Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, også i fengsel. Likevel hører vi ikke så ofte fra innsatte i media eller i samfunnsdebatten. NIM har over tid jobbet ytringsfriheten til innsatte, blant annet ved å arrangere flere seminarer for og med innsatte i ulike fengsler. Et av formålene har vært å inspirere de innsatte til å ytre seg mer om forhold som angår dem.
En måte å bruke ytringsfriheten til å påvirke samfunnet på er gjennom høringer til nye lovforslag. De innsatte har hittil ikke fått tilgang til slike dokumenter, og dermed i liten grad blitt orientert om pågående lovprosesser som angår dem. De færreste innsatte har tilgang til PC og internett, og har derfor ikke mulighet til å orientere seg om dette på egenhånd. Ytringsfriheten kan også inneholde en rett til ikke bare å ytre seg, men også motta informasjon. Grunnloven § 100 inneholder også en plikt for staten til å tilrettelegge for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Derfor skrev NIM til Justis- og beredskapsdepartementet at vi oppfordret dem til å sende papirversjoner av høringer om soningsforhold til landets fengsler:
«Høringsnotatet inneholder forslag til lovendringer som vil kunne berøre de innsattes hverdag i betydelig grad. Ingen fengsler eller innsatte (eksempelvis innsattes tillitsvalgte) er nevnt i listen over høringsinstanser. Innsatte i fengsel har svært begrenset mulighet til å gjøre seg kjent med høringer på egenhånd, da de har lite eller ingen tilgang til Internett. Dermed får denne gruppen ofte heller ikke reell mulighet til å komme med høringsinnspill, selv om foreslåtte lovendringer direkte angår dem. NIM ber departementet vurdere om høringer som angår de innsatte bør sendes i fysisk kopi til landets fengsler, slik at de som er berørt får reell mulighet til å uttale seg.»
I 2024 sendte departementet ut nye lovforslag på høring om straffegjennomføring, nemlig forslag om soning med elektronisk kontroll fremfor fengselssoning. Denne gangen kom det hele tre høringssvar fra grupper av innsatte, nemlig fra Halden fengsel, Ila fengsel og Horten fengsel.
- Høringssvaret fra de innsatte i Halden Fengsel
- Høringssvaret fra de innsatte i Ila Fengsel
- Høringssvaret fra de innsatte i Horten fengsel
De innsatte var alle positive til lovforslaget om økt bruk av elektronisk kontroll ved hjemmesoning fremfor fengselssoning. De innsatte i Horten peker på at et krav til arbeid eller utdanning er positivt, men at det må tilrettelegges slik at uføre og eldre også kan få muligheten til slik soning. De innsatte på Ila understreker også at det fortsatt er viktig med personlige møter med friomsorgen, og at de håper elektronisk kontroll ikke erstatter disse møtene. De innsatte i Halden fengsel peker også på at det må settes ressurser med kompetanse inn for å hjelpe de innsatte i overgangsfasen mellom fengsel og soning med elektronisk kontroll, og har også mange andre forslag til endringer i Kriminalomsorgen.
Dette er viktige erfaringer som kan være vanskelig å få frem om ikke de innsatte ytrer seg. Høringssvarene er et godt eksempel på hvordan enkle grep kan bidra til en mer åpen og opplyst offentlig samtale, som jo nettopp er en av statens plikter etter Grunnloven § 100.