I 1993 erklærte FNs generalforsamling at 3. mai skulle være Pressefrihetsdagen, og i år det 29. gang dagen markeres rundt om i verden. Norge er blant landene som har størst grunn til å feire, siden vi nok en gang troner på toppen av verdens pressefrihetsindeks.
Men poenget med dagen er ikke at man skal feire. Grunnen til at vi har en pressefrihetsdag er at den skal gi myndigheter, journalister og andre en mulighet til å diskutere utfordringer for pressefriheten, og hva som kan gjøres for å styrke den.
Journalistenes ytringsfrihet eller pressefriheten er en sentral del av ytringsfriheten, og er beskyttet av Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19. Pressen spiller viktige samfunnsroller som offentlig vaktbikkje, informasjonskanal og tilrettelegger for en åpen og opplyst offentlig samtale. Pressefriheten er en sentral del av ytringsfriheten, og avgjørende for at vi andre kan bruke vår ytringsfrihet.
I år arrangerer UNESCO og Uruguay en global konferanse om «Journalistikk under digital beleiring». I rapporten «Threats that Silence» omtales 400 drap på journalister mellom 2016 og 2020. Selv om dette faktisk er en liten nedgang i forhold til tidligere år, øker forskjellige former vold, angrep og fengsling av journalister. Rapporten beskriver også hvordan digitale trusler mot pressefriheten øker.
Vil du vite mer om pressefrihet? Lytt til episode fem av NIMs podkast «Ytringsfrihet i 100 & 10»: