Å stemme i frie og hemmelige valg er en menneskerettighet - Norges institusjon for menneskerettigheter

I dag og i løpet av de siste ukene har millioner av nordmenn gått til valgurnene for å stemme på hvem som skal styre kommunene og fylkene våre. Stemmeretten er en sentral menneskerettighet. Her er det du trenger å vite om valg og menneskerettigheter.

Hvem har rett til å stemme?

I dag har alle norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av året og som er, eller har vært, registrert bosatt i Norge, rett til å stemme både i kommune- og stortingsvalg. Også hvis du for eksempel soner en fengselsstraff, har du stemmerett. Statsborgere i andre nordiske land som er eller fyller 18 år innen utgangen av året, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni valgåret, har stemmerett ved kommunevalg. Øvrige utenlandske statsborgere må ha vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.¹

Dermed er det flere som har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg, hvor det kun er norske statsborgere som har stemmerett.

Til tross for at stemmeretten gjelder alle over 18 år i dag, er det likevel viktig å huske på at det ikke alltid har vært slik.

Stemmerett i Norge i et historisk perspektiv

1814: Menn over 25 år med eiendom eller formue får stemmerett
Riksforsamlingen på Eidsvoll ga stemmerett til embetsmenn, kjøpmenn og gårdbrukere.
1821: Rettighetsmenn i Finnmark får stemmerett
Innbyggere i Finnmark som ikke eide jord, men likevel betalte skatt til staten, får stemmerett.
1884: Utvidet stemmerett for menn
Menn som har inntekt over et visst nivå og betaler skatt til staten kan nå delta i valg.
1898: Alle menn får stemmerett
Kravet om skatt og inntekt blir fjernet, men samtidig innføres en bestemmelse om at man ikke får stemme dersom man har fått fattighjelp.
1907: De første kvinnene får stemmerett
Kvinner som har inntekt over et visst nivå og betaler skatt til staten kan nå delta i stortingsvalg.
1913: Alle kvinner får stemmerett
Etter flere tiår med kamp får kvinner stemmerett på lik linje med menn.
1919: Fattige fratas ikke lenger stemmeretten
Kvinner og menn som mottar fattighjelp får stemmerett på lik linje med andre borgere.

Kilde: Stortinget.

Det juridiske bakteppet for stemmeretten – Grunnloven og internasjonale konvensjoner

Grunnloven gir rett til frie og hemmelige valg i Norge. Styreformen i Norge er demokrati, og Grunnloven § 49 første ledd første punktum sier at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Bestemmelsen sier videre at «Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg». Dette gjelder både for stortings- og kommunevalg, hvor valg til sistnevnte er indirekte forankret i Grunnloven § 49 andre ledd første punktum: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer».

Det er ikke bare Grunnloven som gir rett til frie og hemmelige valg i Norge. Også internasjonale konvensjoner fastsetter retten til å stemme. I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som de sentrale menneskerettskonvensjonene springer ut fra, står det i artikkel 21 at «enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter» og at «folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet». Folkets vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett, og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte. Det samme følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 25, som er inkorporert i menneskerettsloven og bindende for Norge.

Også Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven, og gir demokratiske rettigheter til borgerne. I protokoll 1 artikkel 3 heter det at statene skal «holde frie valg med rimelige mellomrom ved hemmelig avstemning, under forhold som sikrer at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamling». Både SP og EMK er veiledende ved tolkningen av Grunnloven § 49 første ledd første punktum, som sier at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.»²

Av Grunnloven, Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser og retningslinjene fra Veneziakommisjonen kan følgende prinsipper for valgsystemet settes opp:

Valget skal være fritt
Valget skal være hemmelig
Valget skal være direkte
Stemmeretten skal være allmenn og lik
Valg skal avholdes med jevne mellomrom
Alle med stemmerett skal ha mulighet til å stemme
Alle med stemmerett skal kunne velges
Hver stemme skal ha lik vekt
Valgordningen skal sikre geografisk representasjon

Menneskerettslige forutsetninger for stemmerett og politisk deltakelse

For at stemmeretten skal være reell og effektiv, er det viktig at en del andre menneskerettslige forutsetninger er på plass. Menneskerettigheter deles ofte i to kategorier: sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Stemmerett, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet omtales som politiske rettigheter. Disse er essensielle i et demokrati, hvor også pressefrihet er sentralt. Også de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er viktige ved valg, ved at de danner bakteppet for at befolkningen i praksis skal ha mulighet til å delta i demokratiet. Lever du under forhold som medfører mangel på kapasitet til å kjempe for din sak, for eksempel på grunn av dårlig helse eller sult, eller ikke kan lese eller skrive, kan det være vanskelig å ta del i demokratiet.³

Til tross for at alle mennesker etter norsk lov har lik stemmerett, er det flere grupper i samfunnet som kan møte utfordringer når det kommer til politisk deltakelse.

