FNs menneskerettighetskomité og Jovsset Ánte Sara-saken

Reinsdyr på vinterbeite. Foto: Hannah Johre.

Norge fikk nylig kritikk fra FNs menneskerettighetskomité i en sak om reindrift og urfolksrettigheter, Jovsset Ánte Sara-saken. Hva er FNs menneskerettighetskomité og hva har uttalelsene fra komiteen i denne saken å si for Norge?

Om komiteen

Menneskerettighetskomiteen er en viktig del av det internasjonale menneskerettighetssystemet.  Komiteen er opprettet for å overvåke den nasjonale gjennomføringen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

I komiteen sitter 18 medlemmer som er valgt av medlemslandene. De skal ifølge konvensjonen være personer med «høy moralsk karakter og med anerkjent sakkunnskap i menneskerettighetsspørsmål».

Komiteen avgir både generelle tolkningserklæringer om konvensjonen og behandler klagesaker fra enkeltpersoner fra de landene som er part i konvensjonen. Uttalelser i slike klagesaker har ikke direkte bindende virkning for statene, men i norsk rett legges det stor vekt på komiteens synspunkter. Etter straffeprosessloven og tvisteloven kan uttalelser fra menneskerettighetskomiteen gi anledning til gjenåpning av saker.

Komiteen har tidligere vurdert 20 individklager mot Norge. Av disse har 9 blitt avvist mens 11 har blitt realitetsbehandlet. I 3 av de 11 realitetsbehandlede sakene ble det konkludert med menneskerettighetsbrudd. Jovsset Ánte Sara-saken er den 21. saken komiteen har vurdert.

Reparasjonsplikten

Etter SP artikkel 2 (3) har stater som har krenket konvensjonens rettigheter en plikt til å sørge for «effektive rettsmidler» for å bøte på bruddet. Ifølge denne bestemmelsen er staten forpliktet til å «sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste».

Les mer om menneskerettslig reparasjonsplikt her.

Jovsset Ánte Sara-saken

Norge ble nylig kritisert av menneskerettighetskomiteen på bakgrunn av Jovsset Ánte Sara-saken. I desember 2017, da saken gikk for Høyesterett, krevde staten at Sara skulle redusere reinflokken sin til 75 dyr. Saken handler om byrdefordeling av reintallsreduksjon internt i siidaen. Reindriftsloven § 60 tredje ledd bestemmer at dersom siidaen ikke blir enige om hvordan reduksjonen skal gjennomføres, skal reduksjonen gjennomføres forholdsmessig blant alle reineierne. Staten fikk gjennomslag for sitt syn fra flertallet i Høyesterett, i tråd med reindriftsloven § 60.

Etter tapet i Høyesterett, sendte Jovsset Ante Sara en individuell klage til FNs menneskerettighetskomité. I en avgjørelse datert 19. juli 2024 ble Høyesterettsdommen kritisert av menneskerettighetskomiteen, som konkluderte med at artikkel 27 i konvensjonen var krenket.

Menneskerettighetskomiteen legger i uttalelsen stor vekt på at myndighetene, i lovgivningsprosessen, ikke hadde tatt hensyn til innspill fra Reindriftslovutvalget (NOU 2001: 35) samt Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om å skjerme reineiere med færre enn 200 dyr fra reintallsreduksjon. Departementet gikk ikke inn for en slik skjerming, og fremholdt i proposisjonen at dette «på sikt [vil] kunne føre til en uheldig næringsstruktur» som svekker lønnsomheten i siidaen.

Menneskerettighetskomiteen kritiserer Norge på dette punkt og uttaler at Sametinget og NRL «are best placed to determine the intereests of the Sámi community and the reindeer husbandry industry».

NIM mener at komiteens avgjørelse understreker betydningen av urfolks rett til selvbestemmelse. Saken handlet om byrdefordelingsspørsmål innad i reindriften, og Sametinget og NRL hadde et annet syn enn staten på innretningen av disse reglene. Menneskerettighetskomiteen mente at det var naturlig å ta utgangspunkt i det entydige synet fra det samiske samfunnet.

Komiteens uttalelse må følges opp både ved at myndighetene vurderer endringer av reindriftsloven § 60 tredje ledd i tråd med komites syn og at de sikrer reparasjon ovenfor Jovsset Ánte Sara. Akkurat hvordan dette skal gjennomføres er det for tidlig å si noe konkret om. Komiteen har bedt Norge om å rapportere innen 180 dager om hvordan disse tiltakene er planlagt gjennomført.