Russlands invasjon av Ukraina har allerede ført til omfattende tap av sivile liv. Eksakte tall finnes ikke, men FNs høykommissær for menneskerettigheter melder om 136 sivile dødsfall siden invasjonen startet. Av disse var 13 barn. Situasjonen er uoversiktlig, og det er trolig store mørketall.
Væpnet konflikt er av de aller største truslene mot menneskerettighetene. Retten til liv og retten til å ikke utsettes for tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling er særlig under press. Barn, personer med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper er spesielt utsatt.
Midlertidig forføyning fra EMD
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avsa i går en avgjørelse mot Russland, en såkalt midlertidig forføyning. En midlertidig forføyning er en rask og midlertidig avgjørelse i et omstridt rettsforhold. EMD ber i forføyningen om at Russland avstår fra militære angrep på sivile og sivile mål, inkludert boliger, utrykningskjøretøy, skoler og sykehus. De ber også om at Russland umiddelbart ivaretar sikkerheten til medisinske institusjoner, utrykningskjøretøy og personell i områder under angrep av russiske tropper. EMD understreker at invasjonen innebærer en reell og vedvarende risiko for alvorlige brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, spesielt retten til liv, forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, og retten til privatliv. Russiske myndigheter bes om å gi domstolen tilbakemelding på tiltak de iverksetter for å beskytte konvensjonsrettighetene så snart som mulig.
Klager til domstolene i Haag
Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen (ICJ) har mottatt en klage med en begjæring om midlertidig forføyning fra Ukraina. ICJ er en domstol opprettet i medhold av FN-pakten i 1945, og har sete i Haag.
Ukraina innleder begjæringen med å tilbakevise at Russlands begrunnelse for invasjonen, som var at det skal ha foregått folkemord i områdene Luhansk og Donetsk. Ukraina fremholder videre at Russland planlegger folkemord i Ukraina, og at de bevisst dreper og påfører alvorlig skade på ukrainere i strid med folkemordkonvensjonens artikkel 2. De ber derfor om at ICJ tar begjæringen til følge for å forhindre uopprettelig skade og for å unngå en forverring av konflikten. ICJ skal avholde høringer i saken den 7. og 8. mars, som kan følges på domstolens nettsider.
Nettsidene til Den internasjonale domstolen i Haag.
Den Internasjonale straffedomstolen
Også den Internasjonale straffedomstolen (ICC) har mottatt en begjæring i Ukraina-konflikten. ICC ble etablert i medhold av Roma-vedtektene i 2002 for å straffeforfølge mennesker for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Også ICC har sete i Haag. Flere land, inkludert Norge, sendte en begjæring til ICC hvor de ber om at det iverksettes etterforskning av om det har forekommet krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Ukraina fra 2013 og fremover.
I en pressemelding har aktor i ICC uttalt at det er rimelig grunn til å tro at rettsstridige handlinger som kan behandles av ICC har funnet sted i Ukraina, og at det derfor innledes etterforsking. Ukraina har ikke ratifisert Roma-vedtektene, men har valgt å akseptere domstolens jurisdiksjon hva gjelder krigsforbrytelser, forbrytelser mot neneskeheten og folkemord. Ukraina har ikke gitt domstolen jurisdiksjon i forhold til aggresjonsforbrytelsen, som ble lagt til i ICC-statuttene i 2018.
Les pressemeldingen fra aktor i ICC her.
NIMs arbeid vedrørende Ukraina-konflikten
NIM følger situasjonen nøye, og har gjennom det europeiske nettverket for menneskerettsinstitusjoner (ENNHRI) sendt et brev til Ukrainas parlamentariske ombudsmann for menneskerettigheter.
Onsdag 2. mars publiserte ENNHRI også en uttalelse som oppfordrer til umiddelbar stans i det væpnede angrepet på Ukraina, og til å implementere den midlertidige forføyningen fra EMD. ENNHRI er bekymret for sikkerheten til den Ukrainske parlamentariske ombudsmannen, de ansatte, og alle individer berørt av konflikten. ENNHRI ber om at alle Europarådets medlemsstater utviser solidaritet med Ukraina og yter humanitær bistand, gir en trygg havn for flyktninger, og samarbeider med europeiske menneskerettsinstitusjoner i arbeidet.
Uttalelsen fra ENNHRI kan leses her.
NIM støtter uttalelsen og vil igjen uttrykke vår solidaritet med Ukrainas parlamentariske ombudsmann og det ukrainske folk.