Valgdeltakelse er en rettighet som følger av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 29, og Norge er forpliktet til å tilrettelegge for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha mulighet til å bruke stemmeretten sin og delta politisk på lik linje med andre funksjonsfriske. Flere personer NIM var i kontakt med i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten «Funksjonshemmedes ytringsfrihet – åtte utfordringer», fortalte imidlertid om utfordringer knyttet til politisk deltakelse. Ved valg ble særlig tilgjengelighetsutfordringer, trange valgbåser, lite informasjon om hvordan man kan avgi stemme hjemmefra, varierende grad av punktskrift på stemmesedler og mangel på ledelinjer trukket frem som mulige hindre for å utøve stemmeretten.⁴

Det er også utfordringer for visse grupper å i det hele tatt være politisk aktive. Dette påvirker stemmeretten ved at de en kan stemme på og mangfoldet blant dem, snevres inn.

Flere studier viser for eksempel at det er en høyere andel kvinner som har vært utsatt for hatefulle ytringer i sosiale medier, sammenlignet med menn.⁵ Ifølge undersøkelser fra Amnesty har to av tre kvinnelige politikere opplevd netthets.⁶ Også menn utsettes for netthets, men de fleste kommentarene handler om politiske holdninger, mens kvinner derimot opplever langt mer hets på grunnlag av kjønn.⁷ Særlig kvinner oppgir at den negative tonen i samfunnsdebatter i sosiale medier har en avskrekkende effekt på deres deltakelse i den offentlige debatten. Dersom enkelte grupper i samfunnet blir systematisk mer utsatt for hatefulle ytringer eller trusler enn andre, kan dette i sin ytterste konsekvens ha en negativ innvirkning på politikernes opplevde ytringsfrihet, og dermed også utgjøre et demokratisk problem.⁸

Tall fra andre land – hvordan står det til med demokratiet ute i verden?

The Economist undersøker hvert år den globale tilstanden for demokrati. Ifølge The Economist Intelligence Unit sin demokratiindeks for 2022 lever nesten halvparten av verdens befolkning i en form for demokrati (45.3 %), mens mer enn en tredjedel lever under autoritært styre (36.9 %).⁹ Indeksen tar utgangspunkt i fem kategorier: valgprosesser og pluralisme, hvordan regjeringen fungerer, politisk deltakelse, politisk kultur og sivile rettigheter. Basert på poeng gitt på bakgrunn av et bredt spekter av indikatorer innenfor disse kategoriene, blir hvert land klassifisert som et av fire typer av regimer: fullt demokrati, mangelfullt demokrati, hybridregime eller autoritært regime.

De utviklede landene i Vest-Europa dominerer blant verdens fulle demokratier. Mangelfulle demokratier er konsentrert i regioner under utvikling, som Øst-Europa, Asia, Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara. Hybride og autoritære regimer er konsentrert i Afrika sør for Sahara, Midtøsten og Nord-Afrika, men utgjør også halvparten av landene i Asia og Australasia, Latin-Amerika og Karibia.

OECD-landenes overvekt blant dem som er rangert som fulle demokratier antyder at nivået på økonomisk utvikling kan ha stor betydning for demokratisk utvikling. Andre viktige faktorer som er med på å bestemme kvaliteten på demokrati er om staten er en historisk uavhengig stat, statens utvikling og kvaliteten på statlige institusjoner.¹⁰ På verdensbasis er det for eksempel fremdeles et stykke igjen til nasjonale lover sikrer kvinner, og de som definerer seg som kvinner, like rettigheter som menn. Økonomi, utdanning og helse påvirker ikke bare kvinners mulighet til å delta i politikk og samfunnsliv, men også minoritetsgrupper og mennesker med funksjonsnedsettelser. I verdens lovgivende forsamlinger er for eksempel kun 25 % av representantene kvinner, og kun 10 land hadde kvinnelig statsoverhode i 2021.¹¹

Norden topper demokratiindeksen ved å være blant de seks mest demokratiske landene i 2022, med Norge på førsteplass. Indeksen gir Norge stor uttelling for nettopp demokratiske valgprosesser og pluralisme, politisk kultur og politisk deltakelse. Selv om demokratiet og stemmeretten står sterkt i Norge i dag, må vi ikke ta det for gitt – stemmeretten slik vi kjenner den i dag er et resultat av mange år med likestillingskamp. Husk derfor å bruke stemmeretten din!