Flere lover og internasjonale konvensjoner verner samiske menneskerettigheter. I Grunnloven § 108 fremgår at det påligger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Dette grunnlovsvernet kom i kjølvannet av Alta-saken på begynnelsen av 1980-tallet, og er i høy grad basert på det menneskerettslige minoritetsvernet etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
Sannhet- og forsoningskommisjonen
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport er nå ute på høring og i år vil både Stortinget og Sametinget arbeide med å følge opp kommisjonens funn. Kommisjonen har i fem år arbeidet med tre store oppgaver:
- Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
- Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
- Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.
Kommisjonens arbeid er viktig for å sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Fornorskningspolitikken førte til alvorlige negative konsekvenser for samene, kvener/norskfinner og skogfinnene. Svært mange mistet sitt språk under fornorskningstiden. Men, for de samene som mistet sitt språk har vi med kommisjonens rapport et grunnlag for å gjennomføre Grunnlovens målsetning om at det samiske folk kan «sikre og utvikle sitt språk».
Samiske språkforvaltningskommuner
Samiske språk blir i dag blant annet sikret gjennom ordningen med forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 1. januar 2024 har det blitt enklere for kommuner bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. NIM håper kommunene viser vei i forsoningsarbeidet og benytter seg av muligheten til å melde seg inn i den nye forvaltningsmodellen. Et utvidet forvaltningsområde for samiske språk vil kunne bidra i forsoningsprosessen.
Samiske rettigheter og klimaendringer
NIM arbeider aktivt med samiske rettigheter og i vår ferske rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» løfter vi tematikk om det grønne skiftet, arealinngrep i samiske områder og hvordan klimaendringene vil føre til sammensatte problemstillinger i forhold til samiske rettigheter. I rapporten bygger NIM videre på det arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap. NIM kommer i rapporten med anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter. Nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten om urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet stadig blir aktuell. For reindriftssamene på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og det haster å få en avslutning. En løsning i Fosen-saken vil være et viktig bidrag i forsoningsprosessen.