Høyesterett avsa onsdag 26. juni to dommer som begge omhandlet spørsmålet om oppreisning etter menneskerettighetsbrudd etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13. Det har fram til nå ikke vært avklart av Høyesterett om artikkel 13, som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, kunne utgjøre en direkte hjemmel for oppreisning internrettslig.
I den første saken, som handler om oppreisning i en barnevernssak, sier Høyesterett: «Det kan være noe av en smakssak om ansvarsgrunnlaget forankres i EMK artikkel 13 – som altså gjelder som norsk lov – eller etableres på ulovfestet grunnlag.» (HR-2024-1169-A, avsn. 85). I den andre saken, som handler om nakenvisitasjoner i fengsel, sies det: «EMK artikkel 13 er gjort til norsk lov gjennom menneskerettslova § 2, jf. § 3. Etter mitt syn går det då ut på eitt om ansvaret i saka her blir tufta «direkte» på EMK artikkel 13 eller på eit ulovfesta grunnlag der pliktene i EMK artikkel 13 utgjer den reelle grunngjevinga.» (HR-2024-1167-A, avsn. 37).
I disse sakene hadde NIM levert skriftlig innlegg (i hht. tvisteloven § 15-8). NIMs synspunkter er reflektert i dommene.
Les NIMs skriftlige innlegg her.
Dommen om oppreisning etter omsorgsovertakelse kan du lese her.
Dommen om utmåling av oppreising etter kroppsvisitasjoner i fengsel kan du lese her.