Ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven og retten til informasjon fra selskaper - Norges institusjon for menneskerettigheter

Innhold på denne siden

1. Hva er åpenhetsloven?

Åpenhetsloven handler om virksomheters menneskerettighetsansvar. Loven (lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) skal fremme større «virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.» Den trådte i kraft 1. juli 2022.

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Hva som er en større virksomhet, defineres i åpenhetsloven § 3. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Om lag 9000 norske virksomheter antas å omfattes av loven.

Du kan lese åpenhetsloven på lovdata.no her.

2. Hvordan skal åpenhetsloven fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?

Åpenhetsloven har to primære virkemidler for å realisere lovens formål.

For det første har virksomheter plikt til å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven §§ 4 og 5. Virksomhetene skal altså vurdere sin egen virksomhet og virksomheten til forretningspartnere og leverandører for å prøve å fange opp faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Virksomhetens redegjørelse skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Den skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

For det andre gir åpenhetsloven § 6 enhver rett til å be virksomheter om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

3. Hva er Forbrukertilsynets rolle etter åpenhetsloven?

Forbrukertilsynet både veileder om, og fører tilsyn med, åpenhetsloven.

Forbrukertilsynet har publisert mye relevant informasjon på sine nettsider. Blant annet har de publisert svar på ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven.

Forbrukertilsynet svarer også på spørsmål på e-post eller telefon. Kontaktinfo er tilgjengelig på deres nettsider.

4. Hvordan vil åpenhetsloven kunne utvikle seg?

Arbeidet med å forhandle og ferdigstille «EUs åpenhetslov» (aktsomhetsdirektivet) går i skrivende stund fremover.¹ Forslaget er merket som EØS-relevant, og i forarbeidene til åpenhetsloven ble det presisert at «departementet legger opp til en evaluering av loven etter en tid», også i lys av dette forslaget, som hvis vedtatt vil «medføre behov for endringer i norsk rett». (Prop.150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.3.) Ettersom forslaget på flere punkter er mer omfattende enn åpenhetsloven, er det grunn til å tro at åpenhetsloven vil måtte endres. Et eksempel er at virksomheters påvirkning på miljø og klima omfattes også der det ikke resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.²

5. Nærmere om retten til informasjon etter åpenhetsloven §§ 6 og 7

a. Hvem kan be om informasjon?

Enhver kan be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold generelt, eller informasjon knyttet til særskilte varer eller tjenester som virksomheten tilbyr.

Denne retten har alle, enten er privatperson, journalist, ansatt i en sivilsamfunnsorganisasjon eller i en annen rolle. Du trenger ikke å oppgi hvorfor du ønsker informasjonen. Dersom du ønsker det, kan du be om informasjonen anonymt. Informasjonskravet sendes til virksomheten på epost, eller som brev. Det kan være lurt å se om virksomheten har oppgitt kontaktinformasjon for henvendelser om åpenhetsloven på deres nettsider.

Forbrukertilsynet gir nærmere veiledning til deg som vil be om informasjon etter åpenhetsloven, og til virksomheter som skal svare på informasjonskrav.

b. Hva kan du forvente av svaret?

Du skal motta skriftlig informasjon, som skal være dekkende og forståelig. Dette betyr at du har krav på opplysninger som er presise nok til å svare på kravet om informasjon du har fremsatt. Virksomheter kan måtte foreta ytterligere undersøkelser dersom de ikke har nok kunnskap til å besvare henvendelsen.

c. Når kan du forvente å få svar?

Virksomheten skal gi deg informasjon innen rimelig tid. Senest skal du ha svar innen tre uker etter at virksomheten mottok informasjonskravet. Da skal du enten få informasjonen du har krav på, eller informasjon om at fristen er forlenget.

For dersom mengden eller typen informasjon gjør det uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å svare innen tre uker, kan virksomheten få to måneder på seg før den må gi deg et svar. For å få en forlenget frist må virksomheten opplyse deg skriftlig om at fristen er forlenget, grunnen til dette, og når du kan vente å få informasjonen.

d. Når kan en virksomhet avslå informasjonskravet?

Du har alltid krav på informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som virksomheten er kjent med. Det eneste unntaket er dersom informasjonen er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven.

Virksomheten i kan noen flere tilfeller avslå kravet om å gi informasjonen om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Dette er når informasjonskravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder, når kravet er åpenbart urimelig, eller når den etterspurte informasjonen gjelder personlige forhold eller forretningshemmeligheter.

Dersom du får avslag på et informasjonskrav, skal virksomheten informere deg om det rettslige grunnlaget for avslaget, adgangen og fristen for å kreve nærmere begrunnelse for avslaget og om Forbrukertilsynet som tilsyns- og veiledningsorgan. Når du får et avslag, kan du nemlig kreve å få en nærmere begrunnelse for avslaget fra virksomheten, så lenge du ber om dette innen tre uker fra du mottok avslaget.

e. Når kan du klage til Forbrukertilsynet på potensielle brudd på informasjonsplikten?

Du kan klage til Forbrukertilsynet dersom du mener virksomheten ikke oppfyller sin informasjonsplikt etter åpenhetsloven, for eksempel på grunn av manglende svar innen fristen, avslag på informasjonskravet eller at svaret ikke er dekkende nok.

Du finner Forbrukertilsynets klageskjema her.

f. Hvordan kan Forbrukertilsynet sanksjonere brudd på informasjonsplikten?

Ved brudd på informasjonsplikten kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, fatte vedtak, eller nedlegge forbud og gi påbud for å sikre at lovens plikter overholdes. Dette kan kombineres med tvangsmulkt. Ved gjentatte overtredelser av informasjonsplikten, kan Forbrukertilsynet også fatte vedtak om overtredelsesgebyrer.