Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør i NIM, og Vidar Strømme, fagdirektør i NIM. Opprinnelig publisert i Morgenbladet 3.mars 2023.
De samiske aksjonene reiser et nytt juridisk spørsmål fordi det knytter seg til en rettskraftig dom, skriver Adele Mestad og Vidar Strømme.
«Dere har nu sperret anleggsveien her oppe i Stilla og dermed hindret lovlig virksomhet. Og jeg vil henstille til dere alle å forlate veitraseen slik at lovlig virksomhet kan fortsette. Hvis man ikke etterkommer dette pålegget, så har dere også da begått en straffbar handling»
Denne beskjeden ga politiet til demonstranter under Alta-aksjonen for mer enn 40 år siden. Demonstrantene etterkom ikke pålegget. De ble båret bort, noen ble pågrepet og bøter ble gitt. Politiloven bestemmer at det er straffbart å ikke etterkomme politiets pålegg, og det gjorde de altså ikke.
Har vern
Sivil ulydighet er igjen blitt høyaktuelt gjennom demonstrasjoner mot vindturbiner i regjeringskvartalet. På onsdag spurte politiet disse demonstrantene, før de ga omtrent samme beskjed, om det var noen som ikke snakket norsk. «Ikke jeg», sa Greta Thunberg, før hun ble båret bort.
Paradoksalt nok er det ikke slik at alle brudd på forbud eller påbud er ulovlige. Selv om handlinger er forbudt etter en bestemmelse, kan andre rettsprinsipper innebære at det er lov likevel. Ved demonstrasjoner er det ytringsfriheten og demonstrasjonsfriheten som kan medføre en slik korrigering. Ytringsfriheten er vernet i Grunnloven § 100, og i § 101 er det gitt et vern av «fredelige forsamlinger og demonstrasjoner». Tilsvarende vern står i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Det er bare «fredelige» demonstrasjoner som er vernet. Både ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet er forutsetninger for vårt demokrati, og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har uttalt at inngrep kan «do a disservice to democracy and often even endanger it». Demokrati forutsetter toleranse, også overfor regelbrudd – om man ikke går for langt.
Hvis et lovhjemlet forbud eller påbud griper inn i demonstrasjonsfriheten, kan dette bare håndheves hvis inngrepet er forholdsmessig. Det må være «nødvendig i et demokratisk samfunn» som det står i EMK. Om et inngrep er forholdsmessig avhenger dels av hva demonstrantene blir utsatt for. Å bli bedt om å forlate et sted er et nokså forsiktig inngrep. Om man i tillegg flyttes med makt eller pågripes, er inngrepet større, og enda større om man også ilegges straff. Inngrepene vurderes samlet, og myndighetene må derfor tenke gjennom totalbelastningen.
Et forholdsmessig inngrep må være egnet til å ivareta formålet. Selv om politiet kan be demonstranter om å flytte seg av akutte sikkerhetshensyn, er det ikke gitt at dette kan forsvare ilegging av bot når situasjonen er avklart.
Eksempel I: Litauiske bønder
I 2015 behandlet EMD en sak om en gruppe litauiske bønder (Kudrevičius m.fl.) som hadde aksjonert ved å stoppe trafikken i flere hovedgater i Vilnius. De ble straffet for regelbrudd, for ikke å ha etterkommet pålegg og for å ha skapt problemer i trafikken. Men det var like fullt en «fredelig demonstrasjon» ifølge EMD. Når det var tilfelle, uttalte EMD at det krevde gode grunner («particular justification») for å gripe inn. Saken er et eksempel på at dette kravet var oppfylt, og EMD aksepterte at bøndene var blitt straffet.
Domstolen la til grunn at samfunnet må utvise en viss toleranse («degree of tolerance», også når demonstranter bryter regler og pålegg. I den konkrete saken ble det lagt vekt på hvilke offentlige interesser som ble rammet, at demonstrasjonen medførte risiko, og at den ikke var varslet på forhånd. Man har ikke plikt til å varsle på forhånd, men dette kan ha betydning hvis et varsel kan avhjelpe fare eller ulemper. Dessuten la domstolen vekt på at demonstrasjonen rammet andre enn de som demonstrantenes misnøye rettet seg mot. Problemene som ble skapt var heller ikke sideeffekter av en mer målrettet aksjon, slik som hvor en demonstrasjonsmarsj med nødvendighet medfører visse ulemper.
Eksempel II: Rumenske aktivister
I 2022 kom EMD til motsatt resultat i en annen sak. Demonstranter i Romania (Bumbeș m.fl.) kunne ikke straffes for å ha lenket seg til et gjerde ved regjeringens parkeringsplass, for å protestere mot regjeringens tillatelse til gruvedrift. Også disse nektet å forlate stedet, slik at både demonstranter og gjerde til slutt ble fraktet bort. Gjerdet ble skadet, men mest av politiet. Heller ikke her var demonstrasjonen varslet, men den var spontan, lite omfattende og uten farlige konsekvenser. EMD konstaterte at staten hadde krenket demonstrasjonsfriheten ved å gi bøter.
Demonstrasjonens form kan også ha betydning. EMD aksepterte i saken Handzhiyski en politisk protest i form av «utkledning» av en statue av en kjent bulgarsk kommunist med nisselue og nissesekk. Dette var å anse som en politisk og satirisk ytring, og kunne ikke straffes.
Eksempel III: Extinction Rebellion
Fra hjemlige forhold er Høyesteretts dom om Extinction Rebellion fra 2022 sentral. Extinction Rebellion hadde sperret Ring 1 i Oslo, med store trafikkproblemer som resultat. Demonstrasjonen kunne medføre fare for liv og helse, mente man, og Høyesteretts begrunnelse ligner på EMDs avgjørelse om bøndene i Litauen. Høyesterett aksepterte at bøter ble ilagt.
Denne saken kan så sammenlignes med en annen sak om Extinction Rebellion, hvor demonstrantene ble frifunnet i tingretten. Også her hadde demonstrantene hindret trafikken, og nektet å etterkomme politiets ordre. Demonstrantene gikk tre i bredden, med ski, på tørr asfalt i en Oslo-gate. De ble båret inn i politibilen og ilagt bot. Dette var ikke «nødvendig i et demokratisk samfunn», mente retten, og demonstrantene ble frifunnet.
Dessuten avgjør Høyesterett i disse dager en tredje rettssak om Extinction Rebellion. Saken gjelder en demonstrant som ikke etterkom pålegg fra politiet om å fjerne seg under en aksjon i Helse- og omsorgsdepartementet. Saken kan minne om det som samtidig foregikk i Akersgata denne uken, utenfor Høyesterett. Der ble Fosen-demonstranter båret bort fra departementene de ikke ville fjerne seg fra. Det var uvanlig kort vei fra Jussens høyborg til gatas realiteter.
Nytt argument
Kanskje havner også noen av denne ukens demonstranter etter hvert som saker innenfor Høyesteretts vegger. I så fall vil de få testet ut et argument som savnes i de andre sakene; at demonstrasjonen knytter seg til gjennomføring av en rettskraftig dom – nemlig Høyesteretts egen dom i Fosen-saken, som slår fast at reineierne på Fosen sine menneskerettigheter er krenket.