Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge blant annet gjennom rådgivning til norske myndigheter. NIM har utarbeidet en utredning til Olje- og energidepartementet (OED) med en rettslig vurdering av oppfølgingen av Høyesteretts dom av 2. desember 2020 (HR-2020-2472-P), den såkalte klimadommen. Saken gjaldt gyldigheten av ti utvinningstillatelser. Søksmålet førte ikke frem. Høyesterett legger der til grunn at det er en høy terskel for at domstolene skal kunne tilsidesette denne typen stortingsvedtak etter Grunnlovens § 112.
NIMs utredning knytter seg imidlertid til forvaltningens plikter etter Grunnloven, hvor grunnlovsvernet gjelder fullt ut.
I klimasaken uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. NIM konkluderer med at denne terskelen går når de territorielle og eksporterte forbrenningsutslipp som en godkjenning vil gi opphav til, ikke er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5°C. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM legger derfor til grunn at i den grad slike utredninger ikke er foretatt i samsvar med de saksbehandlingskrav som følger av Grunnloven, bør slike saker behandles på nytt. I etterkant av vår utredning har regjeringen i dag opplyst at tilleggsmeldingen til Energimeldingen vil inneholde krav om vurdering av klimavirkningene opp mot Paris-avtalens mål ved alle planer for utbygging og drift (PUD).
NIM har ikke mandat til å behandle enkeltsaker, og har ikke tatt konkret stilling til grunnlovsmessigheten av enkelte søknader eller petroleumspolitikken generelt.