig.
Endelig er komiteen kritisk til at det tok så lang tid før det ble etablert en god dialog med det skeive miljøet. Komiteen uttaler blant annet at den vil legge stor vekt på at «utleveringen av opplysninger mellom etatene bedres og at dialogen med trusselutsatte grupper og arbeidet med trusselkommunikasjon styrkes.»
NIMs hovedanbefaling var å sikre god kunnskap om forsamlingsfrihet og menneskerettslige avveininger, for å ivareta rettighetsvernet best mulig. Saken viste også at det kan være nødvendig å foreta avveininger mellom forsamlingsfriheten og statens plikt til å beskytte liv.
For øvrig anbefalte NIM at:
- Beslutningsprosesser om utsettelse og avlysning av arrangementer må være så forsvarlige og transparente som mulig, og det bør etterstrebes skriftlig notoritet rundt de beslutninger og vurderinger som foretas for å sikre etterprøvbarhet og å motvirke mulighet for vikarierende begrunnelser for innholdsbaserte restriksjoner.
- PODs instruksjonsadgang i saker om utsettelse/avlysning av arrangementer bør gjennomgås og avklares. Tvil om beslutningsmyndighet bør unngås.
- Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere om politiloven kan utformes mer presist i tråd med forsamlingsfriheten.
- Politiet bør i konkrete saker vurdere om grunnene for anbefalinger om enkelte arrangementer også vil gjelde andre arrangementer, slik at forskjellsbehandling ikke skjer.
- Kompetansen på demonstrasjons- og arrangementshåndtering bør styrkes nasjonalt.
- Politiet bør være oppmerksom på om anvisninger eller anbefalinger om arrangementer får særlige virkninger for funksjonshemmedes mulighet til å utøve sin forsamlings- og ytringsfrihet.
- Det er viktig å sikre løpende dialog med utsatte grupper som kan berøres av beslutninger som gjelder forsamlingsfrihet, for å sikre dialog og tillit.
Les hele NIMs vurdering av forsamlingsfrihet i tilknytning til 25. juni-utvalgets rapport her.
Komiteens innstilling kan du lese på Stortingets nettsider her.