I en ny rapport etterlyser NIM tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat mot samer og de nasjonale minoritetene, samt et betydelig kunnskapsløft om de samme gruppene.
NIM lanserer denne uken rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge», hvor NIM presenterer funn fra en omfattende spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter.
Undersøkelsen viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, at de har lært lite om flere av gruppene i skolen, og at de har negative holdninger til disse gruppene. I tillegg ser vi at en betydelig andel har observert hatprat mot jøder, samer, romer og romani/tatere de siste 12 månedene, og at hatprat mot samer øker jo lenger nord man kommer i Norge. Forskning tyder på at hatprat kan ha både direkte skadevirkninger for dem som utsettes for det, samt indirekte konsekvenser for dem som observerer den og for samfunnet generelt.
Dette er et samfunnsproblem som krever felles innsats og flere ulike tiltak. Det følger av menneskerettighetene at statene har en forpliktelse til ikke bare å forby diskriminering og hatprat, men også til å iverksette effektive tiltak for å forebygge og bekjempe fordommer som bidrar til disse problemene. Rapporten er utarbeidet med sikte på å forbedre kunnskapsgrunnlaget for å utvikle og forbedre tiltak på dette området, sier seniorrådgiver Peter Dawson, som har utarbeidet rapporten.
Undersøkelsen viser at hatprat observeres oftest mot jøder, samer, romer og romani/tatere. Hatprat mot samer er vanligst i Midt- og Nord-Norge. Undersøkelsen viser at særlig romer og romani/tatere er gjenstand for mer negative holdninger i befolkningen enn det som gjelder for de andre gruppene.
Vi håper at denne rapporten vil bidra til å løfte befolkningens kunnskap om samer og nasjonale minoriteter og beskytte disse gruppene mot diskriminering og hatprat. Dette er alles ansvar, på alle samfunnsnivå, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
På bakgrunn av det som har kommet fram i rapporten fremmer NIM fem anbefalinger for videre arbeid. Disse anbefalingene rettes mot både stat og kommuner, samt andre offentlige organer som har en sentral rolle i kunnskapsoppbygning og i bekjempelse av hets/hatprat.
Vi anbefaler handlingsplaner mot hatprat/hets overfor disse gruppene. I tillegg mener vi at det er behov for et nasjonalt kompetanseløft, sier Mestad.
Hun viser til at ni av ti i befolkningen over 18 år oppgir at de lærte lite eller ingenting om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen, mens halvparten oppgir det samme om samer og en tredjedel oppgir det samme om jøder. Mestad peker også på at det er behov for lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets, samt at alle politidistrikter samler inn og publiserer statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter.
Les rapporten her: