NIM har vurdert noen menneskerettslige spørsmål som reises i forbindelse med revideringen av krisesenterloven. NIM har også påpekt at flere av utfordringene i krisesentertilbudet ikke kan løses ved lovgivningstiltak alene, men at man også bør se på andre typer tiltak.
- NIM støtter forslaget om å lovfeste et krav til likeverdige alternative botilbud for brukere som ikke kan benytte seg av botilbudet ved krisesenteret, der tilrettelegging ikke er mulig. NIM mener imidlertid er bruken av ordet «butilbod» i lovforslaget noe uheldig. Vi foreslår isteden å vurdere å bruke ordet «krisesentertilbod», for å tydeliggjøre innholdet i tilbudet.
- Etter NIMs vurdering etterlater formuleringen «så langt råd er» i krisesenterlova § 3 for stor grad av skjønn til kommunene i ivaretakelsen av voldsutsatte som tilhører sårbare grupper. NIM foreslår i stedet å harmonere bestemmelsen med tilsvarende bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven.
- NIM tar ikke stilling til spørsmålet om forskriftskrav om kompetansen til krisesenteransatte, men støtter en styrking av kompetansen i hjelpeapparatet på flere områder. Vi støtter også departementets forslag om å gi forskriftshjemmel til å sette krav til fysisk utforming av krisesenterbygg.
- NIM støtter departementets forslag om å synliggjøre samer som gruppe i krisesenterloven.
- NIM tar ikke stilling til hvorvidt myndighetene bør videreføre kjønnsdelingen av tilbudet, og anser at begge løsninger vil ligge innenfor statens menneskerettslige handlingsrom. Uavhengig av løsningen departementet velger, må den ivareta forpliktelsene til å sørge for et trygt og sikkert tilbud som når ut til ofrene på en proaktiv måte. Videre bør valget bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
- NIM støtter forslaget om å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom krisesentre og andre deler av det kommunale tjenestetilbudet i krisesenterloven. NIM mener også at det er behov for øvrige tiltak for å tydeliggjøre ansvarsforhold i reetableringsfasen.