Det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Her kan du lese om noen av utfordringene.
Tvungen helsehjelp
Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv. Helsetilsynet presenterte i april i 2023 resultatene fra et landsomfattende tilsyn der de fant at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og identifiserte en rekke lovbrudd. Funnene sammenfaller med mange av konklusjonene fra et tilsvarende tilsyn som fant sted ti år tidligere, i 2013. Det er for eksempel varierende kunnskap blant helsepersonell om hvordan samtykkekompetanse skal vurderes, og hva som utgjør motstand fra pasienten. I tillegg er vedtakspraksisen i flere tilfeller mangelfull.
Vold og overgrep
Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak og kunnskap på området. Voldsutsatte eldre nevnes også i liten grad i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det mangler kunnskap om forskning om tematikken. Dette kan utfordre rettigheter etter Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Underernæring og uheldig legemiddelbruk
Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen. Det er også varierende i hvilken grad eldre pasienter kartlegges for risiko for underernæring eller om de får gjennomgang av egen legemiddelbruk. Dette kan utfordre retten til helse i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt rettigheter i EMK.
Digitalt utenforskap
Mange eldre opplever manglende tilgang eller mulighet til å bruke digitale tjenester som er nødvendige for å få innfridd sine rettigheter. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er 850 000 personer i Norge digitalt sårbare i møte med offentlige tjenester. De som risikerer å falle ut kjennetegnes av høy alder, funksjonsnedsettelser, lavt utdanningsnivå, eller det å ikke være i utdanning eller arbeid. Dette har en side til ytringsfriheten som både omfatter retten til å motta informasjon og retten til å ytre seg. Digitalisering av nødvendige tjenester som ikke tar høyde for digital sårbarhet, kan utfordre slike rettigheter.
Hva gjør NIM på dette området?
NIM har gjennomgått situasjonen for eldres menneskerettigheter i Norge i to rapporter, publisert i 2019 og 2023. I rapporten «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» fra 2019 identifiserte NIM en rekke områder der eldres menneskerettigheter utfordres. I rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?» fra 2023, gjorde NIM en oppdatert vurdering på tre av disse områdene: vold og overgrep, tvangsbruk, og underernæring og uheldig legemiddelbruk, og fant at utfordringene vedvarer.
NIM bidrar også til å løfte dette temaet i den offentlige debatten, gjennom artikler og andre medieutspill og gjennom deltakelse på arrangementer. NIM har avgitt flere anbefalinger til myndighetene om hvordan eldres menneskerettigheter kan sikres bedre, i rapportene og i årsmeldingen og gjennom møter og relevante høringsinnspill.