Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i juni kommet med seks nye avvisningsavgjørelser i norske barnevernssaker, noe som bringer antallet avvisningsavgjørelser med begrunnelse til 20 saker så langt i år. Ingen saker i samme periode har endt med domfellelse.
Tidligere i juni ble saken T.L. mot Norge avvist (se nærmere under). Torsdag 27. juni publiserte EMD fem nye avvisningsavgjørelser i norske barnevernssaker:
Flere av sakene gjelder nasjonale myndigheters beslutning om å opprettholde omsorgsovertakelsesvedtak (A.M. mot Norge, I.L. mot Norge, M.T. mot Norge, T.E. og J.E. mot Norge). Flere dreier seg også om et begrenset fastsatt samvær mellom barn og foreldre (I.L. mot Norge, M.T. mot Norge og T.E. og J.E. mot Norge). Én av sakene gjelder spørsmål om adopsjon (S.G. og S.O. mot Norge).
I alle sakene kom EMD til at inngrepene var nødvendig i et demokratisk samfunn, og dermed i samsvar med EMK artikkel 8 nr. 2.
EMD trakk i M.T. mot Norge frem at lagmannsretten fulgte Høyesteretts linje i avgjørelsene der prinsippene fra EMDs rettspraksis ble gjennomført:
«In determining whether the domestic courts gave relevant and sufficient reasons for their decision not to lift the care order and to grant the applicant limited contact rights, the Court notes that the High Court thoroughly examined whether the care order could be lifted and the amount of contact which would be appropriate. It relied on the Supreme Court’s case law which implemented this Court’s case-law and applied the principles flowing therefrom to the facts as they had been established by way of extensive proceedings.»
EMD fremhevet barnets syn i flere av sakene, for eksempel i S.G. og S.O mot Norge:
«To her spokesperson, she clearly expressed that she understood what an adoption entailed and that she wished to be adopted so that she could fully be a member of her foster family.»
T.L. mot Norge
I avvisningsavgjørelsen T.L. mot Norge, som ble publisert tidligere i juni, hadde barnet vært under offentlig omsorg siden hun var et par år gammel. Lagmannsretten fastsatte i november 2021 samværet til to timer, fem ganger i året, og anken til Høyesterett ble avslått.
EMDs vurdering var begrenset til samværsordningen, og spørsmålet er om inngrepet er nødvendig etter EMK artikkel 8 nr. 2. Retten tok stilling til om begrunnelsen er relevant og tilstrekkelig, og om klageren har vært tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen sett som en helhet.
I vurderingen trakk domstolen frem at lagmannsretten «took as its starting point» at omsorgsovertakelsen var midlertidig, og at gjenforening skulle skje så snart omstendighetene tillot det. EMD trakk også frem forhold ved mor og barn, blant annet at datteren hadde utviklet strategier for å ta vare på mor i de depressive episodene moren gjennomgikk, og at datteren hadde uttrykt et ønske om færre samvær. EMD fremhevet særlig at til tross for at samværsomfanget var restriktivt, gjaldt dette et barn som allerede hadde tilbragt mange år i fosterhjem, og det var mye erfaring knyttet til utfallet av samværene. Omfanget var også i tråd med barnets ønsker. Omfattende hjelpetiltak var forsøkt gjennom flere år. Ved et tilfelle ble jenta tilbakeført til mor, noe som førte til tilbakegang i jentas utvikling. EMD vurderte dermed at saken skiller seg fra andre saker hvor domstolen har stilt spørsmål ved om myndighetene har tatt tilstrekkelig hensyn til gjenforeningsmålet etter omsorgsovertakelser.
EMD konkluderte med at inngrepet er proporsjonalt, og dermed nødvendig etter EMK artikkel 8 nr. 2, og avviser saken.
Bakgrunn
NIM har gjennom flere artikler omtalt de mange avvisningsavgjørelsene som EMD har publisert så langt i år. I april skrev NIM om tolv avvisningsavgjørelser fra de fire første månedene av 2024, og ytterligere to avvisningsavgjørelser er omtalt i denne artikkelen.
EMD kan avvise en sak når domstolen vurderer at saken klart ikke kan føre frem. Likevel har EMD vurdert de materielle spørsmålene i saken relativt detaljert i de avgjørelsene domstolen har publisert i år. Avgjørelsene dreier seg rundt spørsmålet om EMK artikkel 8 om retten til familieliv er krenket som følge av norske myndigheters avgjørelser i barnevernssaker.
I de tidligere sakene mot Norge der EMD har konstatert krenkelse, har domstolen særlig kritisert at norske myndigheter har gitt opp målet om å gjenforene foreldre og barn for tidlig, uten en god nok begrunnelse. Særlig er det praksis i saker om begrensninger i samværet og vedtak om adopsjon som EMD har gitt Norge kritikk for. NIM har skrevet mye om disse dommene, blant annet i denne artikkelen, som går nærmere inn på domfellelsene og hvilke virkninger de har fått.