Det har gått over 500 dager siden Høyesterett i storkammer fastslo at samenes rett til kulturutøvelse var krenket i Fosen-saken (HR-2021-1975-S). NIM mener den manglende oppfølgingen av dommen utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd, og vi har ved flere anledninger uttalt oss om dette.1«Oppfølging av Fosen-saken» (nhri.no); «NIMs rapport om SP artikkel 27 og oppfølging av Fosen-dommen» (nhri.no) med videre henvisninger.
Aksjonister fra Norske Samers Riksforbund Nuorat og Natur og Ungdom har satt saken ettertrykkelig på dagsorden. De har fra torsdag forrige uke demonstrert fredelig mot manglende etterlevelse av Høyesteretts dom, først ved å okkupere resepsjonen i Olje- og energidepartementet i Akersgata 59. Etter å ha blitt fjernet av politiet natt til mandag 27.02, har de blokkert inngangen på utsiden av departementet, og det er varslet at aksjonene fortsetter. Aksjonene setter søkelys på viktige spørsmål, som oppfølgningen og etterlevelse av rettskraftige avgjørelser.
I tillegg reiser aksjonene i seg selv spørsmål om hvor langt vernet av slike aksjoner strekker seg etter ytrings- og forsamlingsfriheten etter Grunnloven §§ 100 og 101 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 og 11. Er politiets fjerning av demonstrantene lovlig? Risikerer demonstrantene bot? Og hvilken betydning har det at sivil ulydighet brukes for å få oppmerksomhet mot et pågående menneskerettsbrudd og et ugyldig vedtak? Når demonstrasjon er fredelig og det eksisterer en formell hjemmel for politiets handlinger, er svaret rettslig sett avhengig av en ting: Om politiets inngrep i demonstrasjonen er forholdsmessig.
Det er verdt å merke seg at litt lenger ned i gaten skal Høyesterett denne uken, torsdag 2. mars, behandle en sak om straff mot et medlem av Extinction Rebellion. Den saken gjelder at demonstranten ikke etterkom pålegg fra politiet om å fjerne seg under en aksjon i Helse- og omsorgsdepartementet. Saken reiser spørsmål om forholdet til ytrings- og forsamlingsfriheten, og har visse likhetstrekk med den pågående aksjonen i Olje- og energidepartementet.
I saken som skal opp for Høyesterett satt demonstranten fra Extinction Rebellion ved hovedinngangen i Helse- og omsorgsdepartementet og blokkerte en rømningsvei. Demonstrasjonen var ikke varslet. Lagmannsretten mente at aksjonen kunne straffes, men dette er altså anket. Lagmannsretten la vekt på at det å ta seg inn i og blokkere inngangen til departementet primært var et virkemiddel for å få oppmerksomhet. Det demonstanene gjorde her, var altså ikke i seg selv rettet mot det som demonstrantene kritiserte staten for. Det å blokkere inngangen var heller ikke bare en bieffekt av en slik type målrettet demonstrasjon, slik som for eksempel en viss forstyrrelse av trafikken er en bieffekt av å gå i et demonstrasjonstog. Dette talte for at det kunne gripes inn i demonstrasjonsfriheten. I samme retning talte risikoen ved å blokkere en rømningsvei, selv om denne risikoen var langt mindre enn ved trafikkblokade som Høyesterett fant straffbar i en annen sak (HR-2022-981-A). Lagmannsretten la også vekt på at demonstrasjonen var en bevisst krenkelse av statens eiendomsrett, fordi demonstrantene ikke fulgte anmodningen om å forlate lokalene.
Oslo tingrett hadde derimot lagt vekt på at demonstrasjonen i Helse- og omsorgsdepartementet var mindre farlig og til mindre til bry enn trafikkblokader. Tingretten så det slik at politiet utvilsomt hadde anledning til å sanksjonere unnlatelsen av å etterkomme pålegget om flytting, men mente at den samlede effekten politiets sanksjoner – bortvisning, pågripelse og innbringelse i arrest, hvor aksjonisten satt i ca. 8 timer og etterfølgende bot – var inngripende. Etter en helhetsvurdering kom tingretten derfor til at sanksjonene samlet sett ikke var forholdsmessige inngrep i aksjonistens forsamlings- og demonstrasjonsfrihet, og vedkommende ble derfor frifunnet.
Det blir spennende å se hvordan Høyesterett vurderer dette spørsmålet. I lys av pågående sivile ulydighets-aksjoner, er det uansett klart at avgjørelsen vil gi viktige og praktiske avklaringer for hvor langt det menneskerettslige vernet av sivil ulydighet strekker seg i Norge, og i Akersgata.
NIM arrangerte 15. februar et seminar om sivil ulydighet og ytringsfrihet, også dette i Akersgata (nr. 8). Vi har i tillegg skrevet to artikler om temaet. Vil du lese mer?
«Adele Matheson Mestad og Hannah Cecilie Brænden, Er sivil ulydighet for klima beskyttet av ytrings- og forsamlingsfriheten?» – Juridika, 14.9.2021.
Nettsak om «Menneskerettslig beskyttelse av retten til sivil ulydighet» – nhri.no 30.11.2022