Før juleferien starter, har EU arbeidet for å få landet viktige regler med klare menneskerettslige sider. Disse vil også få betydning for norsk lov.
EUs lovgivningsorganer – Europaparlamentet, EU-kommisjonen og EU-rådet – har den siste tiden samlet seg for å finne lovtekster de tre partene kan enes om for kunstig intelligens og selskapers menneskerettsansvar.
Du kan lese mer om lovgivningsprosessen i EU her.
De tre partene har nå inngått en foreløpig avtale (provisional agreement) om lovtekstene. Neste steg er disse må vedtas av EU-parlamentet og EU-rådet for at det formelt blir lov. Deretter vil det ta en tid før lovene trår i kraft, slik at det fortsatt vil ta en stund før reglene blir rettslig bindende. Men allerede i dag bør stater, selskaper og andre innrette seg med tanke på reglene som kommer.
EUs forordning om kunstig intelligens
Den første er EUs forordning om kunstig intelligens (Artificial Intelligence Act). Dette er de første reglene for kunstig intelligens i verden, og kan dermed være med på å sette en global standard for regulering av kunstig intelligens gjennom den såkalt «Brussel-effekten». Formålet med forordningen er å sikre at menneskerettigheter, demokrati, rettsikkerhet og bærekraft beskyttes ved bruk av kunstig intelligens, slik at det kan stimulere innovasjon og brukes forsvarlig. Forordningen har en risikobasert tilnærming der jo større risiko den konkrete typen eller bruken av kunstig intelligens utgjør, desto strengere er reglene som regulerer den. For eksempel må personer eller grupper som utvikler systemer for bruk av kunstig intelligens som innebærer høy risiko, gjennomføre en utredning av hvilke konsekvenser dette kan ha for menneskerettighetene før systemet kan settes i verk.
Forslaget er formelt ikke kategorisert som EØS-relevant. Men det er i følge Europalov sannsynlig at den er EØS-relevant gjennom EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester).1Lovdata – Europalov: KI-forordningen om europeisk regelverk for kunstig intelligens Den norske regjeringen satte i august 2023 ned en arbeidsgruppe som skal vurdere behov for å regulere kunstig intelligens og lage en plan for gjennomføringen av EUs lov om kunstig intelligens i Norge. 2Ein tydeleg nasjonal politikk for kunstig intelligens – regjeringen.no.
Du kan lese mer om EUs forordning om kunstig intelligens her.
EUs aktsomhetsdirektiv for selskaper
Den andre reguleringen med betydning for menneskerettigheter er EUs direktiv om virksomheters aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft (Corporate Sustainability Due Diligence Act). Formålet med direktivet er å stille krav til hvordan større selskaper håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø. Loven bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og har likhetstrekk med den norske åpenhetsloven.
EUs aktsomhetsdirektiv er kategorisert som EØS-relevant. I forarbeidene til åpenhetsloven ble det presisert at «departementet legger opp til en evaluering av loven etter en tid», også i lys av dette direktivet, som hvis vedtatt vil «medføre behov for endringer i norsk rett».3Prop.150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.3. Ettersom forslaget på flere punkter er mer omfattende enn åpenhetsloven, er det grunn til å tro at åpenhetsloven vil måtte endres. Et eksempel er at virksomheters påvirkning på miljø og klima omfattes også der det ikke resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.
Du kan lese mer om EUs aktsomhetsdirektiv for selskaper her.